Vårtur på ønskelisten: Helen Fredholm sin cottage garden

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

I går sådde jeg enda flere planter. Lilla paprika og habanero. Frøene er egentlig gamle, de har jeg fått fra en venninne og kjøpt på salg. De andre paprikaene jeg sådde for en stund siden lar vente på seg. Blodbegerfrøene rører seg ikke. Ute står all vintersådden og bare venter. Det jo helt umulig å ikke tenke på vår og drømme om vakre hageopplevelser. 

I år ønsker meg en hagevandring. Å se en hage som kan gi meg påfyll av ideer og inspirasjon. 

cottage-garden-helen-fredholm
Tenk å slappe av her med en kopp te.

Og da har jeg veldig lyst til å besøke Helen Fredholm sin cottage garden på Toten. Jeg har faktisk allerede avtalt med en venninne om at vi skal dra sammen til våren. Jeg tenker at cottage hage stilen passer meg så godt. Helen Fredholm har en tilnærming til hage som er ganske «hands-off», og hvor mye handler det om å lage gode betingelser for plantene og ellers se hva som overlever og klarer seg. Det liker jeg så godt. Nå har jeg riktignok brukt mye tid på hagen, men håpet er jo at prydhagen skal bli mer selvgående, og ikke nødvendigvis perfekt. 

I denne episoden av Hagespiren Podcast kan du bli kjent med Helen Fredholm og cottage garden filosofien. 

Moen i tåka

Lagt ut den av Anna2 kommentarer

Tåka fra kjøkkenvinduet.

I går prøvde jeg å ta bilder av det vakre vinterlandskapet, da jeg tok bussen over Sollihøgda. Ofte tenker jeg hvor koselig man kunne ha bodd andre steder langs pendlerveien min. Nærmere Nordmarka eller Tyrifjorden. Men samtidig har jeg blitt så glad i stedet hvor vi bor, lille Moen.

Og i dag, da jeg skulle levere I i barnehagen, hadde tåken lagt seg over dalen og de høye trærne ved barnehagens uteplass stod majestetisk mot den rosa soloppgangen. Det er så mange slike øyeblikk her, uforglemmelige solnedganger og soloppganger som jeg aldri ser andre steder. Og fremover får vi nok flere av disse vakre morgenene. For nå går det faktisk mot vår.

Januartanker

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Vi fikk en utrolig trist avslutning på helga. Det var nemlig en fugl som satte seg fast i bunnen av pipa vår søndag kveld. Da vi var på vei til å åpne luka til soten, klarte vi å skremme den slik at den fløy i motsatt retning og rett inn i ovnen. Den lille kroppen full av fjær tok selvfølgelig fyr og datt ned i glødende aske. Jeg prøvde å se for meg tusen scenarioer for hvordan vi kunne redde den der og da, men det hele gikk så fort og tenkte at jeg bare kom til å gjøre vondt verre hvis jeg prøvde å holde den i livet. Stakkars venn. Jeg gråt og gråt og B holdt rundt meg. Vi satt oss i sofaen og tenkte på hvor mye vi skulle ha ønsket at den fikk leve videre.

Det verste var jo at jeg trodde vi kom til å redde den. Slik som vi gjorde med den lille fuglen som deiset inn i stuevinduet vårt i sommer. Den datt ned på verandaen og vi plukket den opp og la den i en boks sammen med litt vann og frø, og satte den på gjesterommet. Dagen etter skvatt den litt til da jeg kom inn på rommet. Og i løpet av dagen var den fløyet ut.

Noen ganger kan man redde noen. Men andre ganger gir ikke situasjonen noe rom for det, uansett hvor gode intensjoner man har. En god kollega av meg har en datter som nylig mistet barnet midt i svangerskapet. Og i dag er det faktisk 14 år siden jeg selv mistet pappa til en sjelden sykdom. Livet kan være så urolig skjørt, og det gjentar vi hele tiden. Men det betyr er at når man først konfronteres med døden, så blir livet så tett på oss, og ønske om å leve det og at andre skal få leve det så sterkt. Og selv om intensjonen og livslysten likevel ikke er nok i mange tilfeller, så er den impulsen og den empatien man føler, noe vakkert likevel.

Fine ting om dagen

Lagt ut den av Anna2 kommentarer

I disse dager våkner vi til helt nydelige soloppganger dersom været er fint, og om vi står opp sent nok. På mandag klarte jeg å låse meg ute, og forsinke kjæresten som var på vei til seminar og måtte hoppe ut av bussen for å gi meg nøkkelen. Men siden jeg endte opp med å kjøre han fikk vi nyte en skikkelig fin vinterutsikt over Sollihøgda, med skog som var tjukt kledd med snø og klar blå himmel i bakgrunnen.

I dag har jeg vintersådd omtrent 14 forskjellige frø-slag med blomster, stauder og grønnsaker. Nå står plastboksene inntil garasjeveggen og der skal de få stå til våren kommer. Når de setter i gang spiringen blir de samtidig herda, og da kan jeg lett plante de ut i bedene hvor de skal bo i sommer. Gjett om det skal bli aktivitet i hagen til våren!

Denne teen burde ha «verdens beste» i navnet sitt. Frokost-te fra Black Cat er en deilig chai te som jeg har begynt å drikke hver morgen i stedet for kaffe. En veldig verdig erstatning for morgenkaffen, synes i hvert fall jeg.

Den diktboka som jeg kjøpte på Tronsmo heter «Poems of Healing», men mange av diktene går inn på det å være veldig nære døden. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke forventet det, men det gir jo fullstendig mening slike opplevelser skulle være en del av det. Diktet til Mary Jo Salter viser hvordan helbredelsen kan være noe allestedsnærværende, noe som er del av alle livets prosesser og har mange fasetter. Ta en kikk på teksten.