• Fjorårets fine – del 2

    Her kommer fjorårets øyeblikk fra min Nikon FG-801 og Pentax1000. Men egentlig mest observasjoner om året som har vært.

    2024 ble det rolige året hvor jeg egentlig gikk rundt og forventet stor begivenheter. Det var ingen corona-tilbakefall, ingen stor flom som gjorde meg søvnløs. Jeg prøve å selge tjenestene mine inn hos flere potensielle oppdragsgivere, oppdaterte portføljen min og skrev flere titalls med tilbud, føltes det ut som. Det ble ingen nye kunder. Og heller ingen nye kriser som påvirket oss direkte.

    Fra Isak sin bursdag

    I 2020 var Isak fortsatt i magen min, og ingen visste hva dette nye farlige viruset var. I 2022 byttet han barnehage til dagmamma da vi flyttet, og jeg sjonglerte deltidsoppdrag og barnepass. I 2023 kom det en stor flom som ga meg mange våkenetter og som gjorde at vi for sikkerhets skyld bestemte oss for å spørre om å overnattet hos venner, fordi de bor i et mindre flomutsatt område. Men i 2024 var jeg fortsatt ofte anspent og stresset uten å vite helt hvorfor.

    Georginer fra hagen

    Skyene over hagen om sommeren.

    En fin dag i juni
    Sommerdietten.
    Stua i sommersol.

    Etter et par år med slike unntakstilstander har jeg blitt vant til den sosiale tomheten og min intense hang-up på beredskap. Jobb og venner har vært viktige, selvsagt, men det viktigste har vært familien og, faktisk kjøkkenhagen: Å ha plassen, kunnskapen og erfaringen til å skalere opp matproduksjon om en krise skulle inntreffe. Selv om jeg vet at jeg lurer meg selv litt, for alle vet jo at sånne små kjøkkenhager ikke er nok til å overleve av. Men, men. Poenget er å føle at man jobber i steg av å bli litt mindre sårbar og jeg føler meg på god vei mot det.

    Eukalyptusblomsten jeg fikk fra farmoren til Isak.

    B & I ved Røsholmstranda
    Høstbilde

    I 2024 fikk vi alle beredskapsbrosjyren i posten. På side nummer to var det et bilde av bygda mi. Coopen ved Riksvei 7 og veien jeg pleide å gå til skolen var fullstending oversvømt og ugjenkjennelig. Det satte et støkk i hjertet mitt, samtidig som en annen stemme i meg tenkte at dette får folk til å våkne opp.

    Fra årets planteboks med georginer.

    Som jeg også skrev i et tidligere innlegg så tror jeg nå at vi trenger større og oftere kriser, for at vi som samfunn skal endre oss i riktig retning . Men jeg observerer også utrolig mange løsningsorienterte og kreative mennesker, spesielt på sosiale medier, som deler alt fra søm til matkonservering.

    Alt det vi lærer kan vi dele med andre lokalt, og det gjør meg til syvende sist forsiktig optimistisk og håpefull. Håper bildene har vært til glede. Fjoråret var egentlig et utrolig vakkert år, også med mange rolige øyeblikk!


  • Fjorårets fine – del 1

    I fjor fikk jeg ikke tid til å lage en ordentlig oppsummering av året. Og det var synd, for det er skikkelig fint å ta et tilbakeblikk på alt som man har opplevd i løpet av et helt år! Jeg tror også at man husker ting bedre når man gjør det. Så da prøver jeg igjen i år.

    I 2024 har vi hatt det litt strammere økonomisk enn vanlig. For meg som er freelancer har oppdragene latt vente på seg, og selv om jeg jo har hatt ett oppdrag som har gjort at alt har gått rundt… sånn akkurat, så har det blitt mindre av alt i år. Men opplevelser og gode øyeblikk har det vært mange av likevel.

    Jeg har saumfart minnebrikken til Sonyen for å se hva jeg ikke har delt. Og det er faktisk en del. For eksempel: I januar tok Isak, franskmannen, farmor og jeg en tur over Steinsfjorden for å se på de flotte øyene rundt. Jeg ser for meg at det fort kan bli en tradisjon.

    Samme helgen var det nok Helligtrekongersdag, og da har franskmenn en tradisjon som ligner litt på vår tradisjon med mandel i grøten på lille juleaften. Da gjelder det å få en liten leke i mandelkaken (Galette de Rois) og den som finner leken blir den «lille kongen» og får farmors krone på hodet. Og det blir selvfølgelig alltid Isak! Farmor lager alltid så søte kroner!

    I februar begynte jeg for alvor å male igjen. Så minnebrikken begynner å bli full av alle de tingene jeg ønsket å gjøre om til små eller store malerier.

    Når påsken nærmet seg tok vi igjen turen til Røsholmstranda med en familie. Jeg tror den stranda må være et av de fineste stedene å tilbringe en varm sommerdag på, her hvor vi bor. Men på våren kan man oppdage andre spennende ting som man ellers ikke ser etter.

    Så kom mai og flotte klynger av tulipaner dukket opp i hagen. Noen av de ble mindre enn i 2023, noe som vil si at det hadde vokst store sideløker som jeg burde ha delt opp. Men nydelige var de likevel. Nå er løkene tatt opp, delt og lagt i jorda igjen. Pluss at jeg har plantet en del flere. Og da er det mye å glede seg til når våren kommer!

    Franskmannen foreslo at vi burde ta en liten photoshoot borte ved landskapsfirmaet her i områder. Utsikten over solnedgangene herfra er nydelig!

    Skyene er helt til å surfe på.

    Utover sommeren reiste vi på besøk til min barndomsvenninne som bor i Åndalsnes, og vi fikk besøk av gode venner fra Frankrike. Jeg tok med mitt nye Pentax K1000, men dessverre var det noe som gjorde at filmen ikke gikk rundt og det merket jeg først da jeg rullet tilbake filmen! Men her er noen øyeblikk fra mobilen.

    Mot slutten av sommeren tok jeg en tur til venninna mi som bor på en nydelig gård i dalen hvor vi begge har røtter. Faktisk så skal jeg få lov til å låne et stykke jord på nabogården, noen kilometer fra hennes gård og starte en egen kjøkkenhage der. Det blir gøy for da får vi sett hverandre mer, skravle litt oftere og kanskje hjelpe hverandre med små prosjekter.

    Sommeren ga oss flust av georginer hjemme i hagen vår. Resultatet ble mange nusselige buketter. Kanskje den fineste:

    Georgineboksen. Med georginer jeg kjøpt av andre hageglade mennesker på facebook. Det var mange overraskelser!

    Ett av mine hagemål i 2024 var å få så mange zinnia til å blomstre på samme tid at jeg kunne lage en bukett av de, og det klarte jeg!

    Så et bilde fra Isak sin bursdag i august. Det var nydelig men også folksomt, noe som er utmattende for en introvert person som meg. Men jeg bakte kake og fikk laget boller, salater og snacks. Alle virket fornøyde, Isak ikke minst.

    Engang i slutten av sensommeren tok vi oss en tur med en vennefamilie til en strand her i område hvor man kan finne fossiler.

    Det kommer flere bilder. Neste runde får jeg finne frem filmbildene mine. God helg til deg!

    Ett kommentar til “Fjorårets fine – del 1”
    1. Alle blomane! Og kvardagen, familie og venar, stearinlys og flott himmel, ser ut til å ha vore eit fint år trass ein litt trangare økonomi, kjekt at du vil dele litt av 2024 med oss 🙂 Sender ein sein sundagsklem!


  • 2025

    Hei igjen! Det er godt å være her igjen. Skal jeg ønske godt nytt år? Eller er det egentlig litt for sent? Kanskje jeg bør fortsette der jeg slapp forrige innlegg: jeg føler meg betraktelig mye bedre. Kanskje i takt med at dagene blir lysere og livet føles lettere. I tillegg kan jeg si at jeg går løs på året med en slags ny, nesten barnslig iver!

    Plutselig har jeg mange planer for hva jeg ønsker å oppleve og kanskje å få til. Jeg har til og med laget en liten bøtteliste for 2025:

    • å lese flere gode bøker (slå rekordern fra i fjor?)
    • å fullføre et lite syprosjekt
    • anlegge kjøkkenhagen på et lite småbruk hvor jeg får lov til å disponere hagen (stor!)
    • konservere noe av det jeg dyrker
    • hekle eller strikke en genser
    • ha 40-års bursdagsfeiring
    • lage kombucha
    • prøve surdeigsbakst (igjen)
    • gjøre mer yoga og gå turer
    • prøve en ny oppskrift hver måned
    • lage hjemmelaget pasta
    • lage polske piroger
    • strikke nisselue til Isak
    • strikke et lite plagg til babyen til ei venninne
    • male taket på badet
    • holde en visuell dagbok
    • starte familieråd

    Egentlig vet jeg at lengden på en slik liste ikke spiller noen rolle. Det som jo er viktig er jo å glede seg over aktivitetene i det man gjør de. Tilstedeværelsen. Derfor skal jeg tenke at det ikke er så farlig om jeg ikke får sjekket av så mange ting i år. Men det hadde vært artig å få til noe. Spesielt fordi jeg legger merke til at alle de tingene jeg vil gjøre, de forsvinner ikke bare ut av hodet mitt med tiden. De går heller gjerne på repeat i hodet mitt helt til jeg har fått gjort de, eller i det minste har prøvd de ut.

    Å anlegge en ny kjøkkenhage på et lånt stykke jord, blir årets desidert største oppgave. Her planlegger jeg frukt, bær og plantekasser med permakultur, altså grønnsaker som kommer opp hvert år som stauder. Jeg har allerede bestilt busker og trær og nå er jeg spent på om jeg får plass til alt og om jeg klarer å lage en smart plan, med den erfaringen jeg har.

    Jeg gleder meg til lange dager, bli varm av fysisk aktivitet, holde på med graving i mange timer, helt til magen roper av sult. Å bli sterkere og klarere i hodet etter en dag på gården. Det kommer til å bli så fint.

    Og det å være ute, med sola i ansiktet. Det gleder jeg meg aller mest til akkurat nå.

    Kjøkkenhagen 2024. Nikon F-801, Lomography 400


  • Blues

    » Pain reaches the heart with electrical speed, but truth moves to the heart as slowly as a glacier…»

    Barbara Kingsolver, Animal Dreams

    Bilde ble tatt med mitt Nikon filmkamera i våres. Og det får meg til å føle meg ordentlig hjemme. Sitatet er fra en av mine favorittforfattere.

    Jeg kjenner ordentlig på depresjon nå. Jeg klarer ikke å formulere hvordan det føles. Ihvertfall ikke så godt som jeg skulle ønske. Men jeg prøver å skrive litt innimellom. Man sier at man finner en styrke i seg selv i vanskelige tider, og det er vel den jeg leter etter…