Å beundre blomster om kvelden

For en glede det er å vandre i hagen i august måned. Det er sjeldent at hagen her er så «polert» som den er akkurat i dag. Gresset er nyklipt. Både plenen og kantene (se bort fra bildene, de ble tatt på et tidligere tidspunkt). Vanligvis er det potter og leker som ligger slengt rundt omkring, men de har jeg dandert fint sammen. Ordning og reda.

Uansett hva hagens tilstand er, så er det jo alltid noe vakkert å hvile øyet på i august synes jeg. Duse pasteller, sammen med mørk cherise og sitrongule toner. Fine farger gjør en hage, og det er vel derfor jeg ikke klarer å begrense meg på blomster og bare ha noen få sorter. Jeg har en altfor stor appetitt for farger!

Slik er hagen en fin augustkveld:

En nydelig pompong dahlia i potte, sådd og overvintret fra ifjor.

Rosa pompong dahlia på en terrasse.

I år dedikerte jeg en hel ny planteboks til dahliaer fra frø. De vokser utrolig godt her. Hver plante får mange titalls blomster om gangen og det er omtrent åtte av de i boksen. Jeg har knipset mange bilder med film-kameraet, så det blir mer å dele etter hvert.

Rosa dahlia med mørke blader.

Mme. Isaac Prereire klarer seg ikke så bra på plassen jeg valgte ut for den. Neste år skal jeg gi den mye mere luft og spraye instendig med anti-lusemiddel for å se om den klarer seg bedre.

Rose Mme. Isaac Pereire med blader spist av lus

Rosen Jaques Cartier klarer seg derimot veldig bra i sitt bed. Den har aldri hatt så mange roser som i år! Rundt hver eneste knopp er det minst 2-3 til.

Rose Jaques Cartier

Stokkrosene har heller aldri vært så høye før. Se hvordan de krasjer i taket! Denne stokkrosen har jeg på tredje året. For å få den til å komme igjen så fungerer det altså å klippe bort toppen før alle knoppene blir til frø.

Rosa stokkroser som rekker helt til taket på huset

I romantikerbedet har jeg også hvit ringblomst i år. Jeg synes det er spennende med varianter man vanligvis ikke ser så ofte.

Hvit ringblomst i blomsterbed

Syrinhortensiaen tar seg alltid så godt ut mot det mørkeblå huset, og måt ei stokkrose som nesten er svart.

Syrinhortensia med en liten svart stokkrose ved siden av

Hagen om kvelden.

Kosmos blomster om kvelden i hagen

Og til slutt: et lite innslag fra tomatteltet. Her er det også rekordmange tomater i år. Jeg må belage meg på at det kanskje ikke blir fler og fler hvert år, for i år har jeg jo hatt eksepsjonelt bra med tid. Men for en fryd!

Tomater i drivhus som holder på å falle fra hverandre

Stillstand

Det er noe jeg har kjent på lenge. Helt siden vi kom hjem fra ferien. Jeg står stille. Metaforisk mener jeg, for jeg beveger meg jo fysisk hele tiden. Ute i hagen, husarbeid, ut på skogstur innimellom. Jeg er egentlig veldig aktiv.

Likevel er ting ikke helt som de skal. Jeg går ikke «fremover» i livet som de sier. Jeg tar kurs, men det går kjempesakte. Informasjonen vil liksom ikke inn i hodet. Jeg endrer detaljer på CV-en og sender søknader uten at det skjer mye. Jeg prøver å hjelpe en venninne med nettsiden hennes, men føler meg helt tom for inspirasjon. Jeg bruker flere dager på å komme litt videre med designforslaget. Det plager meg mer en vanlig, at alt går så himla tregt. Akkurat nå føles det som om alt står stille.

Og i verden skulle vi ha gått fremover. Menneskeheten skulle ha modnet nå, nok til å stå sammen. Vi skulle ha stoppet vanviddet som har pågått i Gaza i mange måneder nå. Den enorme lidelsen som påføres barn hver dag. Tenk at det snart er ett år siden bombingen startet. Og noen ganger føles det som om vi ikke er et lite skritt i riktig retning engang.

Siste feriedag

Tjohei! 

Det er snart en ny måned igjen og tenk at det allerede er august, da dere! Hjelp så fort året går. Vi er over halvveis nå. Ville bare svippe innom med noen fine minner fra lørdagen som var. Jeg, Isak og Baptiste tok oss turen over til brukthandelen her på Norderhov. Du vet den i det gule huset ved den store eplehagen? Har du kjørt E16, så tror jeg du vet hvilken jeg tenker på. Jeg kjørte forbi den i mange år og beundret eplehagene og lurte på om det kunne være fint å bo her. Hvem skulle tro at jeg skulle flytte hit en dag?

Vi fikk en fin lørdag og fant både gamle tebokser, en skjorte, skjærefjøl og en fin italiensk stråhatt til en slikk og ingenting! Vi gikk forbi sumpen, eplehagen og stakk innom gartneriet på veien hjem.

Alt i alt hadde vi en nydelig feriedag. Og det var sikkert den roligste dagen denne ferien.

Her er forøvrig bilde fra eplehagen som jeg tok med mobilen en tåkete høstdag for veldig mange år siden. Stemningene kan endre seg så mye her fra årstid til årstid. Det er rart å tenke på at vi bor her nå, og det føles litt ut som om alt rundt oss er litt «vårt». Det er vel den følelsen man har når man føler seg hjemme et sted ♥