Ei blå stugu

  • Tilbake til blogspot

    Kjære leser,

    Jeg klandrer deg ikke for å ikke ha besøkt denne siden på lenge. Her har det vært utrolig stille de siste årene. Jeg har skrevet mye, men skriver mest for meg selv i disse dager. (Mest i protest mot at innholdet mitt skal brukes til KI-opplæring og annet tull.)

    Når det er sagt så fikk jeg et lite støkk i meg da jeg så at abonnementet for dette domenet holder på å gå ut. Jeg kan jo ikke forlate ei stugu! Men prisen for å fornye hostingen til WordPress på denne siden er skyhøy, og må ærlig talt innrømme at jeg ikke kan forsvare prisen, med tanke på hvor sjelden jeg poster om dagen. Jeg har da bestemt meg for å flytte alt innholdet tilbake til blogspot.

    Du vil etter hvert finne alt innholdet på: https://eiblastugu.blogspot.com/. Det vil bli et litt tidkrevende prosjekt å flytte alle innlegg, så alt innholdet kommer ikke opp der på et blunk. I tillegg må jeg jobbe med malen, slik at den passer til en litt mer moderne side.

    Men når det er nevnt, og alt er gjort så jeg håper du fortsatt holder kontakten. Jeg savner bloggverdenen, gamle internett-dager, å lese og skrive sakte. Jeg vet jeg sier det hver eneste gang, men det er virkelig sant! Mest av alt savner jeg vel de vennskap og dialoger jeg fikk med nye mennesker via ulike blogger. (Jeg må bare finne ut av hvor «åpen» og tilgjengelig jeg ønsker mine blogger i fremtiden.)

    Så oppsummert: jeg sletter ikke dette stedet, men flytter tilbake! Heng deg på!

  • Sommerens sang

    Dette må ha vært sommerens sang: Raveena – Smile for Me!

    Denne hadde vi med oss i bilen på vei til stranda, Hunderfossen, butikken, Oslo. Jeg tror det var akkurat den sangen vi trengte. En sang som fikk oss til å lette fra bakken og ikke ta livet så seriøst!

    It’s bad a while…

    We crack a smile, then we do it again…

    How does it feel to be loved?

    To know that,

    you can’t be mad,

    more than thrity minutes

    if at that?

  • Livet før

    Stikker innom her for å dele dette bildet av pappa og bestemor, fra dagene da pappa var en liten pjokk. Og for noen dager det der måtte ha vært! En hverdag hvor ting var forutsigbart og livet gikk sin gang i menneskelig tempo… Folk utvekslet mye mer med hverandre, og var mer aktive i omgivelsene sine. Noe får meg til å savne det veldig i dag.

  • Maidag

    Igjen, lenge siden sist! Hvordan er livet hos deg denne dagen i mai?

    For min del så sitter jeg og tenker på hvor fort sliten jeg blir. Hvor mye som har tatt oppmerksomheten min, og jeg har latt deg skje. Akkurat nå sitter jeg og tenker på et vennskap som gikk skeis i år, fordi en venninne forventet mer tilværelse enn det jeg kunne gi. Akkurat nå tenker jeg fortsatt på muligheter som kommer i år, fordi sommeren snart er her og hagen holder på å bli grønn og full av vårblomster.

    Jeg kjenner både på glede, tristhet, nervøsitet og håp. I en slags ambivalent miks som gjør at jeg egentlig ikke føler noe ordentlig sterkt, bare litt av alt. Kjenner du det slik i blant?

    Egentlig så er kanskje håpet sterkest i dag. Fordi jeg er litt lei av å skuffe andre, sørge over vennskap som ikke funker og litt sliten av å være engstelig for fremtiden. Jeg tror alt det vanskelige som jeg har følt på de siste årene har gitt meg et slags fokus på hva jeg ønsker og vil ha mer av.

    Det er, som alltid, fint å være her på bloggen igjen og skrive litt om alt dette. Det har skjedd ting i livet mitt siden sist, men ingenting som er særlig stort. Dagene går i jobb og helgene i små turer og familietreff med B sin familie.

    En ting som er ganske nytt og stort for meg er at jeg har startet ny hage på et lite småbruk som står ubrukt og som jeg har vært så heldig fått tilgang til! Jeg kjenner eieren godt og får bruke hagen som om den er min egen. Her har jeg plantet bærbusker og en Magnolia som skal være hardfør nok for området. Og siden bruket er en time unna, håper jeg bare at alt er på sin plass, og har overlevd disse tørre maidagene frem til jeg drar dit igjen på lørdag.

    Hjemme så lovte jeg meg selv å ikke overdrive med dyrkingen i år, men ei heller i år gikk det helt som planlagt! Hihi! Det ble mange tomater, løk og flere typer gresskar en det som var planlagt. Og agurk som gardiner i vinduene!

    Ellers så pusser jeg opp så smått hjemme, og gjør det som er mulig for meg å gjøre inne før vi skifter vinduer her etter hvert. Slik som å male tak eller pusse ned og olje slitte møbler. Det gir meg glede å jobbe fysisk, å være borte fra PCen de stundene jeg kan og komme i en slags flow som jeg så sjelden kjenner på når jeg har internett tilgjengelig.

    Det er ikke mer å rapportere i dag. Men det føles godt å la fingrene danse på tastaturet og la tankene komme og gå litt. Det ble et litt meditativt innlegg i dag. Jeg håper du har det bra!