Kom mai, du vakre, heite!

Hei igjen, kjære deg! Nå er det igjen, lenge siden sist. Jeg håper din mai måned har vært like fin som vår! Vi har vært og besøkt Isak sin franske bestemor, som nå bor i Hamar. Vi feiret en typisk 17.mai når man har små barn, hektisk som bare det. Ellers har det vært mye mer tid i hagen enn før. Her er noen blinkskudd fra mai.

Noen bilder fra tuen til Hamar. Isaks bestemor hadde noen nydelige påskeliljer som kom opp i verandakassene.

Vi tok oss en helt herlig skogstur søndag for to uker siden, og fant en hel åker tett med blåbær! Selvfølgelig var det altfor tidlig til noen antydninger av bær, men franskmannen har notert seg hvor i skogen åkeren befinner seg. Det var enda et slikt øyeblikk hvor jeg tenkte: så glad jeg er fordi jeg bor her! Og ikke midt i Oslo by. Men samtidig nærme nok til at det ikke er stress å dra, en gang i blant og pendle når man må.

Prosjekt «Mindre forbruk i 2024» går sånn passe bra. Jeg er jo i utgangspunktet ganske miljøbevisst av meg, med noen unntak av noen sære utskeielser, som regel i te og filmruller (for ja, jeg har begynt å ta i bruk filmkameraet mitt igjen). Men det kommer jo også av at jeg fortsatt ikke har fast jobb eller særlig med nye oppdrag akkurat nå. Regninger og matforbruket blir dekka, sånn akkurat med freelancerlønna mi. Og det er jo på mange måter bra. Noe må jo endre seg på sikt, men i stedet for å fokusere på alle de pengene jeg kunne ha tjent, fokuserer jeg på å være takknemlig for denne rolige perioden jeg har fått. Tiden jeg får i hagen, tiden med Isak, muligheten for å levere sent og hente tidlig. Uten stress og press for å rekke alt og hele tiden være bakpå. Jeg er egentlig kjempeheldig.

Og innimellom tillater jeg meg litt luksus. Perch’s er sånn sett en av de få, og ikke altfor dyre, luksusene som jeg tar meg råd til i hverdagen. Ganske praktisk på vei hjem fra jobben. Jeg har fått meg en ny favoritt: Afternoon Blanding!

I år er mai måned helt utenom det vanlige varm. Det er fint, men veldig tørt. I hagen bugner det jo, og det ser ut som om slutten av mai kunne ha vært midten av juni på mange måter. En del av meg synes det er helt topp! Kanskje blir som den myggfrie, heite sommeren vi hadde, det første året vi flyttet inn i det blå huset. Men til forskjell fra da, er hagen etablert. Det kommer grønnsaker og bær fra kjøkkenhagen på løpende bånd, fordi dyrke-rutinene mine er litt mer innarbeide nå. Ja, det er mer løvetann og ugresset har vokst eksponensielt. Men det er liv. mye mer liv!

Men for at livet skal fortsette, så trenger vi jo regn. Vi er jo litt bortskjemte med regn her i norden, og vi tar det vel enda mer for gitt etter en sesong med flom, eller to. Men nå merker jeg at det trengs. Hagen vår, trenger det. Jeg, som er en person som glemmer å drikke og er konstant dehydrert, trenger det. Men nå er en regnværsdag like rundt hjørnet, ifølge yr.

Og til slutt, et lite bilde av naboenes epletrær. De er så sjelden der. Jeg går forbi der flere ganger om dagen og er fortsatt helt i sjokk over hvor bugnende et stort og gammelt epletre kan bli. Her kommer det så mange epler hver høst. Mange faller ned på bakken, og i år planlegger jeg å spørre de om jeg kan plukke med meg noen og juice de.

Håper alt er bra med deg og at vi ses her snart igjen!

Bunadslengsel: Polsk bunad fra Cieszyn

Maleri av jenter i polsk bunad fra Cieszyn.

Nå som det nærmer seg 17. mai så begynner jeg å kjenne på min årlige bunadlengsel. Det er Rukkastakken som står på ønskelisten. Men selv om jeg satt meg en spareplan flere ganger, så har både hus og bilkjøp kommet i veien for bunadskjøp. Og som vi jo alle vet er jo ikke akkurat bunader det billigste man kan kjøpe. Men jeg gir ikke opp!

Og så har jeg tenkt på om jeg ikle skulle ha kjøpt en polsk folkedrakt i stedet. I et museum sør i Polen henger et oljemaleri med min farmor iført bunad fra Cieszyn. Det er utrolig synd at maleriet ble solgt før jeg fikk tatt bilde av det. Men jeg husker hvor stolt hun var på bildet. Jeg synes ofte at polske bunader er litt bombastiske. Det er så mye roser, koraller, prangende konstrastfarger at det er vanskelig å vite hvor man skal se. Men bunaden fra Cieszyn er mye mer nedtonet og balansert. Jeg synes den fremhever ens naturlige skjønnhet mye mer, og så norsk om jeg er – så har jeg vel mer sansen for det.

Forfra kan bunaden slik ut:

Jenter i polsk bunad fra Cieszyn.

Dame i polsk bunad fra Cieszyn, sett forfra.

Polsk bunad fra Cieszyn.

Kanskje er dette den eneste polske bunaden som kan minne litt om norske bunader, bortsett fra at den er litt kortere så anklene kommer til syne litt mer. Dristige saker!

Det er vanlig med et forkle og bånd med sløyfe i midjen, eller belte. Man står fritt til å velge både farge på forkle og bånd og kan mikse og matche litt som det passer en. Konfirmantene har gjerne håret i flette og et helt hvitt forkle.

Konfirmanter med polsk bunad.

Bunadsølv er ikke pålagt å ha, men den gjør jo bunaden ekstra staselig. Her er noen eksempel:

Sølje til polsk bunad fra Cieszyn.

Belte til polsk bunad fra Cieszyn.

Men det er fra baksiden man ser de vakre broderiene på livet, som kan være med eller uten bord. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilke jeg synes er finest. Med paljetter, blomster eller bord? Ja takk, alt sammen!

Dame i polsk bunad fra Cieszyn.

Her er noen eldre varianter med paljetter og perler. Borden er vanlig på de livene som ble laget før 1900. Det ble etter hver vanskeligere å skaffe materialer til borden og da i sær gulltråd. Man gikk derfor over til å brodere blomster i stedet.

Her er noen flere av mine favoritter.

Polsk bunad. Liv med perlebroderi.

Polsk bunad. Liv med perlebroderi og blomster.

Polsk bunad fra Cieszyn. Liv med perlebroderi og blomster.

Polsk bunad fra Cieszyn. Liv med blomster.

Polsk bunad fra Cieszyn. Liv med perlebroderi.

Polsk bunad. Liv med perlebroderi - Cieszyn.

De fleste bildene til dette innlegget er hentet fra denne bloggen.

Her får du se mange flere eksempler på liv. Her kan du lese mye mer om historien og skikkene bunaden.

Det er mange som ikke vet at Polen har en svært rik bunadshistorie. Vil du se flere polske bunader anbefaler jeg denne siden her.

Og så, et lite spørsmål for andre bunad-geeks: hvilken norsk bunad minner denne folkedrakten deg om?

Inspirasjon

Fuglehus i bast.

Klematis mørk lilla.

Hane med fjær på føttene.

Lys rosa pelargonia.

Gulrotblomst og gress.

Her kommer et lite innlegg med det fine jeg fant på hagemessen. Det var jo selvsagt veldig mye mer fint der. Men skulle jeg plukke ut noe som jeg kommer til å huske så er det disse tingene. Hjemmelagde fuglehus. Mørke klematiser (polsk variant?) haner og høner med fjær på føttene. De nydeligste pelargoniane. Og fine, ettårige fyllplanter til buketter.

Javisst, var det kommersielt. Men man kan liksom ikke hate et arrangement som handler om vakre, levende planter.

Til deg som jeg savner så mye: Å, som jeg skulle ønske du var med meg! Du hadde elsket det her.

April er ei flette

I Polen har man et kjent ordtak som sier at april er ei flette. En flette som er flettet sammen av litt vinter og litt sommer. Det er ganske fint når man sier det på polsk, for da rimer det også. Og slik har de siste to ukene vært. En vakker vinterdag og så dager med nesten sommertemperaturer.

Jeg og Isak tok til og med frem igjen akebrett til barnehagen

En gutt på akebrett i en gate.

Forbi huset der ingen trur at nokon bur.

Et gammelt hus i snø og solskinnsvær.

Sånt vær skulle vi ha hatt i påska. Det klødde etter å ta frem skiene, men så vet vi jo at denne snøen ikke holder seg lenge akkurat.

Rødt hus og blå himmel.

På søndag fikk vi montert Isak sin nye sykkel, og da var det full fart i nabolaget! Sykling non-stop, i timesvis. Det var ikke bare Isak som ble sliten etter syklinga!

Gutt på sykkel med støttehjul.

Prosjektet jeg er på har ikke trengt noe hjelp uken etter påske, så nå bruker jeg en del tid i hagen. De siste dagene har jeg flyttet om på jorda. Tatt ut ferdig og halvferdig bokashi fra jordfabrikken og fordelt på de andre pallekarmene.

I drivhusteltene ved garasjen måtte jeg også bytte ut jorden helt. Der tenker jeg å plante tomater, luffa og agurk der i år også, og da må man bytte ut jorda så plantene ikke risikerer å bli syke. Det har vært en veldig tidkrevende og fysisk tung jobb, og jeg hadde aldri orket det om jeg ikke hadde hatt noen fridager på prosjektet mitt. Det finnes fordeler med å freelance si!

Liten kjøkkenhage med pallekarmer og drivhustelt.

Og nå har jeg faktisk også fått sådd de første grønnsakene! Jeg har reddiker, salat, ruccola fordelt over to pallekarmer. I en tredje har jeg strødd på med beter og salatløk.

Pallekarm med sådde frø.

I går fikk jeg laget meg et helt nytt skyggebed. I fjor erstattet jeg et feil-beskjært prydepletre med en japanlønn, så alt ser litt stusselig ut her nå. Men utover våren håper jeg på å plante bregner og ramsløk her, i tillegg til å flytte over noen hostaer og heucherellaer fra andre steder.

Jeg kan ikke se noen stor forskjell, men all denne gravinga i dagevis må ha gitt meg litt større muskler!

Skyggebed

Innimellom må jeg gå bort og beundre romantikerbedet. Plantene her er jo ikke så store enda, men det er antydninger til at de blir større i år. Innimellom ser jeg sommerfugler fly bort til krokusene og tenker at det på denne tiden av året nok er livsviktig mat for de.

Krokuser og sommerfugl

Bien på bilder under fant jeg halvveis livløs under epletreet. Jeg flyttet den forsiktig over til krokusene på et blad. En halvtime senere gikk jeg forbi og da var den fløyet bort.

Krokuser og bie

Nå har jeg også endelig meldt meg inn i Hageselskapet! I velkomstgave fikk jeg en fin bok med masse hagetips, en utgave av norsk hage tidend og en nydelig Penhill Watermelon georgine som jeg allerede har satt i jord. Det passet fint, da ingen av de andre Cafe au Lait Rosé knollene mine overlevde vinteren. Og man må jo ha en dinnerplate georgine i hagen. Minst én!

Norsk Hagetidend, den nyttigste hageboka og en tom kaffekopp.

I helga skal jeg faktisk på livets første hagemesse. Forhåpentligvis kommer jeg hjem med noe spennende å plante i skyggebedet som jeg kan vise her. Hagemessen 2024 – here I come!

1930-tallet. Smilendeame som holder en blomst foran en hylle med frø.