Kamerarull fra Paris

Neida. Det er svært lenge siden jeg fremkalte faktiske kameraruller. Men når jeg åpner minnekortet på PC-en så føles det fortsatt litt slik ut. Jeg gjør det så sjelden at jeg glemmer litt hva jeg har tatt bilder av og får meg noen hyggelige overraskelser.

Og her kommer noen små øyeblikk fra vakre Paris! Vi bodde på en Airbnb med en nydelig, grønn bakgård.

I Jardins du Louxembourg var det fortsatt så mange georginer i blomst.

Jeg måtte ta en titt innom en tilfeldig blomsterbutikk. Og der var det mye fint! Det er så synd at buketter lever så kort og er for skjøre til å frakte med seg hjem. Jeg hadde lyst på en tørket bukett, men jeg har ikke helt vendt meg til trenden. Synes den er litt kitsch enda.

Noen flotte Art Nouveau detaljer på en dør i nabolaget vårt. Se også den nydelige mosaikken!

Mer fra Jardins du Louxembourg.

En gang må vi prøve disse seilbåtene i parken sammen med Isak.

Det var så koselig, dette gjerdet i fransk blått med søte, skjøre fuchsia som stikker ut. Tenk å ha glede av disse helt ut november og kanskje desember til og med!

Det ble atter en gang bilder av mye grønt. Kanskje det er fordi det er i parkene at vi kan «slippe Isak løs» og ikke være redd for trafikken. Eller kanskje det rett og slett er fordi det er en som elsker blomster bak kameraet!

Novemberparfymen: The Infidels – Agonist Perfumes

November er en sånn tid på året hvor jeg får behov for å bli litt mer egoistisk. Si mer «nei» når jeg trenger det. Kanskje det handler om at flink-pinke-personligheten min går kræsjer med alt av deadlines og førjulstid.

Med en dæsj av «The Infidels» føler jeg meg som rene kjerringa! Og da mener jeg kjerring som i den engelske versjonen av ordet og ikke kjæring som ordet kjerring egentlig kommer ifra (egentlig stammer kjerring fra «cherie», men nå sporer jeg av). Parfymen er en herlig blanding av kaffe, kardemomme og pepper. Det er sterke noter som til sammen tar mye plass, men samtidig får en ned på jorda. The Infidels er ikke en parfyme for alle, og den går definitivt under kategorien sær. I tillegg var den ganske dyr. Så jeg anbefaler virkelig å finne en prøveflaske før man kjøper den. Men sære parfymer fortjener å bli gitt en sjanse om du liker de ved første åndedrag. Prøv den i ulik klima og gjerne over et par sesonger. Den har blitt, sammen med flere andre særinger, en skatt, en ordentlig «kjæring» i parfymesamlingen min.

Maleri av John Singer Sargent - Madame X
John Singer Sargent – Madame X

Har du noen parfymer som gjør deg mer selvsikker?

Her er forresten novemberparfymen for 2022.

“If you’re sad, add more lipstick and attack.» – Coco Chanel.

Ønsker om kjærlighet

Hvis du har lest bloggen min før, så vet du kanskje at jeg er av typen som blir veldig påvirket av ting som skjer i verden.

Egentlig er det jo fint å være sånn, tenker jeg. Men i blant blir det for tungt å ikke akseptere at verden er så urettferdig. Noen ganger får jeg lyst til å lukke øynene og hjertet og late som alt det forferdelige ikke skjer. Men det klarer jeg ikke. Jeg velger heller å bli rasende og trist.

Jeg har en stille bønn om at vi mennesker våkner opp. At vi klarer å skjønne når statslederne vi stemmer på, spiller på frykt og hat. At vi klarer å finne rettferdige løsninger, men at vi innser at vi må gi avkall på noe for å få de til. Klarer vi det, så kan generasjonene fremover leve i fred. Og freden vil avle mer fred, åpenhet og kjærlighet.

Jeg må overbevise meg selv om at det er mulig. Må tenke at det er mulig selv om jeg ikke ser det i verden rundt meg. Jeg må fortsette å se det beste i mennesker. Se etter kjærligheten. Og prøve å være den beste jeg kan selv.

Synes denne sangen av Hundred Waters sier det så fint:

Don’t let me show cruelty
Though I may make mistakes
Don’t let me show ugliness
Though I know I can hate
And don’t let me show evil
Though it might be all I take

Show me love
Show me love
Show me love

Salut!

Hei igjen! Nå er jeg faktisk tilbake fra en liten ferietur til Paris. Det ble den mest intense Paristuren vi har hatt. Vi traff venner og slektninger av franskmannen hver dag og prøvde å få inn litt handling innimellom slagene. Isak hang med på alt, selv om det er utfordrende å svitsje mellom alle språkene som treåring.

Introverte meg ser alltid for meg at jeg blir utslitt av å møte så mange mennesker, men når det gjelder Parisere så blir vi sittende lenge å prate og jeg skulle egentlig ønske jeg hadde enda mer tid til det. Vi inviterer alle til å komme på besøk til oss på lille Helgelandsmoen. Vi kan friste med lange skogsturer og kanoturer! «Bare ikke kom når myggen er på sitt værste!» sier vi. Og håper bare på at vi har nok av andre morsomme ting vi kan fylle en uke med.

Jeg klarte faktisk å motstå fristelsen til å kjøpe nye ting. Jeg droppet en ny Goutal-parfyme og gikk heller ikke bananas på te-butikkene som jeg pleier. (På tide å legge inn litt ekstra penger hos Redd Barna etter alt som skjer i Gaza, nå etter TV-aksjonen også.)

Utover det var vi på kafébesøk hver dag. Jeg fikk ikke knipset mange bilder, men de du ser over koselig kafé i nærheten av Airbnben vår. Og litt artig gatekunst.

Jeg tenker på hvor rart det er å komme tilbake til Norge. Vi hilser så vidt på naboene hjemme (vi har prøvd altså), men i Paris kan fremmede starte lange samtaler uten å ha møtt hverandre før. Det er så mye kunst, liv, eksperimenter. Det er pussig hvordan så mye er «tillatt» der i motsetning til her. Og man blir jo litt blind på det når man lever sitt vanlige norske, hverdagsliv. 

Inniblant savner man jo også bare bylivet. Men alt i alt er jeg jo veldig glad for at vi er tilbake i vår lille stugu. Vi kom hjem til snø, og vi dro fra et land hvor georginer var i full blomst enda. Noen av de fikk jeg faktisk tatt bilder av med kameraet mitt og skal dele de snart! Ciao!