Livet

Nå har sola snudd og heldigvis har været det også! Nå er det varme, ordentlige sommerdager og drivhuset er fult av minitomater som holder på å modne. Georginene er ikke i blomst, men nå er det like før!

Om ikke mange uker skal vi på ferie og få feriebesøk. Det blir bra, for jeg trenger sårt nye omgivelser og impulser. I mellomtiden dykker jeg ned i bøker for å drømme meg litt bort fra hverdagen.

Akkurat nå er jeg, igjennom boka «The Maytrees», i Provincetown, USA. Menneskelige skjebner blir nesten som et bakteppe for alle de poetiske fremstillingene av livet ved kysten. Eller kanskje det bare er slik jeg leser den? For det nok av begge deler her. Men livet ved sjøen har alltid fenget meg, så detaljene sluker jeg lett. Mer om det senere. Annie Dillard skriver på en så nydelig måte. Boka er som en nydelig dessert som man nyter sakte.

Jeg har dessuten enda en eskapistisk sommerbok på lista: All Fours av Miranda July. LitHub rapporterer om gode anmeldelser.

Jeg prøver å komme meg fra en heftig forkjølelse, den tredje forkjølelsen så langt i år. Jeg lurer på om det er rekorden….

I helga var Isak’s bestemor på besøk og tok med brudeslør og eukalyptus som pryder spisebordet i kveldssola. Jeg elsker huset vårt i kveldssola om sommeren. Spesielt hvordan hele rommet gløder og grenene fra epletreet lager myke skygget på veggene her.

På sankthans hadde vi enda en sen kveld med Isak som virkelig ikke vil legge seg om dagen. Det ble til at vi trillet ute og kom tilbake rundt midnatt. Solnedgangene her kroner dagene våre.

Sommeren er en belønning

Sommeren er belønningen for å ha holdt ut den lange vinteren. Enten om det er fint vær eller regn så bugner alt rundt oss, og for meg er det en fryd for øyet uansett.

Her er mine øyeblikksbilder fra de to siste ukene. Turbilde, hagebukett, restemat og en fin postkasse vi kom over på tur med Isak. Lenge har de snakket om at vi må gjøre alle postkassene like her i velet vårt. Men jeg synes en postkasse er perfekt akkurat sånn. Vågal, personlige og upolert. Et uttrykk for hva folk bør strebe etter, og akseptere i livene våret. Og jeg vet selv, at det må jeg jobbe mot.

    Junitanker

    Hallo igjen kjære deg!

    Håper du har en fin start på sommeren.

    Her hjemme blomstrer Jaques Cartier og har blitt en større busk enn noen gang. Hverdagen bruker jeg mye tid på jobbsøk men også tidvis litt for mye tenking. Mye analyse og repeterende narrativer som jeg gjerne skulle ha vært foruten. Men akk… Hjernen min blir litt fastlåst i noen spor i blant. Ellers så synes jeg det er positivt at jeg tar meg selv i disse tankene og prøver å gjøre noe for å endre på det. Altså, at jeg fysisk gjør noe. Går ut i hagen, graver litt. Tar frem strikketøyet. Lager pizza. Sår reddik. Jobber videre på en jobbsøknad osv. Ofte hører jeg et innvendig ekko av en bekjent som for flere måneder siden sa «det blir jo ikke noe problem for deg å få jobb med din utdannelse og erfaring!». Og så sitter jeg her. Men jeg jobber jo for å endre det.

    Jeg har lenge tenkt at jeg må tilbake i skogen en tur, men hver gang jeg planlegger det går jeg ut i hagen i stedet. I det siste har jeg observert at jeg går i sirkler og plantene liksom ikke rekker å få gjort noe nytt siden sist jeg var der. Kanskje et tegn på å utvide horisontene litt? Jeg er jo tidvis veldig mye hjemme og i hagen. Det elsker jeg jo også, men jeg begynner å kjenne på behovet for å se noe nytt.

    Men nå nærmer fellesferien seg med stormskritt! Mine planer er familietur til Hamar og muligens besøke min venninne i Romsdalsfjorden. Og så har jeg foreløpig kun en bok på sommerlisten: Annie Dillard sin siste novelle. I hele i år har jeg satt meg kun 5 bøker som lesemål, og det fordi jeg leser veldig sakte. Men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å sluke «The Maytrees» like fort som jeg slukte «Pilgrim at Tinker Creek». Annie Dillard skriver altså så vakkert. Så snart har jeg nådd målet for i år og tar varmt imot sommerboktips. Hvor leter du etter dine sommerbøker? Jeg er nysgjerrig!

    Og ikke minst: hvilke planer har du ellers for sommeren?