Advent

Hallo! Hvordan går det der? Nå sitter jeg og Franskmannen og lytter til Nils Frahm mens det spraker i ovnen og stua er full av ullklær jeg endelig har tatt meg tid til å vaske. Snart begynner ei ny uke. Den første uka i advent, og en av de siste ukene i 2023.

I år har vinteren kommer brått på oss. Og den ser ut til å bli skikkelig kald! Men vi er flinkere på å komme oss ut daglig. Det finnes alltid anledninger for å komme oss ut, enten julegrantenning, levering i barnehagen på akebrett eller søndagstur bortom elva.

Hva synes du om at det er desember? Er du glad, overrasket, trist eller kanskje likegyldig til at året snart er omme? Jeg føler tida egentlig ikke har gått så mye fortere i år. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men kanskje det er fordi jeg har en slags bevissthet om at ting går for fort. Jeg har begynt å meditere på vei til jobb, og kutte ut min daglige doomscrolling. Det gjør underverker for tidsoppfatningen min.

Håper du har en deilig kveld denne første søndagen i advent!

Blått og kvitt

Jeg deler egentlig pent lite fra heimen og det er jo fordi vi har det ganske så rotete store deler av tida. Jeg er for så vidt ganske ryddig av meg, men når jeg ikke orker å være husets ryddeoffiser så sklir det dessverre ut. Hehe! Ambisjonene for et ryddigere hjem får vente til småbarnsårene er ferdig.

Uansett. Tilbake til tema. Hvitt og blått! Jeg har jo en skikkelig forkjærlighet for alt som er i den fargekomboen og har opp igjennom årene klart å bevisst (og noen ganger ubevisst) samle på meg flere fine ting. For eksempel:

Et sengeteppe som jeg må ha kjøpt for minst ti år siden på salg, hos Indiska. Og som fortsatt ser så stilig ut. Synes det er så fint med sånne som har et veldig forseggjort mønster på begge sider.

Denne nydelige lysestaken fra Royal Copenhagen. Kjøpt brukt på Finn. Se de fine håndmalte blomstene!

Dette fine fatet jeg tok med meg fra ferie i Toscana med min barndomsvenninne i 2016.

Alfred Meakin serviset som jeg kjøpte brukt av en i Tyrifjorden. (Det ser litt mer turkis ut her, men ser veldig blått ut for meg ellers.)

Salt og pepperbøsser jeg kjøpte for 50 kr tilsammen på en Blå Kors butikk, og en nydelig metallboks til te som jeg fant på Fretex for mange år tilbake. Førstnevnte har riktignok flere farger også, men også den komboen synes jeg er fin!

Og denne kakeboksen jeg kjøpte av ei dame på Finn, og som tar seg ekstra godt ut på det fine marmorfatet jeg fikk av mamma.

Jeg har flere ting enn dette også, men disse er favorittene. Hvitt og blått er en så lekker og tidløs kombinasjon. Har du noen farger eller fargekombinasjoner som du du trekkes mot?

Bli kjent med stugu

Jeg postet en aldri så liten årskavalkade for 2022 og tenkte at jeg jo egentlig burde introdusere bloggen ordentlig. Så derfor kommer det en liten intro i dag! Velkommen til spørretimen! Og ja, det er bare spørsmål fra meg selv til meg selv, men jeg synes det er et fint utgangspunkt for å bli bedre kjent.

Hvem bor i stugu?

Her treffer du meg, Anna, min kjæreste fra Frankrike (B) og vår sønn på to. Ingen dyr enda, selv om jeg jo sikkert kan avsløre at vi har planer om å få det en dag. Vi har nok bestemt oss for hvilket kjæledyr vi vil ha, og nå venter vi egentlig bare på et riktig tidspunkt.

nabot-katten

Bilde fra vår søte nabo da jeg bodde i Bergen

Hvor bor dere?

Vi bor på Helgelandsmoen, et lite tettsted som er del av Hole Kommune, en times busstur unna Oslo. Stedet er sikkert mest kjent for sin nedlagte militærleir og Ringeriksbadet. Men det burde være like kjent for sine nydelige elveutsikter, naturreservater og fantastiske solnedganger! Se bare her!

Hva jobber du med?

Jeg jobber som freelance designer. Den er en allsidig og kreativ jobb hvor jeg kan gjøre alt fra å intervjue folk til å lage illustrasjoner. Minuset er at prosjektene jeg jobber med ofte kan være krevende. Noen ganger er det gøy at det er litt høyt tempo, andre ganger går det på bekostning av hvor godt man kan gjennomføre jobben. Jeg er jo litt perfeksjonist av meg og ser stadig ting som må forbedres. Det kan være litt slitsomt når man er designer. Nå har jeg jo holdt på med det i en god del år og blitt flinkere til å behandle jobben som det den er – altså en jobb. Og jeg er heldig med det at jeg kan jobbe en del hjemmeifra.

Hva handler bloggen om?

Litt av alle de tingene som jeg synes er koselig å dele! Øyeblikk fra livet i heimen med familien og ute i hagen, reiser, kunst og låter jeg er hekta på. Øyeblikk jeg inspireres av, ting jeg setter pris på og kanskje etter hvert noe jeg lager for hånd eller tegner. Denne bloggen blir til mens man lever. Litt slik min gamle blogg var, men med denne starter jeg et nytt kapittel. Og med litt mere frihet til å legge ut øyeblikk som ikke er ser så perfekte ut. Og alt mulig rart anna som jeg synes passer sammen.

Hva er din lidenskap?

Beklager, men jeg har en kjæreste som ikke lar meg bruke ordet hobby. Han er tilhenger av å kalle det man liker å gjøre for en lidenskap, franskmann som han er. Og egentlig beskriver det godt forholdet jeg har til mange av mine interesser. Jeg har alltid hatt en dragning mot kunst og håndverk. Denne følelsen av å være helt i fokus når jeg sitter og ser på noe jeg tegner, eller maler – den bare elsker jeg! Da jeg studerte økonomi i Bergen, brukte jeg egentlig store deler av fritiden min på å male.

malt-akrylbilde-katt

malt-bilde-buketter

Noen av bildene jeg har malt.

(Jeg burde kanskje ha skjønt at det ikke var regnskap jeg skulle holde på med. Men det gjør jeg jo også nå, siden jeg har en egen freelance bedrift!)

Det siste året har hageinteressen blitt helt altoppslukende. Det er egentlig fint at vi har hatt en vinter så jeg får vasket hus og klær ordentlig. Og gjort regnskapet for bedriften min. Haha! Etter hvert ønsker jeg å snekre småting jeg kan bruke i heimen og hagen. Eller kanskje å lage tekstiltrykk og lære meg å sy noe. Jeg kan fort bli lidenskapelig opptatt av det hvis jeg bare setter i gang!

roser i hekk

Hagebilde fra i fjor.

Og så var det de litt mer verdslige tingene. Jeg har en stor svakhet for ting som lukter og smaker deilig. Det kan være alt fra rosene i hagen vår, til parfymer, blomster, sjokolade, kjeks, ost, duftlys, røkelse og ikke minst: te! Alt dette har vært «hobbyer» som har betydd mye for meg lenge og skal selvfølgelig få en plass i denne bloggen.

elizabeth-arden-honeysuckle-parfyme

Denne parfymen er glede på en flaske!

Hva er dine styrker? Svakheter?

mammas-bukett

Blomsterbukett fra mammas hage.

Jeg vil si at jeg er ganske så kreativ, nøye, tålmodig og empatisk.

Men så er jeg til tider lett overvelda, glemsk, slurvete og stressa og kan bli ganske introvert av meg når jeg har en vanskelig periode.

Og da spør du sikker: «Men kan du være både nøye og slurvete på samme tid?!» Saken er vel den at jeg er nøye med å gjøre de tingene jeg liker. Og siden det gjelder ganske mange ting, så må jeg være slurvete med resten.

Hvorfor blogge i 2023?

Ja, det kan man lure på når det er så få som skriver og leser blogger om dagen. Men for meg handler det om å finne min stemme og ta vare på de fine øyeblikkene livet består av.

Når man setter seg ned og skriver, spesielt om sitt eget liv, så får man et helt annet forhold til det. Det har jeg erfart fra å blogge her i 7 år.

Og så må jeg si at jeg ikke liker internettet om dagen. Det går så sjukt fort alt sammen. Det er ikke så lett å knytte tilfeldige vennskap igjennom sosiale medier, slik man gjorde før. Dessuten savner jeg bare det å kunne sette meg ned ned og lese et innlegg, i stedet for å konsumere innlegg etter innlegg. Jeg savner Glamourbibliotekaren! Det var en fin blogg, altså. Det er ikke mange levende blogger som jeg synes er koselige å lese om dagen, men de jeg holder et øye med finner du i blogglista mi til høyre. Håper det kan bli flere av oss som blogger igjen.

edgar-degas-paiting-ballerina-dancers

Edgar Degas – The Rehearsal

Favorittte?

Nå om dagen er det Pharaon fra Mariage Frères som er på førsteplassen på lista mi. Det er en fin, sofistikert aromatisert, grønn te. Mange sier at sånne type teer passer best for varme årstider, men for meg er dette en typisk vinter-te!

Yndlingblomst?

Peoner, aicha-rosen, syrin og villtulipaner. Alle disse gir meg sterke minner fra barndom og ungdom. Men også finnes det så mye mer. Jeg har så vidt fått øynene opp for alle de fine blomstene jeg kan ha her i hagen.

Bilde fra hagen til mamma.

Puh. Dette ble et langt bli-kjent innlegg. På tide å ta seg en pause ute i det fine været som er i dag!

Men hvem er egentlig dere?

Kjøkkenskapet vårt

Her i våres fikk vi et lass fra Frankrike med kjæresten sine ting fra ungdommen. Det var pappeske på pappeske med gammel jazz vinyl, tegneserier, bøker og bilder. Og i tillegg fikk vi svigermors antikke klesskap sammen med noen andre møbler. Skapet var dessverre altfor stort for noen av soverommene våre, og siden vi hadde behov for mer plass på kjøkkenet var det åpenbart hva vi skulle bruke det til. Så da var det bare å sette i gang og lage hyllene…

Godt å få på plass noen av kokebøkene. Julia Child sammen med med Anne Applebaum.

Etter en snau måned med planlegging, saging og maling (naive meg tenkte at det kom til å ta ei uke) fikk vi endelig hjelp av snille naboer til å bære inn skapet. Skapet ble satt sidelengs på kjøkkengulvet hvorpå alle begynte på å tvile på om vi i det hele tatt hadde plass til å sette det opp uten å rive ned lampen i taket. Men franskmannen var sikker på målene. Etter at naboene hadde gått, var det bare å holde pusten og bruke all vår styrke til å elegant gli skapet over gulvet med et teppe under og samtidig vippe det opp. Det gikk på håret! Og da var det kun monteringen som stod igjen.

Kjæresten sitt service fra Lille.

Og voila! Her er vår franske antikvitet på plass i heimen. Skapet, føler vi er helt perfekt – akkurat passe dypt til å romme ting vi bruker litt mindre som vi har i kurver helt bak, men samtidig vise frem pent servise i. Vi har allerede fått fine komplimenter av naboer og venner, med et sånt «hvordan fikk dere til det der?!» blikk. Og det var herlig å se ansiktsuttrykket til 2-åringen vår da han kom in på kjøkkenet en morgen og oppdaget et helt gedigent skap!

I Frankrike er det visstnok helt vanlig å eie antikviteter uten at de har gått i familie. Så selv om vi ikke vet noe om skapet sin historie, så får det nok sin egen historie i hjemme vårt. 

 

 Jeg kjenner at det å ha fått det i hus gir meg en enorm selvtillitsboost. Jeg gjennomførte! Er det ikke fint? Må si at jeg er ganske så stolt av oss!