Her kommer et lite innlegg med det fine jeg fant på hagemessen. Det var jo selvsagt veldig mye mer fint der. Men skulle jeg plukke ut noe som jeg kommer til å huske så er det disse tingene. Hjemmelagde fuglehus. Mørke klematiser (polsk variant?) haner og høner med fjær på føttene. De nydeligste pelargoniane. Og fine, ettårige fyllplanter til buketter.
Javisst, var det kommersielt. Men man kan liksom ikke hate et arrangement som handler om vakre, levende planter.
Til deg som jeg savner så mye: Å, som jeg skulle ønske du var med meg! Du hadde elsket det her.
Til deg som jeg savner. De siste ukene har jeg tenkt mye på deg. Jeg savner å skravle om blomster, lage middag sammen og se på dameshow, som pappa pleide å si. Vi pleide ofte å gå på turer i skogen sammen, du og jeg. Du holdt din vanlige preken om hvordan vi mennesker har ødelagt for oss selv ved å ødelegge naturen. Med en overbevisning om at ting kommer til å bli så ille at vi en gang blir tvunget til å leve ganske enkelt og nærme naturen.
Om våren pleide vi å dra på handletur til nabobygda. Vi var ofte på Fretex sammen og beundret gamle ting som folk ikke synes var så fine lenger. Noen ganger fant du klær som passet meg helt perfekt. En ullkåpe fra Max Mara som jeg senere glemte igjen på ferietur, men som jeg alltid kommer til å huske.
Vi ruslet litt rundt i sentrum, dro hjem og drakk kaffe på terrassen og så på krokusene i blomst. Hvis jeg var usikker på jobb eller stressa med noe, så ville du si noe som gjorde at jeg fikk tilbake troen på meg selv, og som gjorde meg mindre selvkritisk. Jeg prøver å gjøre alle disse tingene for meg selv nå, men jeg er ikke like overbevisende. Hvor lenge har ikke du vært good cop og jeg vært bad cop?
Jeg tenker på hvor oppmerksom og varm du var da jeg var liten. Hvordan du tilrettela alt for meg og tenkte på alle detaljene. Hvordan du gjorde meg oppmerksom på så mange ting rundt meg. Jeg tenker til sammenligning på hvordan jeg selv er som mor og hvor lite jeg strekker til.
Men jeg savner ikke den du har vært de siste årene. Å møtes når du er forvirret, og ikke deg selv. Når du beskylder oss for helt ufattelige ting, basert på de villeste konspirasjonsteorier. Raseri mot og frykt for folk har ligget på lur hos deg lenge. Utenforskapet. Og en forventning av at noe forferdelig kommer til å skje, at et nytt svik er like rundt hjørnet. Jeg savner ikke å være med deg og min egen kvelende, overanalyserende selvbeherskelse. Jeg skriver alt dette, med en visshet om at noen der ute vet hvem du er. Men så vet jeg at sannsynligheten for at du får vite om dette innlegget, er veldig liten. Du har jo verken pc, mobil, fasttelefon, radio eller tv. Du har ingen nære venner. Jeg er ikke sikker på om du leser brevene jeg har sendt deg, men du sier at du ikke får de. At folk tar ting fra postkassa di. Selv om jeg ikke tror på det, er det svaret jeg forholder meg til.
Alt dette er så utrolig trist å tenke på. Du har så mye positivt i livet ditt!
Jeg tok for gitt at jeg skulle kunne dele mitt liv som voksen med deg. Jeg trodde du skulle få bli kjent med den siden av meg, med familien min og alt det fine som skjer i livet mitt.
Nå drømmer jeg om en slags helbredende kraft som gjør deg hel og fylt meg kjærlighet. Jeg sender den, litt naivt, fra her jeg sitter med pcn foran meg. Mange kilometer unna deg. Men jeg håper at du innerst inne et sted vet, at du er uendelig elsket. At den kjærligheten du ga og følte, aldri var forgjeves.
Sommeren har vært en eneste lang bukettbonanza. Bukettåret 2023 overgikk 2022 med glans og det er naturlig siden hagen var mer velassortert enn i fjor.
Sesongen startet med flust av forglemmegei i hagen. Litt vel mye, synes jeg. Så da var det bare å sette i gang og plukke.
Mot slutten av juni begynte alle de andre blomstene å komme. Isak fikk leke seg med blader av de fine, rosa valmuene som vi hadde tusenvis av.
Jeg fikk flere nye georginer i år, og kan nå pent krysse av Café au Lait fra min ønskeliste for drømmehagen 2023. I tillegg fikk jeg fatt på den fantastiske pom-pom georginen Copperboy med sjatteringer av oransje og mørkerødt og brunt. Den er så lekker!
I bukettene ble det brukt mye kosmos, for kosmoser er visst helt rå på å selvså seg. Hos oss ble den nesten som et ugress. I tillegg brukte jeg dill, tagetes, nellik og andre smågrønne planter for å fylle opp buketten med. Asters var en nykommer i år. Den tar seg så fint ut med de fluffy georginene og de mer enkle kosmosene.
Den neste fikk søsteren til en venninne som skulle gifte seg på bryllupsdagen. Her sparte jeg ikke på noe. På det tidspunktet hadde jeg kun en liten blomst av en nydelig pom-pom georgine som jeg hadde sådd selv. Du ser den der i midten med rosa og hvitt. Den georginen må ha blitt min favoritt i år, og buketten ble den flotteste jeg bant i sommer.
Jeg begynte å kombinere solsikker og georginer og ble overrasket over at hvite kosmoser passet så godt til!
Senere utover sommeren prøvde jeg meg på noen mer rufsete og uformelle sammensetninger. Her med innslag av syrinhortensia og ringblomst.
Årets siste bukett er datert 4.oktober. Her brukte jeg en miks av alt jeg hadde igjen. Den ble minst like vakker som de andre, synes jeg.
Ellers må jeg si at jeg må få tilbake erteblomstene jeg hadde i 2022 til neste år. De var nydelige, og så pene i buketter og som en egen bukett.
Jeg tenker på et familiemedlem som er kjært savnet og tror at hun hadde fått mye glede av å lage bukettene med meg. I hodet mitt går vi rundt i hagen sammen noen ganger. Jeg ser for meg hva hun hadde anbefalt å plukke, hvor kreativ hun var når det kom til å kombinere blomster. Savner henne veldig nå.
I år er første året vår vakre Aïcha-rose er i blomst. Det er en rose som jeg har drømt om å ha i hagen siden jeg begynte å drømme om å ha egen hage. Mamma har hatt den hos seg i mange år, og siden den er en slyngrose så har den slengt seg over verandaen til mitt barndomshjem og var et tegn på at sommerferien var like rundt hjørne. Den pryder opp med sine toner av hvitt og gult om hverandre. Det er noe av det vakreste ved den og dessuten synes jeg at pollenbærerne er ganske art deco.
Aïcha er engangsblomstrende, men den skal i teorien blomstre lenge. Om den er godt etablert kan den blomstre flere ganger om sommeren, så vi prøver å få den til å trives godt.
