Kom mai, du vakre, heite!

Hei igjen, kjære deg! Nå er det igjen, lenge siden sist. Jeg håper din mai måned har vært like fin som vår! Vi har vært og besøkt Isak sin franske bestemor, som nå bor i Hamar. Vi feiret en typisk 17.mai når man har små barn, hektisk som bare det. Ellers har det vært mye mer tid i hagen enn før. Her er noen blinkskudd fra mai.

Noen bilder fra tuen til Hamar. Isaks bestemor hadde noen nydelige påskeliljer som kom opp i verandakassene.

Vi tok oss en helt herlig skogstur søndag for to uker siden, og fant en hel åker tett med blåbær! Selvfølgelig var det altfor tidlig til noen antydninger av bær, men franskmannen har notert seg hvor i skogen åkeren befinner seg. Det var enda et slikt øyeblikk hvor jeg tenkte: så glad jeg er fordi jeg bor her! Og ikke midt i Oslo by. Men samtidig nærme nok til at det ikke er stress å dra, en gang i blant og pendle når man må.

Prosjekt «Mindre forbruk i 2024» går sånn passe bra. Jeg er jo i utgangspunktet ganske miljøbevisst av meg, med noen unntak av noen sære utskeielser, som regel i te og filmruller (for ja, jeg har begynt å ta i bruk filmkameraet mitt igjen). Men det kommer jo også av at jeg fortsatt ikke har fast jobb eller særlig med nye oppdrag akkurat nå. Regninger og matforbruket blir dekka, sånn akkurat med freelancerlønna mi. Og det er jo på mange måter bra. Noe må jo endre seg på sikt, men i stedet for å fokusere på alle de pengene jeg kunne ha tjent, fokuserer jeg på å være takknemlig for denne rolige perioden jeg har fått. Tiden jeg får i hagen, tiden med Isak, muligheten for å levere sent og hente tidlig. Uten stress og press for å rekke alt og hele tiden være bakpå. Jeg er egentlig kjempeheldig.

Og innimellom tillater jeg meg litt luksus. Perch’s er sånn sett en av de få, og ikke altfor dyre, luksusene som jeg tar meg råd til i hverdagen. Ganske praktisk på vei hjem fra jobben. Jeg har fått meg en ny favoritt: Afternoon Blanding!

I år er mai måned helt utenom det vanlige varm. Det er fint, men veldig tørt. I hagen bugner det jo, og det ser ut som om slutten av mai kunne ha vært midten av juni på mange måter. En del av meg synes det er helt topp! Kanskje blir som den myggfrie, heite sommeren vi hadde, det første året vi flyttet inn i det blå huset. Men til forskjell fra da, er hagen etablert. Det kommer grønnsaker og bær fra kjøkkenhagen på løpende bånd, fordi dyrke-rutinene mine er litt mer innarbeide nå. Ja, det er mer løvetann og ugresset har vokst eksponensielt. Men det er liv. mye mer liv!

Men for at livet skal fortsette, så trenger vi jo regn. Vi er jo litt bortskjemte med regn her i norden, og vi tar det vel enda mer for gitt etter en sesong med flom, eller to. Men nå merker jeg at det trengs. Hagen vår, trenger det. Jeg, som er en person som glemmer å drikke og er konstant dehydrert, trenger det. Men nå er en regnværsdag like rundt hjørnet, ifølge yr.

Og til slutt, et lite bilde av naboenes epletrær. De er så sjelden der. Jeg går forbi der flere ganger om dagen og er fortsatt helt i sjokk over hvor bugnende et stort og gammelt epletre kan bli. Her kommer det så mange epler hver høst. Mange faller ned på bakken, og i år planlegger jeg å spørre de om jeg kan plukke med meg noen og juice de.

Håper alt er bra med deg og at vi ses her snart igjen!

Kamerarull fra Paris

Neida. Det er svært lenge siden jeg fremkalte faktiske kameraruller. Men når jeg åpner minnekortet på PC-en så føles det fortsatt litt slik ut. Jeg gjør det så sjelden at jeg glemmer litt hva jeg har tatt bilder av og får meg noen hyggelige overraskelser.

Og her kommer noen små øyeblikk fra vakre Paris! Vi bodde på en Airbnb med en nydelig, grønn bakgård.

I Jardins du Louxembourg var det fortsatt så mange georginer i blomst.

Jeg måtte ta en titt innom en tilfeldig blomsterbutikk. Og der var det mye fint! Det er så synd at buketter lever så kort og er for skjøre til å frakte med seg hjem. Jeg hadde lyst på en tørket bukett, men jeg har ikke helt vendt meg til trenden. Synes den er litt kitsch enda.

Noen flotte Art Nouveau detaljer på en dør i nabolaget vårt. Se også den nydelige mosaikken!

Mer fra Jardins du Louxembourg.

En gang må vi prøve disse seilbåtene i parken sammen med Isak.

Det var så koselig, dette gjerdet i fransk blått med søte, skjøre fuchsia som stikker ut. Tenk å ha glede av disse helt ut november og kanskje desember til og med!

Det ble atter en gang bilder av mye grønt. Kanskje det er fordi det er i parkene at vi kan «slippe Isak løs» og ikke være redd for trafikken. Eller kanskje det rett og slett er fordi det er en som elsker blomster bak kameraet!

Très bonne année, 2023!

Nå er vi tilbake hjemme.

Jeg er personlig ganske glad for å være hjemme igjen, selv om vi alltids kunne ha tilbrakt mer tid i Paris. Det er så mye å se! Uendelig mange gallerier og utstillinger, føles det ut som. Men denne gang ble det mest shoppingtur og gjensyn med min kjæreste sin familie og venner. Om noen år, når sønnen vår er litt eldre, da skal vi prøve oss på litt mer kulturelle opplevelser.

Et lite glimt fra min svigerinne sin leilighet.

Jeg kommer hjem med kofferten full av te, et par nye sko og et par jeans. To par øredobber fant jeg også. I år kjøpe jeg med meg noen teer jeg ikke har prøvd før. Og så har jeg klassikerne som jeg kjøper for tredje år på rad.

En av teen jeg kjøpte med meg hjem. Gleder meg til å smake.

På nyttårsaften sovnet jeg og Isak kl 21, mens kjæresten traff venner på byen. Det ble rolig avrunding av året, men det trengte vi.

Det er spennende å våkne opp til et nytt år, i et annet land. I en by med impulser, uendelig med kunsteriske uttrykk og inspirasjon. Man kan ikke unngå å drømme seg bort i hvordan livet ville ha vært om man bodde her…

Jeg prøver å la Paris-minnene sette litt preg på nyttårsforsettene mine: nyte ting, uttrykke meg mer, verdsette følelser (både mine og andres) og blåse litt mer i klesvasken. Rett og slett gi litt mer plass til kreativitet og lidenskap i livet mitt.

Og med det passer det å si: Godt nytt år!

Salut de Panam!

Vi er i Paris! Og Paris skuffer ikke i år heller! I gata til min svigerinne finnes det koselige blomsterbutikker, herlige og fristende bakerier og ikke minst tebutikken Mariage Frères – som er rene godteributikken for min del.

Gjett hvor mange teposer jeg skal ha med meg hjem?

I går gikk vi forbi en restaurant som jeg og min kjære spiste på da vi lånte leiligheten til søstra hans for tre år siden. Da var jeg bare noen uker på vei med sønnen vår. Nå er han er med oss. Løper rundt etter duene i parken. Det var sånn vi så for oss det skulle bli når vi skulle hit alle tre en dag.

Jula har vært så intens i år. Vi har gjort mye og sett så mange på så kort tid, og det har til tider vært litt for mye.  I dag er vel den ene dagen hvor jeg har fått hvilt ordentlig. Ikke stått opp for tidlig, ikke stresset med å få gjort alt mulig rart. Nå håper jeg det fortsetter slik de siste dagene før ferien er over for i år.