Novemberparfymen: The Infidels – Agonist Perfumes

November er en sånn tid på året hvor jeg får behov for å bli litt mer egoistisk. Si mer «nei» når jeg trenger det. Kanskje det handler om at flink-pinke-personligheten min går kræsjer med alt av deadlines og førjulstid.

Med en dæsj av «The Infidels» føler jeg meg som rene kjerringa! Og da mener jeg kjerring som i den engelske versjonen av ordet og ikke kjæring som ordet kjerring egentlig kommer ifra (egentlig stammer kjerring fra «cherie», men nå sporer jeg av). Parfymen er en herlig blanding av kaffe, kardemomme og pepper. Det er sterke noter som til sammen tar mye plass, men samtidig får en ned på jorda. The Infidels er ikke en parfyme for alle, og den går definitivt under kategorien sær. I tillegg var den ganske dyr. Så jeg anbefaler virkelig å finne en prøveflaske før man kjøper den. Men sære parfymer fortjener å bli gitt en sjanse om du liker de ved første åndedrag. Prøv den i ulik klima og gjerne over et par sesonger. Den har blitt, sammen med flere andre særinger, en skatt, en ordentlig «kjæring» i parfymesamlingen min.

Maleri av John Singer Sargent - Madame X
John Singer Sargent – Madame X

Har du noen parfymer som gjør deg mer selvsikker?

Her er forresten novemberparfymen for 2022.

“If you’re sad, add more lipstick and attack.» – Coco Chanel.

Oktoberparfymen: Black Sugar – Korres

Hei igjen! Det er vel ikke for sent med en parfymeanbefaling for oktober? Spesielt av denne parfymen som er min høstparfyme igjennom tidene!

Korres-parfyme-black-sugar-oriental-lily-violet og gresskar i bakgrunnen

Black Sugar fra Korres er en ordentlig krydderkake av en parfyme. Her får du en duft som består av karamell, vanilje, brunt sukker og tonkabønner i en og samme flaske. Med lette innslag av orientalske blomster. Høres det ikke nydelig ut? Flasken er kanskje litt vel anonym for å gi det inntrykket, men det er den faktisk!

Den er sånn typisk parfyme som jeg liker: krydret og søt, og samtidig rund i kantene og behagelig. Og jeg er en «sucker» for sånne komposisjoner som lukter bakst. Denne frister meg så ofte at jeg ender opp med å bruke den mye og rydde den bort først utpå nyåret en gang. Da med en glede om at den skal plukkes opp igjen neste høst. Et sånt forhold vil man ha til alle parfymene sine!

Hvis du spør meg når den passer best å ha på seg så vil jeg si en koselig café eller kaffebesøk hvor det serveres hjemmelaget bakst. Krydderkaker og eplekaker. Småkaker med ingefær og vanilje. Alt dette vil passe til, om man ønsker å gå andre veien å lage seg en stemning rundt parfymen. Gjerne på en regnværsdag eller når den første snøen daler ned. Hvis du vil lukte utsøkt og spesiell, bruk den engang innimellom. Men ellers vil jeg si: bruk den så ofte du har lyst og så mye de rundt deg synes den er ok. Jeg har kun fått komplimenter!

Albert-Anker-maleri - "Tea and Pastry"
Albert Anker – «Tee und Schmelzbrötchen» 1896

Her er en link til parfymen jeg brukte mye i oktober 2022.

Marsparfymen: Néroli & Orchidée fra L’Occitan

Mars er forsiktighetsmåned i mitt hode. Det er jo den første vårmåneden, men den kan være like kald som en vintermåned mange steder her i landet. Noen ganger kan den også bli overraskende varm, men man må liksom vente å se. Selv om man er sulten på varme og ordentlig vårvær, så lar ikke mars haste på seg våren for det.

Det passer da også med en parfyme som «tar sin tid». En parfyme som forsiktig minner om våren i sine florale noter, men samtidig føles varm. Néroli & Orchidée fra L’Occitane er en sånn parfyme. Den har noe nostalgisk, 90-talls over seg. Den minner meg faktisk litt om Orchidee av Yves Rocher, selv om den egentlig ikke har noen noter til felles med sistnevnte, bortsett fra iris. Men akkurat denne komboen av iris, neroli og orkide føles så omfavnende og trygg på en ordentlig kald vårdag. Akkurat nå sitter jeg på hjemmekontoret, med sola som skinner og varmer igjennom vinduet og kjenner så vidt parfymen bak øret. Akkurat passe vårlig! Anbefales!

Februarparfymen: Bois D’Hadrien av Annick Goutal

I år er februarparfymen en ny parfyme: Bois D’Hadrien av Annick Goutal.

Jeg har et utrolig sentimentalt forhold til Goutal parfymene. For mange år siden bestilte jeg parfymeprøver fra Gimle Parfymeri og brukte de i mye studietiden. Goutal parfymene minner meg om min tidligere kjærestes hybel på Bislett, sene ettermiddager på Nasjonalbiblioteket og gåturer igjennom Slottsparken. Og det er jo litt vanskelig å ikke tenke på han også. Men sånn er det jo med parfymer. De vekker minner.

Bois D’Hadrien er liksom akkurat forskjellig nok fra den originale Nuit D’Hadrien som jeg da testet, men den har fortsatt Goutal sin signatur i bakgrunnen: søtlig sedertre og røkelse. Du finner jo disse notene i andre parfymer også, men av en eller annen grunn er de mer «Goutal»-aktige her. Det er en deilig parfyme som sikkert passer enhver vintermåned, men spesielt nå som det bare gjelder å holde ut vinteren litt til. Så vakker og varmende!