Forsommer vibber

Det blir en tidlig sommer i år. Jeg ser at Aïcha rosen begynner å få store knopper. Lusen har forsynt seg godt, men regnet har hjulpet på og skylt bort de verste angrepene. Nå er det snakk om dager før knoppene springer ut! Også de to franske, Madame Isaac Pereire og Jaques Cartier får knopper opp nå. Jaques Cartier har overvintret godt og har blitt større enn i fjor.

Her er Aïcha, med dobbel knopp. Dette blir så vakkert!

Slik så min nydelige Madame Isaac Pereire ut i fjor. Det ble et hardt år for den, med mye regn. Jeg håper jeg får litt mer tid til å nyte blomstringen i år.

Ellers er det mye annet pent å se i romantikerbedet. En liten hvit og gul blomst som jeg ikke kan navnet på, men som har spredt seg i hele bedet. Et veldig pent ugress, spør du meg!

En alunrot med neonrosa blomster. Min yndingsalunrot!

Jeg har hatt et stort prosjekt på gang i våres. Nemlig beise terrassen! Siden jeg har hatt bedre tid enn ellers (minus to-tre uker med sjukdom, tett øre og ørebetennelse. Au!)

Jeg valgte fargen gråhvit og oppdaget, i det jeg hadde beisa ferdig, at den ble altfor kald i forhold til den blå husveggen. Men nå er det for sent! Da får vi velge oss en annen, dypere blåfarge neste gang vi skal male huset. Men krukken med blomster tar seg godt ut mot den lyse, nesten sandaktige fargen.

Stokkrosene har kommet opp i år og er på tredje året. Det vil si at jeg er litt usikker på om den vil blomstre i år, for stokkroser er jo toårige. Men så har jeg fjernet stammen før frøene ble ferdig utviklet, slik man skal gjøre for å få den til å blomstre på nytt året etter. Jeg krysser fingrene!

Jeg bruker ikke så mye parfyme som før, men i blant tar jeg en dæsj av denne herligheten her: Sea Samphire av Panier des Sens. Den var jeg så heldig å finne ved et besøk i Kew Gardens i London, andre året jeg og franskmannen datet. Hvem skulle ha trodd at livene våres kom til å bli snudd opp ned, noen måneder etter, når vi fikk vite om Isak?

Og apropos det, så har vi en liten en som nekter å gå og legge seg om kvelden. Så det blir mange kvelder på madrassen med småen. Mye kråkestup og trillebår og høylesning, før jeg og Isak begge sovner. Men så våkner jeg som regel, en stund etter. Jeg går inn på soverommet vårt og der, og får en nydelig solnedgang som avslutning på dagen. Det er så vakkert å bo her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *