Forsommer vibber

Det blir en tidlig sommer i år. Jeg ser at Aïcha rosen begynner å få store knopper. Lusen har forsynt seg godt, men regnet har hjulpet på og skylt bort de verste angrepene. Nå er det snakk om dager før knoppene springer ut! Også de to franske, Madame Isaac Pereire og Jaques Cartier får knopper opp nå. Jaques Cartier har overvintret godt og har blitt større enn i fjor.

Her er Aïcha, med dobbel knopp. Dette blir så vakkert!

Slik så min nydelige Madame Isaac Pereire ut i fjor. Det ble et hardt år for den, med mye regn. Jeg håper jeg får litt mer tid til å nyte blomstringen i år.

Ellers er det mye annet pent å se i romantikerbedet. En liten hvit og gul blomst som jeg ikke kan navnet på, men som har spredt seg i hele bedet. Et veldig pent ugress, spør du meg!

En alunrot med neonrosa blomster. Min yndingsalunrot!

Jeg har hatt et stort prosjekt på gang i våres. Nemlig beise terrassen! Siden jeg har hatt bedre tid enn ellers (minus to-tre uker med sjukdom, tett øre og ørebetennelse. Au!)

Jeg valgte fargen gråhvit og oppdaget, i det jeg hadde beisa ferdig, at den ble altfor kald i forhold til den blå husveggen. Men nå er det for sent! Da får vi velge oss en annen, dypere blåfarge neste gang vi skal male huset. Men krukken med blomster tar seg godt ut mot den lyse, nesten sandaktige fargen.

Stokkrosene har kommet opp i år og er på tredje året. Det vil si at jeg er litt usikker på om den vil blomstre i år, for stokkroser er jo toårige. Men så har jeg fjernet stammen før frøene ble ferdig utviklet, slik man skal gjøre for å få den til å blomstre på nytt året etter. Jeg krysser fingrene!

Jeg bruker ikke så mye parfyme som før, men i blant tar jeg en dæsj av denne herligheten her: Sea Samphire av Panier des Sens. Den var jeg så heldig å finne ved et besøk i Kew Gardens i London, andre året jeg og franskmannen datet. Hvem skulle ha trodd at livene våres kom til å bli snudd opp ned, noen måneder etter, når vi fikk vite om Isak?

Og apropos det, så har vi en liten en som nekter å gå og legge seg om kvelden. Så det blir mange kvelder på madrassen med småen. Mye kråkestup og trillebår og høylesning, før jeg og Isak begge sovner. Men så våkner jeg som regel, en stund etter. Jeg går inn på soverommet vårt og der, og får en nydelig solnedgang som avslutning på dagen. Det er så vakkert å bo her!

Yndlingstulipaner

Stor tulipan.

Tulipan i klynge.

Tulipan som ligner på peon.

Har du noen yndlingsvårblomster? Jeg tror min min yndlingsvårblomst er tulipanen. Personlig foretrekker jeg å plante ting i hagen som jeg vet vil spre seg og komme opp hvert år, og derfor går jeg som regel for darwin-tulipaner i min egen hage. Det er tulipaner som sprer seg lett og blir større hvert år, naturaliserende kaller man det på fagspråket. De er ofte enkle, men pålitelige. Og kommer i flere vakre farger man kan velge mellom.

Men så er det noen sjarmører som man bare forelsker seg i, som den skjønnheten du ser over. Jeg vet ikke navnet på det, så hvis du tilfeldigvis skulle se dette innlegge og kjenne igjen typen, så rop ut. Min mor hadde den for mange år siden, og vi har glemt navnet på den. Men den er bare så utrolig fin. En mellomting mellom tulipan og peon nesten. Bildene er fra mai 2019.

Ønsker deg en herlig dag!

Kom mai, du vakre, heite!

Hei igjen, kjære deg! Nå er det igjen, lenge siden sist. Jeg håper din mai måned har vært like fin som vår! Vi har vært og besøkt Isak sin franske bestemor, som nå bor i Hamar. Vi feiret en typisk 17.mai når man har små barn, hektisk som bare det. Ellers har det vært mye mer tid i hagen enn før. Her er noen blinkskudd fra mai.

Noen bilder fra tuen til Hamar. Isaks bestemor hadde noen nydelige påskeliljer som kom opp i verandakassene.

Vi tok oss en helt herlig skogstur søndag for to uker siden, og fant en hel åker tett med blåbær! Selvfølgelig var det altfor tidlig til noen antydninger av bær, men franskmannen har notert seg hvor i skogen åkeren befinner seg. Det var enda et slikt øyeblikk hvor jeg tenkte: så glad jeg er fordi jeg bor her! Og ikke midt i Oslo by. Men samtidig nærme nok til at det ikke er stress å dra, en gang i blant og pendle når man må.

Prosjekt «Mindre forbruk i 2024» går sånn passe bra. Jeg er jo i utgangspunktet ganske miljøbevisst av meg, med noen unntak av noen sære utskeielser, som regel i te og filmruller (for ja, jeg har begynt å ta i bruk filmkameraet mitt igjen). Men det kommer jo også av at jeg fortsatt ikke har fast jobb eller særlig med nye oppdrag akkurat nå. Regninger og matforbruket blir dekka, sånn akkurat med freelancerlønna mi. Og det er jo på mange måter bra. Noe må jo endre seg på sikt, men i stedet for å fokusere på alle de pengene jeg kunne ha tjent, fokuserer jeg på å være takknemlig for denne rolige perioden jeg har fått. Tiden jeg får i hagen, tiden med Isak, muligheten for å levere sent og hente tidlig. Uten stress og press for å rekke alt og hele tiden være bakpå. Jeg er egentlig kjempeheldig.

Og innimellom tillater jeg meg litt luksus. Perch’s er sånn sett en av de få, og ikke altfor dyre, luksusene som jeg tar meg råd til i hverdagen. Ganske praktisk på vei hjem fra jobben. Jeg har fått meg en ny favoritt: Afternoon Blanding!

I år er mai måned helt utenom det vanlige varm. Det er fint, men veldig tørt. I hagen bugner det jo, og det ser ut som om slutten av mai kunne ha vært midten av juni på mange måter. En del av meg synes det er helt topp! Kanskje blir som den myggfrie, heite sommeren vi hadde, det første året vi flyttet inn i det blå huset. Men til forskjell fra da, er hagen etablert. Det kommer grønnsaker og bær fra kjøkkenhagen på løpende bånd, fordi dyrke-rutinene mine er litt mer innarbeide nå. Ja, det er mer løvetann og ugresset har vokst eksponensielt. Men det er liv. mye mer liv!

Men for at livet skal fortsette, så trenger vi jo regn. Vi er jo litt bortskjemte med regn her i norden, og vi tar det vel enda mer for gitt etter en sesong med flom, eller to. Men nå merker jeg at det trengs. Hagen vår, trenger det. Jeg, som er en person som glemmer å drikke og er konstant dehydrert, trenger det. Men nå er en regnværsdag like rundt hjørnet, ifølge yr.

Og til slutt, et lite bilde av naboenes epletrær. De er så sjelden der. Jeg går forbi der flere ganger om dagen og er fortsatt helt i sjokk over hvor bugnende et stort og gammelt epletre kan bli. Her kommer det så mange epler hver høst. Mange faller ned på bakken, og i år planlegger jeg å spørre de om jeg kan plukke med meg noen og juice de.

Håper alt er bra med deg og at vi ses her snart igjen!

Inspirasjon

Fuglehus i bast.

Klematis mørk lilla.

Hane med fjær på føttene.

Lys rosa pelargonia.

Gulrotblomst og gress.

Her kommer et lite innlegg med det fine jeg fant på hagemessen. Det var jo selvsagt veldig mye mer fint der. Men skulle jeg plukke ut noe som jeg kommer til å huske så er det disse tingene. Hjemmelagde fuglehus. Mørke klematiser (polsk variant?) haner og høner med fjær på føttene. De nydeligste pelargoniane. Og fine, ettårige fyllplanter til buketter.

Javisst, var det kommersielt. Men man kan liksom ikke hate et arrangement som handler om vakre, levende planter.

Til deg som jeg savner så mye: Å, som jeg skulle ønske du var med meg! Du hadde elsket det her.