Ei blå stugu

Vi har ikke gardiner. Vi har ikke bokhyller.

Men adventsstemning skal det bli! Og da må vi jo ha:

Stjerner i vinduene. Selvfølgelig! Jeg har en kjempestor stjerne som jeg kjøpte da vi bodde i en byleilighet med store vinduer. Den er egentlig litt for stor for vinduene våre, men jeg har likevel bestemt meg for å beholde den og bruke den. Og har til og med kjøpt en til. De er så vakre!

Lyser opp enhver traust novemberdag. 

Har ikke klart å finne en som har så fine detaljer som denne!

Denne klassiske stjernen lyser opp på kjøkkenet vårt.

Einebær. Jeg har mange kjære barndomsminner fra skogsturer ved gården jeg bodde på som Loren. Om vinteren pleide mamma og jeg å plukke med oss frosne einebærkvister og legge de på vedovnen da vi kom hjem. Etter noen minutter hadde vi en deilig einebæraroma i hele huset. Den lukta. Det er barndomsminner, det! 

Svibler. Hva hadde vel advent vært uten den fantastiske lukten av svibler? Er det noe som lukter mer desember enn lukten av svibler og klementiner?

Julekalender. I år har vi fått tak i Perch’s tekalender. Denne har jeg bare kikket på i flere år, fordi den rett og slett er veldig dyr, og vi har spart til hus og alt som hører med. Men i år tenkte jeg – dette blir året for Perch’s adventskalender! Jeg har altså hørt så mye bra og forventningene er, mildt sagt, høye.

Hvilken te skal vi smake på 1.desember, mon tro? Jeg gleder meg som en unge…!

Amalies jul. Nå som sønnen vår er i en alder hvor han får med seg litt, så tenkte jeg å ta et gjensyn med Amalie og rødnissene. Noen som husker den julekalenderen? Den er så koselig! Jeg så sikkert på julekalendere på TV helt til jeg var på ungdomsskolen. Snakk om å være en «late bloomer».

Den glade 90-talls julen. 

Det var så morsomt å se Amalies jul igjen for noen år siden. Det er så lange pauser mellom replikkene. Og skuespillerene tar seg så god tid. Alt som lages for barn om dage er så mye mer intenst – så mye mer farger, lyd, spetakkel. Hva har skjedd med TV siden 90-tallet?!?

Hos oss pynter vi først til advent og så gradvis til jul. Utover desember kommer det flere detaljer på plass, små hint som minner mer om jul. This is just the beginning…

Denne helga har vi intenst utforsket blader og pinner, og nærmest bada i sølevann. Slik er livet med 2-åringer i hus. 

Jeg må si at skogen rundt der hvor vi bor er helt herlig. Det er så mye plass å boltre seg på! Snart har vi bodd her ett år og det er først nå at jeg begynner å skjønne hvordan alle stiene henger sammen. Jeg fant barnehagen sin skogslekeplass, helt tilfeldig, ved at jeg tok en annen sti enn det jeg pleier. Man kan fint bruke timesvis på å gå rundt og utforske. Og bli lost om man ikke følger med – det er faktisk ikke så uvanlig her.

Det er så morsomt hvordan all skog ser så lik ut på alle bildene, men likevel oppleves så forskjellig når man er der ute og legger merke til alle de ulike delene av skogen. Der hvor det er gammel, nærmest trolsk skog. Og der hvor det er rader med perfekte små juletrær etter hverandre. Det er så fint å se hvor fascinert sønnen vår blir av alt. Han koser seg rett og slett! Vi er så uendelige glade for å kunne gi ham minner om dager som dette. Det er noe av det beste vi kan gi ham og hverandre.

Jeg glemte jo helt å plukke med meg materialer til kransen jeg tenkte å lage. Ja, ja. Det får bli en anna dag, en anna advent. Men noe adventspynt har det blitt! Mer om det senere…