Ikke alle parfymene på hylla mi får en dedikert måned i året, men denne parfymen fortjener virkelig en. Aromatics in Black fra Clinique. Parfymen er slik som jeg ser for meg de fleste november-mennesker er: dype, følsomme, sterke og svært mystiske. Parfymens mest fremtredende note er en intens røkelse som forfører, men som også gir en jordnær og dekadent følelse. Min vakre novemberparfyme!
Hvert år kommer endringen mot mørketid som et lite sjokk for meg. Det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen, småsnakke med folk på jobb og å planlegge treff med venner. Jeg føler at alt jeg holder på med, går sånn halvveis. Selv om om jeg kan legge like mye krefter i det som før. Jeg mister fokuset lettere. Jeg begynner å føle meg kald og anspent. Ting stopper opp.
Og egentlig er det jo helt greit. Er det ikke naturlig at vi stopper opp inni oss litt når naturen gjør det? Jeg har i hvert fall lært meg å senke skuldrene i november og kjenne litt på bluesen.
Og så har jo denne tiden sin skjønnhet den også. Her er for eksempel nabolaget vårt i november-tåka:
Og så klarer man alltids å få det litt koselig hvis man lager seg en kopp med te eller kaffe. I dag hadde nok tusen ting jeg kunne ha gjort hjemme, men ble sittende en stund foran pcn på kjøkkenet mens regndråpene tikket ned på terrassen og oppvaskmaskinen suste i bakgrunnen. Det var så godt med den pausen.
Har dessuten gjenoppdaget Palais des Thés sin Thé des Moines som jeg hadde i en av samleboksene man kan få kjøpt der. Den bare elsker jeg! Og jeg hadde glemt litt hvor god den var. Så da jeg kjente lukta da jeg åpna teposen for første gang så ble jeg bare overlykkelig. Blomsteraktige noter, frisk sitrus i en nydelig blanding av svart og grønn te. En fin te-opplevelse for en kjedelig novemberdag.
På bursdagen min lagde franskmannen en deilig bursdagsmiddag og ordnet med en utrolig fin stemning. Lys og gammelt service er alt som skal til! Det ble ravioli og pære-crumble med portvin til. Og så fikk jeg en fin pysjamas som bursdagsgave.
