Tåka fra kjøkkenvinduet.

I går prøvde jeg å ta bilder av det vakre vinterlandskapet, da jeg tok bussen over Sollihøgda. Ofte tenker jeg hvor koselig man kunne ha bodd andre steder langs pendlerveien min. Nærmere Nordmarka eller Tyrifjorden. Men samtidig har jeg blitt så glad i stedet hvor vi bor, lille Moen.

Og i dag, da jeg skulle levere I i barnehagen, hadde tåken lagt seg over dalen og de høye trærne ved barnehagens uteplass stod majestetisk mot den rosa soloppgangen. Det er så mange slike øyeblikk her, uforglemmelige solnedganger og soloppganger som jeg aldri ser andre steder. Og fremover får vi nok flere av disse vakre morgenene. For nå går det faktisk mot vår.