Maidag

Igjen, lenge siden sist! Hvordan er livet hos deg denne dagen i mai?

For min del så sitter jeg og tenker på hvor fort sliten jeg blir. Hvor mye som har tatt oppmerksomheten min, og jeg har latt deg skje. Akkurat nå sitter jeg og tenker på et vennskap som gikk skeis i år, fordi en venninne forventet mer tilværelse enn det jeg kunne gi. Akkurat nå tenker jeg fortsatt på muligheter som kommer i år, fordi sommeren snart er her og hagen holder på å bli grønn og full av vårblomster.

Jeg kjenner både på glede, tristhet, nervøsitet og håp. I en slags ambivalent miks som gjør at jeg egentlig ikke føler noe ordentlig sterkt, bare litt av alt. Kjenner du det slik i blant?

Egentlig så er kanskje håpet sterkest i dag. Fordi jeg er litt lei av å skuffe andre, sørge over vennskap som ikke funker og litt sliten av å være engstelig for fremtiden. Jeg tror alt det vanskelige som jeg har følt på de siste årene har gitt meg et slags fokus på hva jeg ønsker og vil ha mer av.

Det er, som alltid, fint å være her på bloggen igjen og skrive litt om alt dette. Det har skjedd ting i livet mitt siden sist, men ingenting som er særlig stort. Dagene går i jobb og helgene i små turer og familietreff med B sin familie.

En ting som er ganske nytt og stort for meg er at jeg har startet ny hage på et lite småbruk som står ubrukt og som jeg har vært så heldig fått tilgang til! Jeg kjenner eieren godt og får bruke hagen som om den er min egen. Her har jeg plantet bærbusker og en Magnolia som skal være hardfør nok for området. Og siden bruket er en time unna, håper jeg bare at alt er på sin plass, og har overlevd disse tørre maidagene frem til jeg drar dit igjen på lørdag.

Hjemme så lovte jeg meg selv å ikke overdrive med dyrkingen i år, men ei heller i år gikk det helt som planlagt! Hihi! Det ble mange tomater, løk og flere typer gresskar en det som var planlagt. Og agurk som gardiner i vinduene!

Ellers så pusser jeg opp så smått hjemme, og gjør det som er mulig for meg å gjøre inne før vi skifter vinduer her etter hvert. Slik som å male tak eller pusse ned og olje slitte møbler. Det gir meg glede å jobbe fysisk, å være borte fra PCen de stundene jeg kan og komme i en slags flow som jeg så sjelden kjenner på når jeg har internett tilgjengelig.

Det er ikke mer å rapportere i dag. Men det føles godt å la fingrene danse på tastaturet og la tankene komme og gå litt. Det ble et litt meditativt innlegg i dag. Jeg håper du har det bra!