Jeg har sletta Instagram. Jeg har fortsatt profilen min, men appen er borte fra telefonen. Håpet er at det vil frigjøre litt tid og tankekapasitet. I de siste månedene har jeg oppdaget at jeg går inn på appen av vane. Etter noen minutter blir jeg irritert over alle de tilfeldige innleggene fra kontoer jeg ikke følger engang, og at innleggende til profilene jeg følger blir borte, langt nede i feeden. Det irriterer meg hvor mye mer som er reklame og at jeg plutselig ender opp med å bruke en halvtime på noe som ikke gir meg noe. Jeg trenger det motsatte av instant. Jeg trenger noe som går tregt. Noe jeg oppsøker selv, og ikke noe som en algoritme har bestemt for meg. 

Jeg har atter igjen forelsket meg i denne bloggen. Selv om det ikke har vært aktivitet der på lenge, så kan jeg nesten lese den som ei bok, fra det første innlegget til det nyligste. Og Nadias øye for alt det vakre, det at hun er så sensitiv, og måten hun beskriver alt på, det inspirerer mange av bildene mine om dagen. 

Jeg får se hvor lenge dette instagram eksperimentet fungerer før jeg får altfor mye FOMO. Krysser fingrene! (PS. La oss bli flere som blogger igjen, da!)