Ei blå stugu

Forfatter: Anna

  • Nytt i stugu

    Hei! Hvordan har du hatt det i det siste?

    Nå er det ikke meninga å være skikkelig dyster, men er det flere enn meg som blir ordentlig trist på grunn av jordskjelvet i Tyrkia og Syria? Jeg blir så glad når jeg leser om mennesker som har blitt reddet, men jeg blir så fylt av sorg når jeg tenker på alle de som kunne ha blitt det om de bare hadde fått hjelp. Og det at NRK de siste dagene har pushet en så stor nyhet så langt ned på nyhetsfeeden sin, altså det skjønner jeg meg ikke på. Er det flere her som har tenkt over det? Og hva med at politikk skal komme i veien for at helt uskyldige mennesker skal få hjelp? Jeg bare klarer det ikke. Sånne ting gjør meg forbanna.

    Jeg tror det har vært sånne gjentagende følelser hos meg de siste dagene. Jeg har vært forbanna og i tillegg har jeg vært sliten.

    Det høres sikkert ut som jeg har fått hakk i plata, for jeg har sagt det nesten i hele vinter, men jeg er til tider så sliten. Fysisk og mentalt. Jeg begynner å skjønne at den mentale biten kommer av at jeg har ganske mye driv mot altfor store planer og ønsker, og mange påbegynte ideer på samme tid. Mens jeg egentlig bare burde slappe av og takle alle de rundene med sykdom vi voksne med småbarn må igjennom. Og ut over det, jobbe mot ett mål om gangen.

    Så jeg har egentlig lurt litt på: hvis jeg skal prioritere én ting å bli ferdig med i hagen i år, hva skal det være?

    Jeg tror svaret er et mini-drivhus langs garasjeveggen. Jeg har jo kjempelyst på flere tomatplanter og paprikaplanter i år, og at jeg skal kunne høste tidligere. Og om jeg får prioritert det i år, så vil jeg forhåpentligvis ha muligheten til å dyrke der i flere år fremover. Men først trenger jeg faktisk å lage meg lokk til noen av pallekarmene mine, så jeg ikke får besøk av grevling, rådyr og gudene vet hva, på leting etter bokashi-kompost. Derfor har jeg startet demonteringa av pallene jeg har til overs her hjemme. Puh! Det tar mye lenger tid enn jeg trodde!

    Og jeg tror det er der essensen i problemet mitt ligger. Vi har jo så mye materialer fra dukkehus og diverse i garasjen, og det er jo helt teit at det bare skal stå der eller leveres på gjenvinningsstasjonen når jeg ser tusen ting jeg kunne ha brukt det tid. Jeg vil så gjerne at hageprosjektet skal bli så miljøvennlig som overhode mulig. Men problemet mitt er jo dessverre tid. Og at jeg skulle ha hatt alt i går.

    Utfordringen for sånne utålmodige sjeler som meg er vel å innse også hvor mye jeg allerede har. Og å  sette pris på alle de små tingene jeg får til hver dag. Det er en veldig sann klisje, men jeg må bli flinkere til det. Puste ut og si til meg selv: «Anna, du trenger ikke alt det der, akkurat nå.».

    Utover det har jeg vært så heldig å fått blomster fra franskmannen igjen! Jeg elsker jo buketter og er alltid så inspirert av Ida fra «Et katteliv«. Hun har så mange nydelige buketter. Har du sett noe så fint? Jeg har egentlig aldri prioritert å kjøpe buketter, men kanskje jeg skal unne meg noen i år. Og februar er jo virkelig en bukettmåned, med både morsdag og valentinsdag. Kanskje det blir flere buketter i stugu, også på vinterstid.

    I går gikk Isak og jeg forbi en av naboene våre som var på vei å kaste en hel haug med Norgesglass og heldigvis spurte oss om vi ville ha noen.Vipps så kom vi hjem med åtte gamle Norgesglass som vi etter hvert kan bruke til sylting og safting. Timingen var jo litt morsom, siden jeg har tenkt på det der med hvordan vi skal lagre bær og grønnsaker til høsten. Og så var det litt hyggelig å slå av en prat med naboen som vi har gått forbi så mange ganger.

    Og hva har skjedd ellers? Ellers har jeg klart å bli ferdig med denne tegninga! Det var så gøy å tegne med oljestifter igjen. Det har jeg ikke gjort på flere år, tror jeg. Det er så fint med godt brukt kunstutstyr, ark fulle med skisser og skriblerier. Da vet man at man har klart å slå seg litt løs og ikke bekymre seg for resultatet. Det er litt sånn denne tegninga ble til.

    Dette ble ett litt langt innlegg. Det var så mye jeg ønsket å nevne når jeg først skrev i dag. Og det med jordskjelvet påvirker meg ganske mye om dagen. Håper bare ikke du synes det ble en tanke-dump med alt mulig rart. Og at du ikke ble nedfor av innlegget.

    2 kommentarer til “Nytt i stugu”
    1. Ida

      Hehe, det er som å lese om meg selv 😉 Alltid så mange planer og ønsker, dog uten kapasiteten. Og det er jo ikke den beste kombinasjonen. Jeg tror det kommer med kreativiteten. At vi rett og slett renner over av idéer. Men det er noe med det der du snakker om å bli flink til å se hva man faktisk får til. Etter at jeg ble syk ble jeg heldigvis flinkere til det. Men jeg har fortsatt litt for høye ambisjoner om hva jeg skal klare.

      Og jeg kjenner meg også så altfor godt igjen i det å bli påvirket og grepet av sånne ting som jordskjelvet. Å nesten kjenne det i kroppen. Og sånn er det å være følelsesmenneske. Hehe, så da har vi dobbelt opp med utmattelse. Både følelser og kreativitet som holder oss våkne om nettene 😉

      Varm klem til deg Anna ♥

      Svar
      1. Anna

        Å, men det er så sant! Jeg føler at jeg da heller vil bugne over av idéer, enn å ikke ha de. Men så må jeg bli flinkere på å faktisk verdsette det jeg faktisk får realisert og ta meg tid til å gjøre det ordentlig. Kanskje blogginga sånn sett er med på å hjelpe meg fokusere på nettopp det. Håper sykdommen ikke har satt en altfor stor stopper på det du ønsker å gjøre, Ida. Blir så veldig inspirert av alt du deler og lager. Klem til deg 🙂

        Svar

  • Vakre vinterdager

    De siste månedene har jeg bevisst blitt flinkere på å ta med meg kameraet mitt når vi skal ut på tur. Jeg var så flink til det før, men nå er det jo så mye lettere å bare dra frem telefonen og snappe et bilde. Det er jo ganske synd, for jeg har virkelig et fantastisk kamera. Så fremover tenkte jeg å bli flinkere og ta bilder med kameraet, et par ganger i uka.

    Så da har jeg startet med søndagsturene våre. Vi går som regel den samme runden. Vi starter å gå mot byggeplassen til en landskapsbedrift, et mildt sagt lite pent område som ligger inntil et veldig fint naturreservat. Og så tar vi turen over engen og til stiene i skogen. Og derfra kan vi bestemme lengden på turen etter dagsformen. Innimellom treffer vi på rådyr, rev eller hare.

    Det er ett eller annet med denne vinteren som gjør den så ekstra spesiell og vakker. Det var noen dager her med helt tett tåke. Fuktigheten la seg på greiner og nåler, og de så ut som små pigger. Man fikk en slags fornemmelse av at alt var dynket i strø-sukker, nesten kandisert. Ikke rart Isak har lyst å smake på snø og is hele tiden.

    Og om morgenen oppdaget jeg at månen hadde forflyttet seg til nordsiden av huset. Den så jo kjempestor ut for meg, og så fin mot den den sterke blå himmelen ved daggry. Men her på bildet er den som en liten dott i det fjerne. Sånn er det med bilder innimellom. Man har dessverre ingen kameralinser som kan se akkurat slik øye ser. Det er noe fint med det og.

    2 kommentarer til “Vakre vinterdager”
    1. Silje

      Vinterstemning på sitt aller finaste! For nokre vakre bilete i eit vinterkvitt landskap ♥︎ Du har verkeleg fanga vinteren med desse bileta, sundagsklem!

      Svar
    2. Anna

      Så fint sagt! Det er en fryd å se på disse bildene, til og med nå. Og hadde det ikke vært for at jeg takler temperaturen så dårlig så hadde jeg ikke hatt noe i mot å ha en lenger vinter. Ønsker deg en herlig søndag 🙂

      Svar

  • Februarparfymen: Bois D’Hadrien av Annick Goutal

    I år er februarparfymen en ny parfyme: Bois D’Hadrien av Annick Goutal.

    Jeg har et utrolig sentimentalt forhold til Goutal parfymene. For mange år siden bestilte jeg parfymeprøver fra Gimle Parfymeri og brukte de i mye studietiden. Goutal parfymene minner meg om min tidligere kjærestes hybel på Bislett, sene ettermiddager på Nasjonalbiblioteket og gåturer igjennom Slottsparken. Og det er jo litt vanskelig å ikke tenke på han også. Men sånn er det jo med parfymer. De vekker minner.

    Bois D’Hadrien er liksom akkurat forskjellig nok fra den originale Nuit D’Hadrien som jeg da testet, men den har fortsatt Goutal sin signatur i bakgrunnen: søtlig sedertre og røkelse. Du finner jo disse notene i andre parfymer også, men av en eller annen grunn er de mer «Goutal»-aktige her. Det er en deilig parfyme som sikkert passer enhver vintermåned, men spesielt nå som det bare gjelder å holde ut vinteren litt til. Så vakker og varmende!

  • Solnedganger

    Altså nå! Nå kommer jeg til å fortsette å dele en del naturbilder her fremover. For det er uvirkelig flott her i disse dager. Håper du ikke blir lei!

    Vi tok en liten avstikker etter jeg og B henta Isak i barnehagen i går. Vi trasket rundt på stiene i skogen og himmelen gikk over fra å være lys blå og gyllen, til å bli kraftig oransje med nyanser av lilla og rosa.

    Jeg sukker inni meg når jeg ser på disse bildene. Jeg får liksom ikke nok av disse solnedgangene, jeg! Disse bildene er forresten ikke redigert på noen måte, bare så det er sagt.

    Ellers så har jeg faktisk klart å henge opp gardinstenger i stua, alene! Altså, jeg føler nesten at jeg bør få en medalje. Det er faktisk litt stress å gjøre slikt når man er helt grønn på alt som har med hjem og oppussing å gjøre, men jeg ble ganske fornøyd med resultatet. Det ga meg en ganske god selvtillit og før jeg visste ordet av det så hadde jeg satt opp arbeidsbord og organisert planker i garasjen til neste prosjekt. Jeg hadde Sara Bäckmo sin podcast på øret hele dagen, og hun er jo så fin å høre på. Kan nesten vedde på at dagen ble så produkt bare fordi jeg hørte på hennes positive stemme hele dagen.