Et det noe fint i novemberhagen mon tro? Joda, vi har blant annet…
Massevis av rosenkål.
Og så et par bilder fra hvordan livet er innendørs om dagen.
Jeg prøver å bruke spisebordet som tegnebord om kvelden, noe som fungerer ganske dårlig siden vi enda ikke har fått skaffet oss de lampene vi trenger og har lyst på.
Jeg skulle så gjerne ha vist frem mer av heimen, men da skulle jeg jo gjerne hatt det så mye finere, haha…! Sånn blir det når man flytter inn i et nytt hus i småbarnsfasen. Man må prioritere mat, søvn, rene klær, fremfor oppussing, organisering og rydding. Vi skulle gjerne ha leid inn noen til å hjelpe oss med oppussinga, men sånt koster skjorta. Så da må vi gjøre det selv, steg for steg.
Nå har vi snart holdt på å «flytte inn» i snart ett år, og jeg tror vi kommer til å holde på sånn i noen år til, før vi er fornøyd. Kjenner du deg igjen? Det hjelper i hvert fall veldig at vi har fått innendørsplantene pottet om og tilbake på stuen. Planter løfter alltid stemninga!
Hei igjen! Jeg tenkte å dele favorittbladet mitt her på bloggen. (Danske Isabella’s Magasin er vel egentlig det eneste bladet jeg faktisk leser, utenom kunstblader.) Noen ganger liker jeg å drømme meg bort i en jordnær verden, full av buketter, lune interørstiler og økologiske hager, og da er Isabella’s helt perfekt. Her er noen sider som har inspirert meg litt ekstra.
I hvert nummer er finner man et par reportasjer om hager, eller buketter og kranser dersom det er sesong for det. I løpet av hagesesongen kommer det ofte med et ekstra blad med fokus på vårhagen eller høsthagen. Isabella’s er rett og slett et blad som det er veldig lett å bli glad i!
Og for å ikke å glemme: maten! Hvert nummer inneholder alltid en lekker og relativt enkel tre-retters. I tillegg til flere bakeoppskrifter.
Og så har de jo alltid en side med siste nytt innenfor økologiske skjønnhetsprodukter. Her blir jeg jo alltid frista til å kjøpe meg noe hver gang jeg leser bladet. Og samtidig lei meg fordi vi ikke har badekar enda. Det er så mye god badesalt der ute!
Hvert år kommer endringen mot mørketid som et lite sjokk for meg. Det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen, småsnakke med folk på jobb og å planlegge treff med venner. Jeg føler at alt jeg holder på med, går sånn halvveis. Selv om om jeg kan legge like mye krefter i det som før. Jeg mister fokuset lettere. Jeg begynner å føle meg kald og anspent. Ting stopper opp.
Og egentlig er det jo helt greit. Er det ikke naturlig at vi stopper opp inni oss litt når naturen gjør det? Jeg har i hvert fall lært meg å senke skuldrene i november og kjenne litt på bluesen.
Og så har jo denne tiden sin skjønnhet den også. Her er for eksempel nabolaget vårt i november-tåka:
Og så klarer man alltids å få det litt koselig hvis man lager seg en kopp med te eller kaffe. I dag hadde nok tusen ting jeg kunne ha gjort hjemme, men ble sittende en stund foran pcn på kjøkkenet mens regndråpene tikket ned på terrassen og oppvaskmaskinen suste i bakgrunnen. Det var så godt med den pausen.
Har dessuten gjenoppdaget Palais des Thés sin Thé des Moines som jeg hadde i en av samleboksene man kan få kjøpt der. Den bare elsker jeg! Og jeg hadde glemt litt hvor god den var. Så da jeg kjente lukta da jeg åpna teposen for første gang så ble jeg bare overlykkelig. Blomsteraktige noter, frisk sitrus i en nydelig blanding av svart og grønn te. En fin te-opplevelse for en kjedelig novemberdag.
Kjenner alltid på den der novemberbluesen, kvart år. Men så er det noko med det du skriv, det å ta det med ro. Ta ein pause, lage te, lese ei god bok, nyte alle haustfargane og tenne stearinlys. For oppi det heile er det noko eige med haustkosen sjølv om det er mørkt ute 🙂
Helt enig!
