Forfatter: Anna
-
Dagens hjemmekontor
Jeg har nettopp levert gutten vår i barnehagen. Utenfor hjemmekontorvinduet er gata helt tåkelagt og jeg sitter her med en kopp grønn te og nyter roen. Denne sangen av Vikingur Olafsson går på repeat.På lørdag satt jeg og kjæresten på soverommet hele kvelden i håp om at halloweenkidsa kom til å tro ingen var hjemme og gå forbi. Hehe. Og så skjønte vi jo at det ikke er da det er halloween egentlig. I dag stiller vi forberedt med masse godteri, og da bør vi klare oss igjennom kvelden.Må bare si at jeg synes det er så koselig å ha denne bloggen og kunne sjekke inn her på en hverdag. Håper jeg får det til litt mer fremover.Ønsker deg en god mandag!
-
Fine ting i oktober (2022)
Bursdag
På bursdagen min lagde franskmannen en deilig bursdagsmiddag og ordnet med en utrolig fin stemning. Lys og gammelt service er alt som skal til! Det ble ravioli og pære-crumble med portvin til. Og så fikk jeg en fin pysjamas som bursdagsgave.
Den nye kåpa mi
Jeg kan skrive minst ett innlegg om hvor dårlig dagens mote passer høye folk som meg. Men sånn oppsummert: de oversized jakkene som har vært «in» en stund nå, får meg til å se ut som noen har sydd sammen et pledd og en presenning, og tredd det over hodet mitt. Og det skal liksom være fint? (Jeg høres sikkert veldig gammeldags ut som mener at vi må minst fire tiår tilbake for å finne fine klær, men for min figur stemmer det dessverre.) Derfor ble jeg så ivrig da jeg fant denne nydelige kåpa på Finn. Jeg tok sjansen på at den ville passe, og var veldig heldig med størrelsen. Den sitter som støpt! Den er mørkebrun, i varm merinoull av god kvalitet, med en klassisk passform som fremhever midjen. Win, win, win!Fotpleie
I oktober tok jeg livets første fotpleietime med grundig rens, sliping av hel og hele pakka. Det var virkelig på overtid. Opp igjennom årene har jeg utsatt føttene mine for litt av hvert fordi jeg som regel har kjøpt for små sko. Det å akseptere at jeg kanskje må opp i størrelse 41 for at et skopar virkelig skal være behagelig å gå i, har jeg brukt ganske mange år på. Snakk om å ha komplekser for store føtter! I høst skal jeg derfor fokusere på at føttene mine skal få det ekstra bra, kanskje gi de ukentlige bad og skrubb eller kanskje en babyfoot behandling. Føttene er så selvsagte, og noen ganger så lett å overse. Men det er ganske utrolig hvor mye bedre livet kan bli om tar vare på de litt bedre. Hilsen Gamlemor (37)Hjemmekontor
Dersom jeg ikke hadde hatt muligheten til å jobbe så mye hjemmefra, hadde det nok vært vanskeligere å bo med den pendlerveien jeg har. Høsten er til tider grå, iskald og det er tungt å komme seg opp før kl 7, for å ikke snakke om før kl 6. Da er det helt greit at jeg bare reiser inn til byen et par ganger i uka, og at jeg er hjemme resten av tiden. Og noe av det jeg nyter mest med hjemmekontordager er å sitte ved stuebordet med en kopp kaffi og med utsikt på alle fuglene som besøker epletreet vårt.Senhøst i hagen
Selv om senhøsten er en ganske lite inspirerende tid i hagen, så er det nettopp noe deilig med at ting bremser helt ned. Til tider blir jeg nok revet med av alle ideene jeg har. Jeg er jo en sånn type som liker å starte på mange prosjekter på samme tid. Derfor er høsten en god tid for å avlsutte og å være litt mer til stede i det jeg holder på med. Det trenger jeg mer av. Om jeg klarer å huske på det til våren, når nye frø skal sås og nye planter skal kjøpes, er en annen sak. Men akkurat nå er det et fint perspektiv å ta med seg inn mot vinterstid!Parfymen Tinhare av Le Couvent Maison de ParfumI motsetning til mange av de parfymene jeg bruker fordi de gir meg fine minner, bruker jeg denne kun fordi den er så sjukt god. Den gjør at jeg konstant lukter på håndleddet mitt og gjør meg, rett og slett i godt humør. Noen parfymer har en vakker balanse mellom tunge, krydrete og søte noter, og det har definitivt denne. Den er passe sterk, ikke for søt, ikke for kjedelig. Bare helt nydelig!
-
Vakkert på en torsdag
“Lately I have found this everyday remarkableness almost overwhelming. As I said, I’ve never been much for stoicism, but these last few years, I have been even more susceptible than usual to emotion—or, rather, to one emotion in particular. As far as I know, it has no name in our language, although it is close to what the Portuguese call saudade and the Japanese call mono no aware. It is the feeling of registering, on the basis of some slight exposure, our existential condition: how lovely life is, and how fragile, and how fleeting. Although this feeling is partly a response to our place in the universe, it is not quite the same as awe, because it has too much of the everyday in it, and too much sorrow, too.”Kathryn Schulz, Lost & Found: A MemoirEt bokutragg som jeg kom over instagram og som jeg tenkte at passer så godt til denne tiden av året.2 kommentarer til “Vakkert på en torsdag”
-
Flotte ord på ein oktobertorsdag, så mange gode bøker som finst der ute 🙂 Takk for at du har lagt meg til i lista di over fine sider, stor klem!
-
og takk selv for at du stakk innom her ☺️
-
-
Kjøkkenskapet vårt
Her i våres fikk vi et lass fra Frankrike med kjæresten sine ting fra ungdommen. Det var pappeske på pappeske med gammel jazz vinyl, tegneserier, bøker og bilder. Og i tillegg fikk vi svigermors antikke klesskap sammen med noen andre møbler. Skapet var dessverre altfor stort for noen av soverommene våre, og siden vi hadde behov for mer plass på kjøkkenet var det åpenbart hva vi skulle bruke det til. Så da var det bare å sette i gang og lage hyllene…Etter en snau måned med planlegging, saging og maling (naive meg tenkte at det kom til å ta ei uke) fikk vi endelig hjelp av snille naboer til å bære inn skapet. Skapet ble satt sidelengs på kjøkkengulvet hvorpå alle begynte på å tvile på om vi i det hele tatt hadde plass til å sette det opp uten å rive ned lampen i taket. Men franskmannen var sikker på målene. Etter at naboene hadde gått, var det bare å holde pusten og bruke all vår styrke til å elegant gli skapet over gulvet med et teppe under og samtidig vippe det opp. Det gikk på håret! Og da var det kun monteringen som stod igjen.
Kjæresten sitt service fra Lille.Og voila! Her er vår franske antikvitet på plass i heimen. Skapet, føler vi er helt perfekt – akkurat passe dypt til å romme ting vi bruker litt mindre som vi har i kurver helt bak, men samtidig vise frem pent servise i. Vi har allerede fått fine komplimenter av naboer og venner, med et sånt «hvordan fikk dere til det der?!» blikk. Og det var herlig å se ansiktsuttrykket til 2-åringen vår da han kom in på kjøkkenet en morgen og oppdaget et helt gedigent skap!
I Frankrike er det visstnok helt vanlig å eie antikviteter uten at de har gått i familie. Så selv om vi ikke vet noe om skapet sin historie, så får det nok sin egen historie i hjemme vårt.
Jeg kjenner at det å ha fått det i hus gir meg en enorm selvtillitsboost. Jeg gjennomførte! Er det ikke fint? Må si at jeg er ganske så stolt av oss!