Ei blå stugu

Forfatter: Anna

  • Vårt første hageår

    I dag er det fredag 21. oktober – min bursdag! Vi er godt inne i høstsesongen, og hageåret 2022 er så godt som ferdig.

    Helt siden vi flyttet inn i desember 2021 har jeg trippet rundt og ventet på å starte de første hageaktivitetene. Jeg har jo samlet inspirasjon og planer til drømmehagen så lenge jeg kan huske. Fra mamma sin hage i Hallingdal, botanisk hage på Tøyen som var vår «nabo» da vi bodde i Oslo og fra inspirerende hage-entusiaster (blant annet her, her og her). Det har vært herlig å drømme seg bort og se for seg alle skattene som skal få et liv i jorda her, men også å vite at drømmene endelig kan realiseres!
    Nå som høsten er her kan jeg  ta en pause fra jobbinga ute og kikke over bilder fra vårt første år! Her kommer noen minner.
    Først kjøkkenhagen:
    Min lille hagehjelper.

    Jeg har virkelig lagt kruttet i kjøkkenhagen i år. Det var veldig givende å dyrke sine egene, helt økologiske grønnsaker og bær. Og selv om vi var langt fra selvforsynte på det meste (utenom squash – det fikk vi i bøtter og spann), så er det herlig å i kunne plukke med seg frisk basilikum, tomater og salat innimellom. Gutten vår elsker dessuten sukkererter, og er det noe mer som kan glede et mammahjerte enn at ungene spiser grønnsaker rett fra hagen?

    Reddikene og mangolden ble kjempestor. Takket være bokashikompost i jorda.
    Noen dager måtte vi bare ta oss en pause og gå på tur.

    En ganske liten del av jordbæravlingen.

    Et høstbilde. Blomkarsen holder piffen.

    Og så var det prydhagen da. Min visjon er jo at en gåtur igjennom hagen skal føles som en oppdagelsesferd. Vi er nok noen år unna det, men jeg har så smått begynt. Vi har startet med å anlegge tre små bed med fargetema, hvor vi kan eksperimentere med planter. Planene vil nok vokse seg større og flyttes på etter hvert som de trenger mer plass.

    Vi har prøvd å bryte opp de harde linjene til terrassen med et bølgeformet bed.
    En sjelden regnværsdag i sommer. Syrintre har vi ikke i hagen enda, men det står høyt oppe på ønskelista!
    Nydelige Jaques Cartier. En David Austen rose som er vakker i buketter.
    Min all-time favoritt: Aïcha. Mamma hadde denne i sin H6 hage i mange år.
    Funn fra Hesleberg gartneri. 
    Mme Isaac Pereire. Valgte den både på grunn av skjønnheten, duften og at den har samme fornavn som gutten vår.
    En hage med nesten ingenting, men med et nyplantet magnoliatre som har vært på ønskelista lenge.
    Vårt rosa-lilla bed begynner å ta form.

    Nydelige solnedganger på Helgelandsmoen.

    Ja til solsikker! Vi dedikerte et bed til solsikker i alle farger og fasonger.

    De ble nydelige sammen med tagetes i buketter.

    Hagen må få lov til å se litt sjuskete ut innimellom. Heldigvis er det i vinden å ikke rydde for mye i hagen, og det er bra for både hageeiere som ikke har tid til å holde alt strøkent, men også for mikrolivet i jorda som har godt av at ting brytes ned på bakken.

    I hagen synes jeg også det er fint å ta ting som de kommer. Min metodiske hjerne bruker jeg mye på jobb allerede, og når jeg er i hagen så ønsker jeg ikke å henge meg opp i hvordan alt skal være. Hagen er jo egentlig et lite kunstprosjekt. Hurra for å være spontan i hagen!

  • Stugu vår

    Ei stugu. Det er litt slik jeg ønsker at huset vårt skal føles. Et lunt sted for meg, franskmannen og gutten vår å komme hjem til etter en kald tur i skogen. Hvor vi kan følge med på årstidene fra stuevinduet. Se hvordan epletreet mister bladene om høsten og blir dekket til med snø om vinteren. Og bli fylt med fuglekvitter om våren. Hvor vi kan nyte den blå timen om kvelden, med levende lys og ikke mye annet. 

    Vanligvis består ei stugu kun av 3 rom. Her har vi stue, kjøkken, bad og soverom i underetasjen. Og fire små soverom og et lite bad i overetasjen. Huset er fra 1999/2000 ish – noe rundt der. Så det er verken stort eller nytt. Her er det ingenting som møter TEK10 krav, dørene er slitte og vi har umoderne fliser på bad og kjøkken. Men det går helt greit for oss. Vi har endelig vårt eget hjem! 

    Bilde fra etter innflytting, desember 2021. Lunsj på hjemmekontor med franskmannen.

    Vi kommer til å gjøre forbedringer dersom vi virkelig ser at det trengs. Og ellers innrede det med koselige ting og nyte huset med den standarden som er her.

    Velkommen til oss! 

  • Vinteren som var

    Vi er godt ut i mars og våren kommer med rykk og napp i år. Noen dager er så varme at man kan kaste av seg jakka og sitte i solsteiken med følelsen av en tidlig påske. Andre dager må vi fortsatt fyre konstant for at det skal bli ordentlig varmt i huset. 
     
    De siste ukene har jeg hatt en del å gjøre på jobb og i stedet for å gå turer eller gjøre noe annet koselig om kveldene, har jeg bare blitt sittende foran pcn og fulgt med på nyhetene om Ukraina. Alt som skjer gjør meg så trist, provosert og skrekklammet. Nå har det gått to uker siden krigen startet og jeg begynner å kjenne at jeg trenger noe annet å fokusere på, for å ikke ble helt apatisk. Så jeg tenkte at det hadde vært koselig å legge inn et lite innlegg her igjen.
     
    Derfor har jeg satt sammen noen hyggelige øyeblikk fra i vinter. Det begynner å bli en stund siden jeg sjekket inn her sist, og vi har jo faktisk vært ganske aktive og gjort mye siden da! 

    Franskmannen og jeg har vært på spontantur til Vevstogo i Valdres, tatt med sønnen vår på skogstur til fots og fått besøk fra Frankrike. Det har vært mye vind og storm, og varmt i været. Noe som har gjort at skiføret har uteblitt og vi for det meste har gått turer til fots. Med unntak av én skitur som var kjærestens første skitur. Og han elsket det!Vi har fått hilst på naboene, gjort oss mer kjent i området vi har flyttet til og jeg har gått helt bananas med hageplanlegging. Det er så mye jeg ønsker å ha i den lille hagen vår! Alt fra roser som mamma har i sin hage, helt til prydtrær som jeg aldri trodde jeg ville tørre å prøve meg på. Første steg er i alle fall å grave opp den kjedelige tuja hekken så vi får plass til andre planter. Da blir det først stauder og noen få trær. Så det er mye av det jeg tenker på om dagen, når,  hvor mye jord må vi fylle opp med, hvor mye vil det koste?

    Forøvrig tok jeg en ny hamstre-runde med te, noe jeg liker å gjøre i blant. Så da blir det litt av hvert å prøve av nye teer. Akkurat nå sitter jeg med en deilig kopp Irish Breakfast fra Black Cat. Den ser jeg for meg at vil smake deilig med litt melk i. Så har jeg prøvd meg på Arctic ild, søt osmathus og har kjøpt en stor pose av Sunny Morning som er yndlingsteen min fra Black Cat i disse dager. Den er et deilig alternativ til Earl Gray, bare mer eksotisk, med lime i stedet for bergamott som aroma.

    Ellers føler jeg at prosjektet «finne-oss-til-rette-i-huset» går sakte, men sikkert fremover. Selv om jeg noen ganger skulle ønske at jeg bare kunne trykke på fast-forward knapp og at alt var organisert. Vi sliter fortsatt med altfor lite hylleplass og har ikke fått noen napp på bokhyllejakten vår. Det gjør at de fleste bøkene våre fortsatt er bortgjemte i bokser på diverse gjesterom. Det skal jo sies at vi er litt kresne som vil ha bokhyller i heltre og i en spesiell farge og stil. (Luksusproblemer!)

    Jeg har egentlig masse mer å dele! Men akkurat nå må jeg tilbake på jobb, etter en lang pause. Så håper jeg å finne mer tid til å dele fremover, kanskje også mindre innlegg.

    God helg når den tid kommer! 🌻

    PS. For støtte til Ukraina kan man om dagen vippse til 2170. Beløpet fordeles da på flere veldedige organisasjoner som jobber på ulike måter for å støtte sivile under krigen. Fint alternativ for oss om ikke klarer å bestemme oss for en organisasjon, men gjerne vil støtte litt over alt. 

  • Nytt liv på landet

    Nå er vi her i slutten av januar allerede. Er det ikke helt utrolig hvor fort det har gått? Første måned av 2022 er ferdig og vi har allerede bodd 2 måneder i det lille, nye blå huset vårt. Like før jul klarte jeg og franskmannen å lande et huskjøp til oss og sønnen vår. Det føles fortsatt litt uvirkelig, men to måneder uti begynner vi å føle oss litt mer som hjemme.

    Før vi flyttet, bodde vi i Oslo.     Så kom gutten vår til verden i august for to år siden, og kjæresten fikk jobb en times tid unna byen. Da jeg uansett ble jobbende hjemmefra på grunn av korona, ble det plutselig ikke noe å lure på. Vi bestemte oss for å flytte ut av byen, nærmere kjæresten sin jobb og samtidig ikke så langt unna byen heller.

    Det blir spennende å se hvordan det blir å bo her! Ingen av oss har mye greie på det å det å eie et hus, og mange klager jo på at det er mye stress. Jeg savner Oslo også. Ikke nødvendigvis leiligheten vi bodde i – hvor vi følte at vi gikk oppå hverandre. Men det å kose seg med en sandwich fra Liebling på Løkka, sitte ved en fontenen på Olaf Ryes plass og kikke på alle de spennende menneskene eller treffes med venninner som bor et steinkast unna.

    Men å bo i nærheten av naturreservater, vakre innsjøer og å ha 120 m2 til rådighet er intet mindre enn fantastisk. Og så er det hagen da. Selv om tomten vår er liten, har jeg allerede store (kanskje litt for store) planer om alt jeg skal plante her.

    Og i mens jeg skriver dette så har kjæresten akkurat funnet ut at varmekablene på kjøkkenet er kaputt. Så det er vel det aller første hintet om at vi starte å tenke på hva vi kan og vil forbedre her i huset i månedene som kommer.

    Ønsk oss lykke til!