Ei blå stugu

Kategori: blomster

  • 2025

    Hei igjen! Det er godt å være her igjen. Skal jeg ønske godt nytt år? Eller er det egentlig litt for sent? Kanskje jeg bør fortsette der jeg slapp forrige innlegg: jeg føler meg betraktelig mye bedre. Kanskje i takt med at dagene blir lysere og livet føles lettere. I tillegg kan jeg si at jeg går løs på året med en slags ny, nesten barnslig iver!

    Plutselig har jeg mange planer for hva jeg ønsker å oppleve og kanskje å få til. Jeg har til og med laget en liten bøtteliste for 2025:

    • å lese flere gode bøker (slå rekordern fra i fjor?)
    • å fullføre et lite syprosjekt
    • anlegge kjøkkenhagen på et lite småbruk hvor jeg får lov til å disponere hagen (stor!)
    • konservere noe av det jeg dyrker
    • hekle eller strikke en genser
    • ha 40-års bursdagsfeiring
    • lage kombucha
    • prøve surdeigsbakst (igjen)
    • gjøre mer yoga og gå turer
    • prøve en ny oppskrift hver måned
    • lage hjemmelaget pasta
    • lage polske piroger
    • strikke nisselue til Isak
    • strikke et lite plagg til babyen til ei venninne
    • male taket på badet
    • holde en visuell dagbok
    • starte familieråd

    Egentlig vet jeg at lengden på en slik liste ikke spiller noen rolle. Det som jo er viktig er jo å glede seg over aktivitetene i det man gjør de. Tilstedeværelsen. Derfor skal jeg tenke at det ikke er så farlig om jeg ikke får sjekket av så mange ting i år. Men det hadde vært artig å få til noe. Spesielt fordi jeg legger merke til at alle de tingene jeg vil gjøre, de forsvinner ikke bare ut av hodet mitt med tiden. De går heller gjerne på repeat i hodet mitt helt til jeg har fått gjort de, eller i det minste har prøvd de ut.

    Å anlegge en ny kjøkkenhage på et lånt stykke jord, blir årets desidert største oppgave. Her planlegger jeg frukt, bær og plantekasser med permakultur, altså grønnsaker som kommer opp hvert år som stauder. Jeg har allerede bestilt busker og trær og nå er jeg spent på om jeg får plass til alt og om jeg klarer å lage en smart plan, med den erfaringen jeg har.

    Jeg gleder meg til lange dager, bli varm av fysisk aktivitet, holde på med graving i mange timer, helt til magen roper av sult. Å bli sterkere og klarere i hodet etter en dag på gården. Det kommer til å bli så fint.

    Og det å være ute, med sola i ansiktet. Det gleder jeg meg aller mest til akkurat nå.

    Kjøkkenhagen 2024. Nikon F-801, Lomography 400

  • Høst i stugu

    Hei kjære deg! Jeg håper at høsten din er fin så langt. Jeg tenkte jeg skulle vise deg noen av våre fineste øyeblikk denne høsten. Noe er delt på instagram allerede, mens andre ting har jeg spart til bloggen. Jeg tror bildene sier mye om hvordan høsten har vært til nå.

    1. Jeg tuller ikke når jeg sier at georginene har tatt helt av i hagen i år. Vi har hatt georginebuketter her nesten kontinuerlig siden juli engang. Det er spesielt to typer som har utmerket seg i år. Begge typene har jeg selv dyrket fra frø og har fått veldig mange blomster, til og med langt ut i oktober. En sitrongul variant og en åpen ferskenrosa/ gul variant som har mørke blader. Jeg kommer aldri til å miste fasinasjonen over å klare å dyrke så skjønne blomster i hagen.

    2. I løpet av oktober gikk vi mange skogsturer, både vi tre og med naboene her hvor vi bor. Det har vært utrolig mye sopp i skogen, i år også. I år har det vært litt mer variasjon i typen sopp man finner, sammenlignet med i fjor. Vi fant for eksempel mange slike, innmari søte stubber rundtomkring i skogen her. Minner om en liten landsby med små folk.

    3. Ellers har jeg prøvd å vært mye fysisk aktiv. Det er den beste måten å unngå vinterdepresjon på er jo nettopp det å få disse daglige 20-30 minuttene ute. Jeg som er så heldig å ha mye hjemmekontor må benytte meg av muligheten til det når jeg kan. Her er noen bilder av nabolaget og den vakre novembertåka her på Helgelandsmoen.

    4. Ellers koser vi oss i høstværet. Det er mye fint å se på. Bladene som stikker opp av en ellers grå sølepytt. Bjørketrær som blåser over oss, det lille de har igjen av gult løv. Isak blir inspirert og tegner store slott med sølepytter og jord i. Selv om høsten kommer med en følelse av kortere og kaldere dager, så er den bare så utrolig fin!

    Så kan jeg si at jeg faktisk har begynt å bruke de andre kameraene mine ganske mye igjen. Nå venter jeg bare på tid (og økonomi) til å kunne fremkalle rullene med film som jeg har spart opp. Jeg lurer på om det skal bli en ekstra tidlig julegave til meg selv i år!

  • Sommerminner

    1: en franskmann som leser. 2: Isak og Åsgårdstrand 3: det fine feriehuset vårt 4: gåtur i sommernatten 5: aften i Åsgårdstrand.

    Jeg sitter i leiligheten til svogeren min i Hamar og har nettopp hatt en lur på sofaen. Vi låner leiligheten og er alene, Isak, Baptiste og jeg, for første gang siden Åndalsnes. Besøket fra Frankrike er på vei hjem. Vi har sammen vært på turer til Åsgårdstrand, Oslo og Hamar.

    Denne ferien har vært en sånn typisk ferie mye logistikk og kontinuerlig tilpasning til av alles behov og ønsker. Innimellom alt så opphøyer vi de rolige, gledelige øyeblikkene vi får.

    Isak sin fascinasjon over stranden, muslingene, tangen ved Åsgårdstrand. For en glede! Å spise pizza på verandaen til et lite feriehus, nydelig. Lesing og siestaer. Herlig! Å gå tur sent på kvelden og se solnedgangen i Åsgårdstrand. Vi har hatt det veldig fint.

    Alt som går litt skeis er ikke så farlig. Så lenge alle er trygge. Og konflikter skal vi alltids klare å løse.

    Og så kommer øyeblikk hvor vi alle er slitne. Hvor vi trenger at færre ting skjer på en gang. Franskmannen blir sånn at han spacer helt ut når han blir sliten. Jeg blir irritert og mister tålmodigheten. Heldigvis har vi vært flinke å avlaste hverandre denne ferien og vi har fått masse hjelp av feriegjestene våre, som Isak dessuten elsker. Det et kjempefint å være sammen.

    Og nå håper jeg det kommer dager uten noen planer, noen «på-sparket» dager før hverdagen starter igjen.

    6: Astrid Lindgren i Vigelandsparken. En skjønnhet! 7: to franske gutter ved Akerselva 8: første bukett jeg har gitt bort i år. Alle georginene er sådd fra frø i år! 9: fetteren til Isak har laget dette dørskiltet som får meg til å fnise litt.

    Himmelen har vært blå, blå, blå!

    2 kommentarer til “Sommerminner”
    1. Silje

      Kjekt å stikke innom her etter å ha komme heim frå togturen vår og titte litt på bilete frå dykkar flotte ferie. Åsgårdstrand er innmari fint, har nemleg slekt både der og i Horten 🙂 Håper elles de har hatt nokre fine sommardagar! 😀

      Svar
      1. Anna

        Du har også så mange flotte feriebilder i år, Silje. Jeg har også vært innom deg og tittet, men har vært litt dårlig med å kommentere. Åh! Hadde ikke hatt noe imot å ha slekt i Åsgårdstrand må jeg si! Heldige deg som alltid har et påskudd for å reise innom 🙂

        Svar

  • Sommeren er en belønning

    Sommeren er belønningen for å ha holdt ut den lange vinteren. Enten om det er fint vær eller regn så bugner alt rundt oss, og for meg er det en fryd for øyet uansett.

    Her er mine øyeblikksbilder fra de to siste ukene. Turbilde, hagebukett, restemat og en fin postkasse vi kom over på tur med Isak. Lenge har de snakket om at vi må gjøre alle postkassene like her i velet vårt. Men jeg synes en postkasse er perfekt akkurat sånn. Vågal, personlige og upolert. Et uttrykk for hva folk bør strebe etter, og akseptere i livene våret. Og jeg vet selv, at det må jeg jobbe mot.

      Ett kommentar til “Sommeren er en belønning”
      1. Silje

        For ei finfin postkasse, kanskje fleire av oss burde hatt slike, ein blir glad av å sjå på den 🙂 Og grøftekantsbkomar i mitt hjarte! Stor klem frå Stavanger!

        Svar