Kategori: hagen


  • Maidag

    Igjen, lenge siden sist! Hvordan er livet hos deg denne dagen i mai?

    For min del så sitter jeg og tenker på hvor fort sliten jeg blir. Hvor mye som har tatt oppmerksomheten min, og jeg har latt deg skje. Akkurat nå sitter jeg og tenker på et vennskap som gikk skeis i år, fordi en venninne forventet mer tilværelse enn det jeg kunne gi. Akkurat nå tenker jeg fortsatt på muligheter som kommer i år, fordi sommeren snart er her og hagen holder på å bli grønn og full av vårblomster.

    Jeg kjenner både på glede, tristhet, nervøsitet og håp. I en slags ambivalent miks som gjør at jeg egentlig ikke føler noe ordentlig sterkt, bare litt av alt. Kjenner du det slik i blant?

    Egentlig så er kanskje håpet sterkest i dag. Fordi jeg er litt lei av å skuffe andre, sørge over vennskap som ikke funker og litt sliten av å være engstelig for fremtiden. Jeg tror alt det vanskelige som jeg har følt på de siste årene har gitt meg et slags fokus på hva jeg ønsker og vil ha mer av.

    Det er, som alltid, fint å være her på bloggen igjen og skrive litt om alt dette. Det har skjedd ting i livet mitt siden sist, men ingenting som er særlig stort. Dagene går i jobb og helgene i små turer og familietreff med B sin familie.

    En ting som er ganske nytt og stort for meg er at jeg har startet ny hage på et lite småbruk som står ubrukt og som jeg har vært så heldig fått tilgang til! Jeg kjenner eieren godt og får bruke hagen som om den er min egen. Her har jeg plantet bærbusker og en Magnolia som skal være hardfør nok for området. Og siden bruket er en time unna, håper jeg bare at alt er på sin plass, og har overlevd disse tørre maidagene frem til jeg drar dit igjen på lørdag.

    Hjemme så lovte jeg meg selv å ikke overdrive med dyrkingen i år, men ei heller i år gikk det helt som planlagt! Hihi! Det ble mange tomater, løk og flere typer gresskar en det som var planlagt. Og agurk som gardiner i vinduene!

    Ellers så pusser jeg opp så smått hjemme, og gjør det som er mulig for meg å gjøre inne før vi skifter vinduer her etter hvert. Slik som å male tak eller pusse ned og olje slitte møbler. Det gir meg glede å jobbe fysisk, å være borte fra PCen de stundene jeg kan og komme i en slags flow som jeg så sjelden kjenner på når jeg har internett tilgjengelig.

    Det er ikke mer å rapportere i dag. Men det føles godt å la fingrene danse på tastaturet og la tankene komme og gå litt. Det ble et litt meditativt innlegg i dag. Jeg håper du har det bra!

    Ett kommentar til “Maidag”
    1. Fint å lese tankane dine her på bloggen, og eg kan kjenne meg igjen i mykje av det du skriv. Vil berre sende ein liten klem på ein torsdagskveld, håper du lager deg ein mjuk fredag 🙂


  • 2025

    Hei igjen! Det er godt å være her igjen. Skal jeg ønske godt nytt år? Eller er det egentlig litt for sent? Kanskje jeg bør fortsette der jeg slapp forrige innlegg: jeg føler meg betraktelig mye bedre. Kanskje i takt med at dagene blir lysere og livet føles lettere. I tillegg kan jeg si at jeg går løs på året med en slags ny, nesten barnslig iver!

    Plutselig har jeg mange planer for hva jeg ønsker å oppleve og kanskje å få til. Jeg har til og med laget en liten bøtteliste for 2025:

    • å lese flere gode bøker (slå rekordern fra i fjor?)
    • å fullføre et lite syprosjekt
    • anlegge kjøkkenhagen på et lite småbruk hvor jeg får lov til å disponere hagen (stor!)
    • konservere noe av det jeg dyrker
    • hekle eller strikke en genser
    • ha 40-års bursdagsfeiring
    • lage kombucha
    • prøve surdeigsbakst (igjen)
    • gjøre mer yoga og gå turer
    • prøve en ny oppskrift hver måned
    • lage hjemmelaget pasta
    • lage polske piroger
    • strikke nisselue til Isak
    • strikke et lite plagg til babyen til ei venninne
    • male taket på badet
    • holde en visuell dagbok
    • starte familieråd

    Egentlig vet jeg at lengden på en slik liste ikke spiller noen rolle. Det som jo er viktig er jo å glede seg over aktivitetene i det man gjør de. Tilstedeværelsen. Derfor skal jeg tenke at det ikke er så farlig om jeg ikke får sjekket av så mange ting i år. Men det hadde vært artig å få til noe. Spesielt fordi jeg legger merke til at alle de tingene jeg vil gjøre, de forsvinner ikke bare ut av hodet mitt med tiden. De går heller gjerne på repeat i hodet mitt helt til jeg har fått gjort de, eller i det minste har prøvd de ut.

    Å anlegge en ny kjøkkenhage på et lånt stykke jord, blir årets desidert største oppgave. Her planlegger jeg frukt, bær og plantekasser med permakultur, altså grønnsaker som kommer opp hvert år som stauder. Jeg har allerede bestilt busker og trær og nå er jeg spent på om jeg får plass til alt og om jeg klarer å lage en smart plan, med den erfaringen jeg har.

    Jeg gleder meg til lange dager, bli varm av fysisk aktivitet, holde på med graving i mange timer, helt til magen roper av sult. Å bli sterkere og klarere i hodet etter en dag på gården. Det kommer til å bli så fint.

    Og det å være ute, med sola i ansiktet. Det gleder jeg meg aller mest til akkurat nå.

    Kjøkkenhagen 2024. Nikon F-801, Lomography 400


  • Å beundre blomster om kvelden

    For en glede det er å vandre i hagen i august måned. Det er sjeldent at hagen her er så «polert» som den er akkurat i dag. Gresset er nyklipt. Både plenen og kantene (se bort fra bildene, de ble tatt på et tidligere tidspunkt). Vanligvis er det potter og leker som ligger slengt rundt omkring, men de har jeg dandert fint sammen. Ordning og reda.

    Uansett hva hagens tilstand er, så er det jo alltid noe vakkert å hvile øyet på i august synes jeg. Duse pasteller, sammen med mørk cherise og sitrongule toner. Fine farger gjør en hage, og det er vel derfor jeg ikke klarer å begrense meg på blomster og bare ha noen få sorter. Jeg har en altfor stor appetitt for farger!

    Slik er hagen en fin augustkveld:

    En nydelig pompong dahlia i potte, sådd og overvintret fra ifjor.

    Rosa pompong dahlia på en terrasse.

    I år dedikerte jeg en hel ny planteboks til dahliaer fra frø. De vokser utrolig godt her. Hver plante får mange titalls blomster om gangen og det er omtrent åtte av de i boksen. Jeg har knipset mange bilder med film-kameraet, så det blir mer å dele etter hvert.

    Rosa dahlia med mørke blader.

    Mme. Isaac Prereire klarer seg ikke så bra på plassen jeg valgte ut for den. Neste år skal jeg gi den mye mere luft og spraye instendig med anti-lusemiddel for å se om den klarer seg bedre.

    Rose Mme. Isaac Pereire med blader spist av lus

    Rosen Jaques Cartier klarer seg derimot veldig bra i sitt bed. Den har aldri hatt så mange roser som i år! Rundt hver eneste knopp er det minst 2-3 til.

    Rose Jaques Cartier

    Stokkrosene har heller aldri vært så høye før. Se hvordan de krasjer i taket! Denne stokkrosen har jeg på tredje året. For å få den til å komme igjen så fungerer det altså å klippe bort toppen før alle knoppene blir til frø.

    Rosa stokkroser som rekker helt til taket på huset

    I romantikerbedet har jeg også hvit ringblomst i år. Jeg synes det er spennende med varianter man vanligvis ikke ser så ofte.

    Hvit ringblomst i blomsterbed

    Syrinhortensiaen tar seg alltid så godt ut mot det mørkeblå huset, og måt ei stokkrose som nesten er svart.

    Syrinhortensia med en liten svart stokkrose ved siden av

    Hagen om kvelden.

    Kosmos blomster om kvelden i hagen

    Og til slutt: et lite innslag fra tomatteltet. Her er det også rekordmange tomater i år. Jeg må belage meg på at det kanskje ikke blir fler og fler hvert år, for i år har jeg jo hatt eksepsjonelt bra med tid. Men for en fryd!

    Tomater i drivhus som holder på å falle fra hverandre
    Ett kommentar til “Å beundre blomster om kvelden”
    1. Så vakkert og nydeleg, alle fargane og stemninga! Skulle gjerne vore der sjølv, berre gått rundt i hagen og nytt kvelden ♥


  • Vinterhage på Flå

    I går var jeg hos venninna mi på Flå for å hjelpe henne med å lage nettside til bedriften hennes.

    Vinterhagen hennes må være på listen over hagegoals for meg. Sjekk de svære agurkplantene og tomatbusken!