Ei blå stugu

Kategori: hagen

  • 2025

    Hei igjen! Det er godt å være her igjen. Skal jeg ønske godt nytt år? Eller er det egentlig litt for sent? Kanskje jeg bør fortsette der jeg slapp forrige innlegg: jeg føler meg betraktelig mye bedre. Kanskje i takt med at dagene blir lysere og livet føles lettere. I tillegg kan jeg si at jeg går løs på året med en slags ny, nesten barnslig iver!

    Plutselig har jeg mange planer for hva jeg ønsker å oppleve og kanskje å få til. Jeg har til og med laget en liten bøtteliste for 2025:

    • å lese flere gode bøker (slå rekordern fra i fjor?)
    • å fullføre et lite syprosjekt
    • anlegge kjøkkenhagen på et lite småbruk hvor jeg får lov til å disponere hagen (stor!)
    • konservere noe av det jeg dyrker
    • hekle eller strikke en genser
    • ha 40-års bursdagsfeiring
    • lage kombucha
    • prøve surdeigsbakst (igjen)
    • gjøre mer yoga og gå turer
    • prøve en ny oppskrift hver måned
    • lage hjemmelaget pasta
    • lage polske piroger
    • strikke nisselue til Isak
    • strikke et lite plagg til babyen til ei venninne
    • male taket på badet
    • holde en visuell dagbok
    • starte familieråd

    Egentlig vet jeg at lengden på en slik liste ikke spiller noen rolle. Det som jo er viktig er jo å glede seg over aktivitetene i det man gjør de. Tilstedeværelsen. Derfor skal jeg tenke at det ikke er så farlig om jeg ikke får sjekket av så mange ting i år. Men det hadde vært artig å få til noe. Spesielt fordi jeg legger merke til at alle de tingene jeg vil gjøre, de forsvinner ikke bare ut av hodet mitt med tiden. De går heller gjerne på repeat i hodet mitt helt til jeg har fått gjort de, eller i det minste har prøvd de ut.

    Å anlegge en ny kjøkkenhage på et lånt stykke jord, blir årets desidert største oppgave. Her planlegger jeg frukt, bær og plantekasser med permakultur, altså grønnsaker som kommer opp hvert år som stauder. Jeg har allerede bestilt busker og trær og nå er jeg spent på om jeg får plass til alt og om jeg klarer å lage en smart plan, med den erfaringen jeg har.

    Jeg gleder meg til lange dager, bli varm av fysisk aktivitet, holde på med graving i mange timer, helt til magen roper av sult. Å bli sterkere og klarere i hodet etter en dag på gården. Det kommer til å bli så fint.

    Og det å være ute, med sola i ansiktet. Det gleder jeg meg aller mest til akkurat nå.

    Kjøkkenhagen 2024. Nikon F-801, Lomography 400

  • Å beundre blomster om kvelden

    For en glede det er å vandre i hagen i august måned. Det er sjeldent at hagen her er så «polert» som den er akkurat i dag. Gresset er nyklipt. Både plenen og kantene (se bort fra bildene, de ble tatt på et tidligere tidspunkt). Vanligvis er det potter og leker som ligger slengt rundt omkring, men de har jeg dandert fint sammen. Ordning og reda.

    Uansett hva hagens tilstand er, så er det jo alltid noe vakkert å hvile øyet på i august synes jeg. Duse pasteller, sammen med mørk cherise og sitrongule toner. Fine farger gjør en hage, og det er vel derfor jeg ikke klarer å begrense meg på blomster og bare ha noen få sorter. Jeg har en altfor stor appetitt for farger!

    Slik er hagen en fin augustkveld:

    En nydelig pompong dahlia i potte, sådd og overvintret fra ifjor.

    Rosa pompong dahlia på en terrasse.

    I år dedikerte jeg en hel ny planteboks til dahliaer fra frø. De vokser utrolig godt her. Hver plante får mange titalls blomster om gangen og det er omtrent åtte av de i boksen. Jeg har knipset mange bilder med film-kameraet, så det blir mer å dele etter hvert.

    Rosa dahlia med mørke blader.

    Mme. Isaac Prereire klarer seg ikke så bra på plassen jeg valgte ut for den. Neste år skal jeg gi den mye mere luft og spraye instendig med anti-lusemiddel for å se om den klarer seg bedre.

    Rose Mme. Isaac Pereire med blader spist av lus

    Rosen Jaques Cartier klarer seg derimot veldig bra i sitt bed. Den har aldri hatt så mange roser som i år! Rundt hver eneste knopp er det minst 2-3 til.

    Rose Jaques Cartier

    Stokkrosene har heller aldri vært så høye før. Se hvordan de krasjer i taket! Denne stokkrosen har jeg på tredje året. For å få den til å komme igjen så fungerer det altså å klippe bort toppen før alle knoppene blir til frø.

    Rosa stokkroser som rekker helt til taket på huset

    I romantikerbedet har jeg også hvit ringblomst i år. Jeg synes det er spennende med varianter man vanligvis ikke ser så ofte.

    Hvit ringblomst i blomsterbed

    Syrinhortensiaen tar seg alltid så godt ut mot det mørkeblå huset, og måt ei stokkrose som nesten er svart.

    Syrinhortensia med en liten svart stokkrose ved siden av

    Hagen om kvelden.

    Kosmos blomster om kvelden i hagen

    Og til slutt: et lite innslag fra tomatteltet. Her er det også rekordmange tomater i år. Jeg må belage meg på at det kanskje ikke blir fler og fler hvert år, for i år har jeg jo hatt eksepsjonelt bra med tid. Men for en fryd!

    Tomater i drivhus som holder på å falle fra hverandre
    Ett kommentar til “Å beundre blomster om kvelden”
    1. Silje

      Så vakkert og nydeleg, alle fargane og stemninga! Skulle gjerne vore der sjølv, berre gått rundt i hagen og nytt kvelden ♥

      Svar

  • Vinterhage på Flå

    I går var jeg hos venninna mi på Flå for å hjelpe henne med å lage nettside til bedriften hennes.

    Vinterhagen hennes må være på listen over hagegoals for meg. Sjekk de svære agurkplantene og tomatbusken!

  • Forsommer vibber

    Det blir en tidlig sommer i år. Jeg ser at Aïcha rosen begynner å få store knopper. Lusen har forsynt seg godt, men regnet har hjulpet på og skylt bort de verste angrepene. Nå er det snakk om dager før knoppene springer ut! Også de to franske, Madame Isaac Pereire og Jaques Cartier får knopper opp nå. Jaques Cartier har overvintret godt og har blitt større enn i fjor.

    Her er Aïcha, med dobbel knopp. Dette blir så vakkert!

    Slik så min nydelige Madame Isaac Pereire ut i fjor. Det ble et hardt år for den, med mye regn. Jeg håper jeg får litt mer tid til å nyte blomstringen i år.

    Ellers er det mye annet pent å se i romantikerbedet. En liten hvit og gul blomst som jeg ikke kan navnet på, men som har spredt seg i hele bedet. Et veldig pent ugress, spør du meg!

    En alunrot med neonrosa blomster. Min yndingsalunrot!

    Jeg har hatt et stort prosjekt på gang i våres. Nemlig beise terrassen! Siden jeg har hatt bedre tid enn ellers (minus to-tre uker med sjukdom, tett øre og ørebetennelse. Au!)

    Jeg valgte fargen gråhvit og oppdaget, i det jeg hadde beisa ferdig, at den ble altfor kald i forhold til den blå husveggen. Men nå er det for sent! Da får vi velge oss en annen, dypere blåfarge neste gang vi skal male huset. Men krukken med blomster tar seg godt ut mot den lyse, nesten sandaktige fargen.

    Stokkrosene har kommet opp i år og er på tredje året. Det vil si at jeg er litt usikker på om den vil blomstre i år, for stokkroser er jo toårige. Men så har jeg fjernet stammen før frøene ble ferdig utviklet, slik man skal gjøre for å få den til å blomstre på nytt året etter. Jeg krysser fingrene!

    Jeg bruker ikke så mye parfyme som før, men i blant tar jeg en dæsj av denne herligheten her: Sea Samphire av Panier des Sens. Den var jeg så heldig å finne ved et besøk i Kew Gardens i London, andre året jeg og franskmannen datet. Hvem skulle ha trodd at livene våres kom til å bli snudd opp ned, noen måneder etter, når vi fikk vite om Isak?

    Og apropos det, så har vi en liten en som nekter å gå og legge seg om kvelden. Så det blir mange kvelder på madrassen med småen. Mye kråkestup og trillebår og høylesning, før jeg og Isak begge sovner. Men så våkner jeg som regel, en stund etter. Jeg går inn på soverommet vårt og der, og får en nydelig solnedgang som avslutning på dagen. Det er så vakkert å bo her!