I dag er det fredag 21. oktober – min bursdag! Vi er godt inne i høstsesongen, og hageåret 2022 er så godt som ferdig.
Helt siden vi flyttet inn i desember 2021 har jeg trippet rundt og ventet på å starte de første hageaktivitetene. Jeg har jo samlet inspirasjon og planer til drømmehagen så lenge jeg kan huske. Fra mamma sin hage i Hallingdal, botanisk hage på Tøyen som var vår «nabo» da vi bodde i Oslo og fra inspirerende hage-entusiaster (blant annet
her,
her og
her). Det har vært herlig å drømme seg bort og se for seg alle skattene som skal få et liv i jorda her, men også å vite at drømmene endelig kan realiseres!
Nå som høsten er her kan jeg ta en pause fra jobbinga ute og kikke over bilder fra vårt første år! Her kommer noen minner.
Først kjøkkenhagen:
Min lille hagehjelper.
Jeg har virkelig lagt kruttet i kjøkkenhagen i år. Det var veldig givende å dyrke sine egene, helt økologiske grønnsaker og bær. Og selv om vi var langt fra selvforsynte på det meste (utenom squash – det fikk vi i bøtter og spann), så er det herlig å i kunne plukke med seg frisk basilikum, tomater og salat innimellom. Gutten vår elsker dessuten sukkererter, og er det noe mer som kan glede et mammahjerte enn at ungene spiser grønnsaker rett fra hagen?
Reddikene og mangolden ble kjempestor. Takket være bokashikompost i jorda.
Noen dager måtte vi bare ta oss en pause og gå på tur.
En ganske liten del av jordbæravlingen.
Et høstbilde. Blomkarsen holder piffen.
Og så var det prydhagen da. Min visjon er jo at en gåtur igjennom hagen skal føles som en oppdagelsesferd. Vi er nok noen år unna det, men jeg har så smått begynt. Vi har startet med å anlegge tre små bed med fargetema, hvor vi kan eksperimentere med planter. Planene vil nok vokse seg større og flyttes på etter hvert som de trenger mer plass.
Vi har prøvd å bryte opp de harde linjene til terrassen med et bølgeformet bed.
En sjelden regnværsdag i sommer. Syrintre har vi ikke i hagen enda, men det står høyt oppe på ønskelista!
Nydelige Jaques Cartier. En David Austen rose som er vakker i buketter.
Min all-time favoritt: Aïcha. Mamma hadde denne i sin H6 hage i mange år.
Mme Isaac Pereire. Valgte den både på grunn av skjønnheten, duften og at den har samme fornavn som gutten vår.
En hage med nesten ingenting, men med et nyplantet magnoliatre som har vært på ønskelista lenge.
Vårt rosa-lilla bed begynner å ta form.
Nydelige solnedganger på Helgelandsmoen.
Ja til solsikker! Vi dedikerte et bed til solsikker i alle farger og fasonger.
De ble nydelige sammen med tagetes i buketter.
Hagen må få lov til å se litt sjuskete ut innimellom. Heldigvis er det i vinden å ikke rydde for mye i hagen, og det er bra for både hageeiere som ikke har tid til å holde alt strøkent, men også for mikrolivet i jorda som har godt av at ting brytes ned på bakken.
I hagen synes jeg også det er fint å ta ting som de kommer. Min metodiske hjerne bruker jeg mye på jobb allerede, og når jeg er i hagen så ønsker jeg ikke å henge meg opp i hvordan alt skal være. Hagen er jo egentlig et lite kunstprosjekt. Hurra for å være spontan i hagen!
