Ei blå stugu

Kategori: heime

  • 2025

    Hei igjen! Det er godt å være her igjen. Skal jeg ønske godt nytt år? Eller er det egentlig litt for sent? Kanskje jeg bør fortsette der jeg slapp forrige innlegg: jeg føler meg betraktelig mye bedre. Kanskje i takt med at dagene blir lysere og livet føles lettere. I tillegg kan jeg si at jeg går løs på året med en slags ny, nesten barnslig iver!

    Plutselig har jeg mange planer for hva jeg ønsker å oppleve og kanskje å få til. Jeg har til og med laget en liten bøtteliste for 2025:

    • å lese flere gode bøker (slå rekordern fra i fjor?)
    • å fullføre et lite syprosjekt
    • anlegge kjøkkenhagen på et lite småbruk hvor jeg får lov til å disponere hagen (stor!)
    • konservere noe av det jeg dyrker
    • hekle eller strikke en genser
    • ha 40-års bursdagsfeiring
    • lage kombucha
    • prøve surdeigsbakst (igjen)
    • gjøre mer yoga og gå turer
    • prøve en ny oppskrift hver måned
    • lage hjemmelaget pasta
    • lage polske piroger
    • strikke nisselue til Isak
    • strikke et lite plagg til babyen til ei venninne
    • male taket på badet
    • holde en visuell dagbok
    • starte familieråd

    Egentlig vet jeg at lengden på en slik liste ikke spiller noen rolle. Det som jo er viktig er jo å glede seg over aktivitetene i det man gjør de. Tilstedeværelsen. Derfor skal jeg tenke at det ikke er så farlig om jeg ikke får sjekket av så mange ting i år. Men det hadde vært artig å få til noe. Spesielt fordi jeg legger merke til at alle de tingene jeg vil gjøre, de forsvinner ikke bare ut av hodet mitt med tiden. De går heller gjerne på repeat i hodet mitt helt til jeg har fått gjort de, eller i det minste har prøvd de ut.

    Å anlegge en ny kjøkkenhage på et lånt stykke jord, blir årets desidert største oppgave. Her planlegger jeg frukt, bær og plantekasser med permakultur, altså grønnsaker som kommer opp hvert år som stauder. Jeg har allerede bestilt busker og trær og nå er jeg spent på om jeg får plass til alt og om jeg klarer å lage en smart plan, med den erfaringen jeg har.

    Jeg gleder meg til lange dager, bli varm av fysisk aktivitet, holde på med graving i mange timer, helt til magen roper av sult. Å bli sterkere og klarere i hodet etter en dag på gården. Det kommer til å bli så fint.

    Og det å være ute, med sola i ansiktet. Det gleder jeg meg aller mest til akkurat nå.

    Kjøkkenhagen 2024. Nikon F-801, Lomography 400

  • Helga vår

    I helga har vi spist svigermors fantastiske quiche! Vi har pludret ute i hagen, gått på tur og vært på konsert med Nils Frahm i operaen. Den fikk meg til å tenke at kunst i stor grad også handler om å skape pauser der hvor det passer. White space er det man sier i billedkunsten. Deler hvor det ikke er noe. Det er jo det komposisjon handler om. Under konserten satt vi og fikk frysninger, jeg og B. Den var så flott.

    Og så har jeg lagt elsk på kameraet mitt igjen. Jeg har tatt det med ut i mørket på tur og prøvd å ta noen bilder ved barnehagen til gutten vår. På lørdag ble det med ut i hagen da vi tømte aske i pallekarmene. Isak var helt dekket av aske. Asken består nok delvis av en liten fugl som forvillet seg inn i ovnen vår tidligere i vinter. Den blir nå strødd over det som skal bli grønnsaker og blomster til våren. Det er rart å tenke på. 

    Jeg håper at du også har hatt en inspirerende helg! Våren er en tid for å fylles på med inntrykk og nye ideer, synes jeg. Apropos inspirasjon, så kom jeg over denne veldig fristende finn-annonsen. Sjekk så mange fine ting i blått og hvitt!