Kategori: heimen

Første adventshelg

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Denne helga har vi intenst utforsket blader og pinner, og nærmest bada i sølevann. Slik er livet med 2-åringer i hus. 

Jeg må si at skogen rundt der hvor vi bor er helt herlig. Det er så mye plass å boltre seg på! Snart har vi bodd her ett år og det er først nå at jeg begynner å skjønne hvordan alle stiene henger sammen. Jeg fant barnehagen sin skogslekeplass, helt tilfeldig, ved at jeg tok en annen sti enn det jeg pleier. Man kan fint bruke timesvis på å gå rundt og utforske. Og bli lost om man ikke følger med – det er faktisk ikke så uvanlig her.

Det er så morsomt hvordan all skog ser så lik ut på alle bildene, men likevel oppleves så forskjellig når man er der ute og legger merke til alle de ulike delene av skogen. Der hvor det er gammel, nærmest trolsk skog. Og der hvor det er rader med perfekte små juletrær etter hverandre. Det er så fint å se hvor fascinert sønnen vår blir av alt. Han koser seg rett og slett! Vi er så uendelige glade for å kunne gi ham minner om dager som dette. Det er noe av det beste vi kan gi ham og hverandre.

Jeg glemte jo helt å plukke med meg materialer til kransen jeg tenkte å lage. Ja, ja. Det får bli en anna dag, en anna advent. Men noe adventspynt har det blitt! Mer om det senere…

Senhøst

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Et det noe fint i novemberhagen mon tro? Joda, vi har blant annet…

Massevis av rosenkål. 

Noen potter ved inngangspartiet. Litt usikker på om det gir mening å ha her, men de er litt fine å titte på fra kjøkkenvinduet. Til våren kommer det stemor og krokuser her.
 
En rose er fortsatt i blomst. Og den har flere bittesmå knopper! 
Gileana trifolata i høstfarger. En staude jeg har klart å dyrke frem selv fra frø!
Den fine høstsola på besøk.
Solnedgangene på Moen. 
 

Og så et par bilder fra hvordan livet er innendørs om dagen.

Jeg prøver å bruke spisebordet som tegnebord om kvelden, noe som fungerer ganske dårlig siden vi enda ikke har fått skaffet oss de lampene vi trenger og har lyst på.

Jeg skulle så gjerne ha vist frem mer av heimen, men da skulle jeg jo gjerne hatt det så mye finere, haha…! Sånn blir det når man flytter inn i et nytt hus i småbarnsfasen. Man må prioritere mat, søvn, rene klær, fremfor oppussing, organisering og rydding. Vi skulle gjerne ha leid inn noen til å hjelpe oss med oppussinga, men sånt koster skjorta. Så da må vi gjøre det selv, steg for steg.

Nå har vi snart holdt på å «flytte inn» i snart ett år, og jeg tror vi kommer til å holde på sånn i noen år til, før vi er fornøyd. Kjenner du deg igjen? Det hjelper i hvert fall veldig at vi har fått innendørsplantene pottet om og tilbake på stuen. Planter løfter alltid stemninga!

Kjøkkenskapet vårt

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke
Her i våres fikk vi et lass fra Frankrike med kjæresten sine ting fra ungdommen. Det var pappeske på pappeske med gammel jazz vinyl, tegneserier, bøker og bilder. Og i tillegg fikk vi svigermors antikke klesskap sammen med noen andre møbler. Skapet var dessverre altfor stort for noen av soverommene våre, og siden vi hadde behov for mer plass på kjøkkenet var det åpenbart hva vi skulle bruke det til. Så da var det bare å sette i gang og lage hyllene…

Godt å få på plass noen av kokebøkene. Julia Child sammen med med Anne Applebaum.

Etter en snau måned med planlegging, saging og maling (naive meg tenkte at det kom til å ta ei uke) fikk vi endelig hjelp av snille naboer til å bære inn skapet. Skapet ble satt sidelengs på kjøkkengulvet hvorpå alle begynte på å tvile på om vi i det hele tatt hadde plass til å sette det opp uten å rive ned lampen i taket. Men franskmannen var sikker på målene. Etter at naboene hadde gått, var det bare å holde pusten og bruke all vår styrke til å elegant gli skapet over gulvet med et teppe under og samtidig vippe det opp. Det gikk på håret! Og da var det kun monteringen som stod igjen.

Kjæresten sitt service fra Lille.

Og voila! Her er vår franske antikvitet på plass i heimen. Skapet, føler vi er helt perfekt – akkurat passe dypt til å romme ting vi bruker litt mindre som vi har i kurver helt bak, men samtidig vise frem pent servise i. Vi har allerede fått fine komplimenter av naboer og venner, med et sånt «hvordan fikk dere til det der?!» blikk. Og det var herlig å se ansiktsuttrykket til 2-åringen vår da han kom in på kjøkkenet en morgen og oppdaget et helt gedigent skap!

I Frankrike er det visstnok helt vanlig å eie antikviteter uten at de har gått i familie. Så selv om vi ikke vet noe om skapet sin historie, så får det nok sin egen historie i hjemme vårt. 

 

 Jeg kjenner at det å ha fått det i hus gir meg en enorm selvtillitsboost. Jeg gjennomførte! Er det ikke fint? Må si at jeg er ganske så stolt av oss!

Stugu vår

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Ei stugu. Det er litt slik jeg ønsker at huset vårt skal føles. Et lunt sted for meg, franskmannen og gutten vår å komme hjem til etter en kald tur i skogen. Hvor vi kan følge med på årstidene fra stuevinduet. Se hvordan epletreet mister bladene om høsten og blir dekket til med snø om vinteren. Og bli fylt med fuglekvitter om våren. Hvor vi kan nyte den blå timen om kvelden, med levende lys og ikke mye annet. 

Vanligvis består ei stugu kun av 3 rom. Her har vi stue, kjøkken, bad og soverom i underetasjen. Og fire små soverom og et lite bad i overetasjen. Huset er fra 1999/2000 ish – noe rundt der. Så det er verken stort eller nytt. Her er det ingenting som møter TEK10 krav, dørene er slitte og vi har umoderne fliser på bad og kjøkken. Men det går helt greit for oss. Vi har endelig vårt eget hjem! 

Bilde fra etter innflytting, desember 2021. Lunsj på hjemmekontor med franskmannen.

Vi kommer til å gjøre forbedringer dersom vi virkelig ser at det trengs. Og ellers innrede det med koselige ting og nyte huset med den standarden som er her.

Velkommen til oss!