Her en liten hilsen fra Paris. Et lite postkort om du vil! Et med mange bilder.
Vi koser oss! Vi har spist nydelig mat fra bistroen på hjørnet, handlet vår årlige kvote med sko og truffet familie på museumsbesøk. Det er ikke hver dag man får dra på museum som er tilrettelagt for små barn. Paris har litt for alle og enhver.
Og jeg har samlet på bilder av nydelige blåe fasader og dører til inspirasjon.
Vi har vært her kun en dag og skal tilbringe kortere tid enn det vi vanligvis pleier. For i dag tar toget oss videre til Provence! À bientôt!
Det finnes en sang som heter «Waters of March» – som jeg liker så godt å høre på hver vår, når snøen smelter og det er ordentlig vårløsning. Det burde finnes en sang for november som heter «Fog of November».
Det er noe spesielt med denne siste høstmåneden, på samme måte som det er noe spesielt med den først vårmåneden. Tåken som legger seg som en dyne over skogen, over alle trærne som har felt løvet, nærmest for beskytte de for frosten som snart kommer. Her på Moen varierer tåka like mye som solnedgangene. Noen dager dekker den alt. Forrige fredag var den som et tykt lag som hang i lufta. Da var det planleggingsdag i barnehagen, så Isak, jeg og nabojenta med mammaen tok en tur til barnehagen sin grillhytte i skogen.
Det er nesten slik med tåke som det er med regnbuer. Det er noe magisk over de, og noe som gjør at en nesten får lyst til å være i ett med de. Og faktisk føltes det litt sånn ut med tåka denne dagen.
Og når først sola skinner på en novemberdag så kommer det varmeste lyset inn på stugu på kjøkkenet. Lyset brytes i den lille krystallkula som jeg har hengende i vinduet og lager små dotter med regnbuer. Og den gir næring og lys til den nye korallkaktusen jeg fikk som en forsinket bursdagsgave. Så da håper jeg den begynner å trives hos oss!
Hei kjære deg! Jeg håper at høsten din er fin så langt. Jeg tenkte jeg skulle vise deg noen av våre fineste øyeblikk denne høsten. Noe er delt på instagram allerede, mens andre ting har jeg spart til bloggen. Jeg tror bildene sier mye om hvordan høsten har vært til nå.
1. Jeg tuller ikke når jeg sier at georginene har tatt helt av i hagen i år. Vi har hatt georginebuketter her nesten kontinuerlig siden juli engang. Det er spesielt to typer som har utmerket seg i år. Begge typene har jeg selv dyrket fra frø og har fått veldig mange blomster, til og med langt ut i oktober. En sitrongul variant og en åpen ferskenrosa/ gul variant som har mørke blader. Jeg kommer aldri til å miste fasinasjonen over å klare å dyrke så skjønne blomster i hagen.
2. I løpet av oktober gikk vi mange skogsturer, både vi tre og med naboene her hvor vi bor. Det har vært utrolig mye sopp i skogen, i år også. I år har det vært litt mer variasjon i typen sopp man finner, sammenlignet med i fjor. Vi fant for eksempel mange slike, innmari søte stubber rundtomkring i skogen her. Minner om en liten landsby med små folk.
3. Ellers har jeg prøvd å vært mye fysisk aktiv. Det er den beste måten å unngå vinterdepresjon på er jo nettopp det å få disse daglige 20-30 minuttene ute. Jeg som er så heldig å ha mye hjemmekontor må benytte meg av muligheten til det når jeg kan. Her er noen bilder av nabolaget og den vakre novembertåka her på Helgelandsmoen.
4. Ellers koser vi oss i høstværet. Det er mye fint å se på. Bladene som stikker opp av en ellers grå sølepytt. Bjørketrær som blåser over oss, det lille de har igjen av gult løv. Isak blir inspirert og tegner store slott med sølepytter og jord i. Selv om høsten kommer med en følelse av kortere og kaldere dager, så er den bare så utrolig fin!
Så kan jeg si at jeg faktisk har begynt å bruke de andre kameraene mine ganske mye igjen. Nå venter jeg bare på tid (og økonomi) til å kunne fremkalle rullene med film som jeg har spart opp. Jeg lurer på om det skal bli en ekstra tidlig julegave til meg selv i år!
