Salut de Panam!

Vi er i Paris! Og Paris skuffer ikke i år heller! I gata til min svigerinne finnes det koselige blomsterbutikker, herlige og fristende bakerier og ikke minst tebutikken Mariage Frères – som er rene godteributikken for min del.

Gjett hvor mange teposer jeg skal ha med meg hjem?

I går gikk vi forbi en restaurant som jeg og min kjære spiste på da vi lånte leiligheten til søstra hans for tre år siden. Da var jeg bare noen uker på vei med sønnen vår. Nå er han er med oss. Løper rundt etter duene i parken. Det var sånn vi så for oss det skulle bli når vi skulle hit alle tre en dag.

Jula har vært så intens i år. Vi har gjort mye og sett så mange på så kort tid, og det har til tider vært litt for mye.  I dag er vel den ene dagen hvor jeg har fått hvilt ordentlig. Ikke stått opp for tidlig, ikke stresset med å få gjort alt mulig rart. Nå håper jeg det fortsetter slik de siste dagene før ferien er over for i år.

Romjulskino: Mitt Afrika (1985)

Mitt Afrika eller «Out of Africa» har vært min romjulsfilm, helt siden jeg var liten. De fleste har sikkert sett filmen, eller hørt om Karen Blixen sin selvbiografiske roman som filmen er basert på. Forfatter Karen Blixen (Meryl Streep) flytter til Kenya for å være sammen med sin mann som er i gang med å etablere en kaffeplantasje. Hun forelsker seg i Denys (Robert Redford) og derfra starter hennes indre kamp mellom det hun ønsker og det hun kan leve med i et forhold. Filmen er poetisk. Kjærlighetshistorien er veldig romantisk. Scenografien, kostymene, skuespillerene – hele kombinasjonen gjør at jeg sitter klistra til skjermen. Det er ikke rart at filmen fikk så mange Oscars!

Filmen tar opp datidens makt-ubalanse når det gjelder kjønn, men går dessverre ikke så mye i dybden på rase-ubalanse og kolonialisme. Det blir jo ganske påfallende når man set filmen i disse tider, og utifra konteksten til filmen. Og det er nok fordi den er basert på Karen Blixen sin historie, og preget av hennes perspektiv. Filmen har dessuten blitt kritisert for å ikke ha gitt Kenyanerne den plassen som Blixen har gitt de i boken. Og det er jo veldig synd, men gir en god grunn til å få med seg boken, selv om den nok også må leses med en klype salt. Den står definitivt på lista mi.

Men filmen er også flott på mange andre måter, i hvert fall rent estetisk. Hvem er vel ikke fan av Meryl Streep? Og kan det bli noe mer koselig enn Meryl Streep i 30-talls klær?!

Og så sjekk det fine bokcoveret på orginalutgivelsen til Karen Blixen (som brukte Isak Dinesen som et av sine alias).

Har du en film du liker å se hver romjul? Eventuelt flere?