Fine ting i oktober (2022)

Bursdag

På bursdagen min lagde franskmannen en deilig bursdagsmiddag og ordnet med en utrolig fin stemning. Lys og gammelt service er alt som skal til! Det ble ravioli og pære-crumble med portvin til. Og så fikk jeg en fin pysjamas som bursdagsgave.

Den nye kåpa mi

Jeg kan skrive minst ett innlegg om hvor dårlig dagens mote passer høye folk som meg. Men sånn oppsummert: de oversized jakkene som har vært «in» en stund nå, får meg til å se ut som noen har sydd sammen et pledd og en presenning, og tredd det over hodet mitt. Og det skal liksom være fint? (Jeg høres sikkert veldig gammeldags ut som mener at vi må minst fire tiår tilbake for å finne fine klær, men for min figur stemmer det dessverre.) Derfor ble jeg så ivrig da jeg fant denne nydelige kåpa på Finn. Jeg tok sjansen på at den ville passe, og var veldig heldig med størrelsen. Den sitter som støpt! Den er mørkebrun, i varm merinoull av god kvalitet, med en klassisk passform som fremhever midjen. Win, win, win!

Fotpleie

I oktober tok jeg livets første fotpleietime med grundig rens, sliping av hel og hele pakka. Det var virkelig på overtid. Opp igjennom årene har jeg utsatt føttene mine for litt av hvert fordi jeg som regel har kjøpt for små sko. Det å akseptere at jeg kanskje må opp i størrelse 41 for at et skopar virkelig skal være behagelig å gå i, har jeg brukt ganske mange år på. Snakk om å ha komplekser for store føtter! I høst skal jeg derfor fokusere på at føttene mine skal få det ekstra bra, kanskje gi de ukentlige bad og skrubb eller kanskje en babyfoot behandling. Føttene er så selvsagte, og noen ganger så lett å overse. Men det er ganske utrolig hvor mye bedre livet kan bli om tar vare på de litt bedre. Hilsen Gamlemor (37)

Hjemmekontor

Dersom jeg ikke hadde hatt muligheten til å jobbe så mye hjemmefra, hadde det nok vært vanskeligere å bo med den pendlerveien jeg har. Høsten er til tider grå, iskald og det er tungt å komme seg opp før kl 7, for å ikke snakke om før kl 6. Da er det helt greit at jeg bare reiser inn til byen et par ganger i uka, og at jeg er hjemme resten av tiden. Og noe av det jeg nyter mest med hjemmekontordager er å sitte ved stuebordet med en kopp kaffi og med utsikt på alle fuglene som besøker epletreet vårt.

Senhøst i hagen

Selv om senhøsten er en ganske lite inspirerende tid i hagen, så er det nettopp noe deilig med at ting bremser helt ned. Til tider blir jeg nok revet med av alle ideene jeg har. Jeg er jo en sånn type som liker å starte på mange prosjekter på samme tid. Derfor er høsten en god tid for å avlsutte og å være litt mer til stede i det jeg holder på med. Det trenger jeg mer av. Om jeg klarer å huske på det til våren, når nye frø skal sås og nye planter skal kjøpes, er en annen sak. Men akkurat nå er det et fint perspektiv å ta med seg inn mot vinterstid!
Parfymen Tinhare av Le Couvent Maison de Parfum
I motsetning til mange av de parfymene jeg bruker fordi de gir meg fine minner, bruker jeg denne kun fordi den er så sjukt god. Den gjør at jeg konstant lukter på håndleddet mitt og gjør meg, rett og slett i godt humør. Noen parfymer har en vakker balanse mellom tunge, krydrete og søte noter, og det har definitivt denne. Den er passe sterk, ikke for søt, ikke for kjedelig. Bare helt nydelig!

Vårt første hageår

I dag er det fredag 21. oktober – min bursdag! Vi er godt inne i høstsesongen, og hageåret 2022 er så godt som ferdig.

Helt siden vi flyttet inn i desember 2021 har jeg trippet rundt og ventet på å starte de første hageaktivitetene. Jeg har jo samlet inspirasjon og planer til drømmehagen så lenge jeg kan huske. Fra mamma sin hage i Hallingdal, botanisk hage på Tøyen som var vår «nabo» da vi bodde i Oslo og fra inspirerende hage-entusiaster (blant annet her, her og her). Det har vært herlig å drømme seg bort og se for seg alle skattene som skal få et liv i jorda her, men også å vite at drømmene endelig kan realiseres!
Nå som høsten er her kan jeg  ta en pause fra jobbinga ute og kikke over bilder fra vårt første år! Her kommer noen minner.
Først kjøkkenhagen:
Min lille hagehjelper.

Jeg har virkelig lagt kruttet i kjøkkenhagen i år. Det var veldig givende å dyrke sine egene, helt økologiske grønnsaker og bær. Og selv om vi var langt fra selvforsynte på det meste (utenom squash – det fikk vi i bøtter og spann), så er det herlig å i kunne plukke med seg frisk basilikum, tomater og salat innimellom. Gutten vår elsker dessuten sukkererter, og er det noe mer som kan glede et mammahjerte enn at ungene spiser grønnsaker rett fra hagen?

Reddikene og mangolden ble kjempestor. Takket være bokashikompost i jorda.
Noen dager måtte vi bare ta oss en pause og gå på tur.

En ganske liten del av jordbæravlingen.

Et høstbilde. Blomkarsen holder piffen.

Og så var det prydhagen da. Min visjon er jo at en gåtur igjennom hagen skal føles som en oppdagelsesferd. Vi er nok noen år unna det, men jeg har så smått begynt. Vi har startet med å anlegge tre små bed med fargetema, hvor vi kan eksperimentere med planter. Planene vil nok vokse seg større og flyttes på etter hvert som de trenger mer plass.

Vi har prøvd å bryte opp de harde linjene til terrassen med et bølgeformet bed.
En sjelden regnværsdag i sommer. Syrintre har vi ikke i hagen enda, men det står høyt oppe på ønskelista!
Nydelige Jaques Cartier. En David Austen rose som er vakker i buketter.
Min all-time favoritt: Aïcha. Mamma hadde denne i sin H6 hage i mange år.
Mme Isaac Pereire. Valgte den både på grunn av skjønnheten, duften og at den har samme fornavn som gutten vår.
En hage med nesten ingenting, men med et nyplantet magnoliatre som har vært på ønskelista lenge.
Vårt rosa-lilla bed begynner å ta form.

Nydelige solnedganger på Helgelandsmoen.

Ja til solsikker! Vi dedikerte et bed til solsikker i alle farger og fasonger.

De ble nydelige sammen med tagetes i buketter.

Hagen må få lov til å se litt sjuskete ut innimellom. Heldigvis er det i vinden å ikke rydde for mye i hagen, og det er bra for både hageeiere som ikke har tid til å holde alt strøkent, men også for mikrolivet i jorda som har godt av at ting brytes ned på bakken.

I hagen synes jeg også det er fint å ta ting som de kommer. Min metodiske hjerne bruker jeg mye på jobb allerede, og når jeg er i hagen så ønsker jeg ikke å henge meg opp i hvordan alt skal være. Hagen er jo egentlig et lite kunstprosjekt. Hurra for å være spontan i hagen!

Nytt liv på landet

Nå er vi her i slutten av januar allerede. Er det ikke helt utrolig hvor fort det har gått? Første måned av 2022 er ferdig og vi har allerede bodd 2 måneder i det lille, nye blå huset vårt. Like før jul klarte jeg og franskmannen å lande et huskjøp til oss og sønnen vår. Det føles fortsatt litt uvirkelig, men to måneder uti begynner vi å føle oss litt mer som hjemme.

Før vi flyttet, bodde vi i Oslo.
Så kom gutten vår til verden i august for to år siden, og kjæresten fikk jobb en times tid unna byen. Da jeg uansett ble jobbende hjemmefra på grunn av korona, ble det plutselig ikke noe å lure på. Vi bestemte oss for å flytte ut av byen, nærmere kjæresten sin jobb og samtidig ikke så langt unna byen heller.

Det blir spennende å se hvordan det blir å bo her! Ingen av oss har mye greie på det å det å eie et hus, og mange klager jo på at det er mye stress. Jeg savner Oslo også. Ikke nødvendigvis leiligheten vi bodde i – hvor vi følte at vi gikk oppå hverandre. Men det å kose seg med en sandwich fra Liebling på Løkka, sitte ved en fontenen på Olaf Ryes plass og kikke på alle de spennende menneskene eller treffes med venninner som bor et steinkast unna.

Men å bo i nærheten av naturreservater, vakre innsjøer og å ha 120 m2 til rådighet er intet mindre enn fantastisk. Og så er det hagen da. Selv om tomten vår er liten, har jeg allerede store (kanskje litt for store) planer om alt jeg skal plante her.

Og i mens jeg skriver dette så har kjæresten akkurat funnet ut at varmekablene på kjøkkenet er kaputt. Så det er vel det aller første hintet om at vi starte å tenke på hva vi kan og vil forbedre her i huset i månedene som kommer.

Ønsk oss lykke til!