Noen av de fineste tingene med sen vår er når det nesten føles ut som sommer. Rabarbra fra egen hage som brukes til clafoutis og til pai. (Nå begynner Isak å venne seg til smaken og synes den er god!). Når skogen er full av hvitveis og stiene er myke og lette å gå på etter mange måneder med snø og is. Når kveldshimmelen danser med lette, lilla og rosa slør. Lette penselstrøk som smelter sammen med sola før den går ned. Nå kan vi gå barbent i hagen og kjenne at vi lever.
Kategori: sommer
Mai hos blåstugu
Det er så lett å bli oppslukt med hagearbeid om dagen. Jeg har knapt fått tid til annet. Derfor blir det et kort innlegg i dag også. Jeg har brukt kameraet mitt litt innimellom graving, planting og luking. Det er nye bed på vei i hagen og grønnsakshagen begynner å få bugnende pallekarmer. I noen av de andre har frøene så vidt begynt å spire.
Tulipanene briljerer. Jeg prøver å nyte de selv om jeg for det meste er på farta. De fleste av disse er darwin-hybrider, tulipaner som bør spre seg og komme igjen år etter år. Se på de vakre sjatteringene!
17.mai hadde vi min barndomsvenninne I på besøk. Det er så hyggelig å være sammen og så kom hun også med den nydeligste buketter. Blomster ute og blomster inne. Dette er livet!
Maiparfymen: Miss Dior Chérie (2005).
Tittelen på dette innlegget kunne like gjerne ha vært: Hvordan Dior slutta å lage en fantastisk parfyme… Åh, jeg er så lei meg når jeg skriver dette. Men den originale Miss Dior Cherie er ikke i produksjon lenger. Hvorfor, Dior? Hvorfor? Jeg mistenker det er fordi de store motehusene fokuserer på å lage salgbare, populære parfymer. Motehusene som en gang var så ikoniske har dessverre gått mer og mer mot å bli pengemaskiner som kopierer det som «funker» til enhver tid og dermed har parfymørene tapt mye av sin kunstneriske frihet. Nå gjelder det å lage ting som man vet selger. Det vil si, å lage noe som allerede finnes og funker.
Og det er synd. For den opprinnelige Miss Dior Cherie fra 2005 var rett og slett utsøkt! I motsetning til den generiske cocktailen som går under samme navn i dag, luktet denne roser med karamell, jordbær og popkorn. Den var kanskje noe man beskrev som en gourmand, men ikke at jeg hadde peiling da jeg kjøpte den da jeg var student i Bergen i 2008! Den var bare så deilig. Jeg ville ha den på meg hele tiden og den satte en deilig lukt på trench-coaten min som luktet så godt i vår-regnet. Den var en parfyme som fikk meg til å føle meg vakker, avslappet og litt spesiell. Litt som «Lady in Hammock» malt av Emanuel Phillips Fox.
Fremad marsj!
Tittelen fikk en uventet tone, men det var det første som falt meg inn når jeg tenker på hvordan den siste tiden har vært.
Nå er vi ferdig med venteperioden, og vi marsjerer med stamina og selvsikkerhet mot en ny sommer. Mai er en fantastisk måned sånn sett. Ikke bare har alt våknet til liv, nå skal livet leves! Blader skal ut, knopper dannes, tulipaner i blomst. Det er godt å se at naturen ikke nøler lenger.