Kategori: sommer


  • Nå om dagen

    Nå er sommeren her! Litt utrolig at vi allerede er midt i den perioden som alle venter på hele året. Det er så godt, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt fred i sjela og ro til å nyte tiden ordentlig. Og ikke minst være mye det stedet jeg elsker mest å være, nemlig hagen!

    Men i år ble mai og juni veldig hektiske måneder. I det siste har jeg følt meg skikkelig låst i en jobbsituasjon jeg ikke vil være i. Jeg begynner å spørre meg selv hvordan jeg kom hit, ettersom jeg ble selvstendig konsulent for tre år siden og hele poenget med det jo var at jeg kunne hoppe rundt fra oppdrag til oppdrag og gjøre litt som jeg ønsker og finne ut hva som passet meg. Litt ironisk at jeg nå snart har vært i ett samme oppdraget i 1,5 år, hvor jeg hele tiden har følt at oppdraget ikke har vært riktig, men jeg har fortsatt til tross for alle signalene kroppen min har sendt. Jeg har begynt å stille meg selv mange spørsmål. Vil jeg egentlig holde på med interaksjonsdesign? Hvilken del av designjobben liker jeg? Hvilken ikke?  Hvorfor trekkes jeg i andre retninger enn der hvor jeg står nå? Og: hva ellers skulle jeg ha gjort hvis jeg ikke gjør det jeg gjør nå?

    Jeg tror det er slike ting som jeg prøver å finne svarene til om dagen. Nå som prosjektene snart går inn i en roligere fase, så håper jeg på å få en periode hvor jeg kan tilbringe enda mer tid ute, og finne litt rom til å tenke ut en retning videre. Jeg sender i mellomtiden med noen glimt fra juni så langt, og håper det ikke blir for lenge til neste gang vi ses! 

    4 kommentarer til “Nå om dagen”
    1. Silje

      På denne tida for ganske nøyaktig eitt år sidan hadde eg min siste dag i svømmehallen. Tre månadar tidlegare hadde eg sagt opp jobben utan å ha noko anna å gå til nettopp fordi eg over lengre tid hadde kjent at dette er ikkje det eg vil jobbe med. Sliten og lei (særskilt etter alt styret med bookingsystemet som ikkje fungerte under pandemien), men gurimalla så godt det gjorde å ha tatt det valet. Vil berre skrive at eg skjønner deg og sender deg gode, varme klemmar på tampen av denne veka ♥︎

      1. Anna

        Åh, så koselig å få den kommentaren! Spesielt nå som jeg har gått glipp av så masse hos deg (leser meg opp nå 🙂 Tror jeg virkelig trengte den. Godt å vite at man ikke er alene om å være så utrolig lei i blant. Er veldig usikker på hvor lenge jeg klarer å fortsette og er kjemperedd for at neste jobb blir samme situasjon… Huff. Men snart er det sommer, og det gir en god tenkepause til å finne ut en ny vei videre. Håper i hvert fall det!

    2. Marit

      Lykke til med å finne ut hva du vil jobbe med fremover! Du burde være mer i hagen ja 🙂

      1. Anna

        Takk for det Marit! Det har du helt rett i 🙂


  • Snart sommer

    rabarbra i ildfast form

    rå rabarbra

    vårblomster i skogen

    gutt som går på tur i skogen

    kremfargede tulipaner om våren

    solnedgang

    solnedgang og hustak

    rosa solnedgang med lette skyer

    Noen av de fineste tingene med sen vår er når det nesten føles ut som sommer. Rabarbra fra egen hage som brukes til clafoutis og til pai. (Nå begynner Isak å venne seg til smaken og synes den er god!). Når skogen er full av hvitveis og stiene er myke og lette å gå på etter mange måneder med snø og is. Når kveldshimmelen danser med lette, lilla og rosa slør. Lette penselstrøk som smelter sammen med sola før den går ned. Nå kan vi gå barbent i hagen og kjenne at vi lever.

    Ett kommentar til “Snart sommer”
    1. Marit

      Vakre bilder! Ja, endelig er det snart sommer. Det må nytes utover nå. Hvitveisen er så fin i skogen, og snart kommer liljekonvallen. En herlig tid!


  • Mai hos blåstugu

    Det er så lett å bli oppslukt med hagearbeid om dagen. Jeg har knapt fått tid til annet. Derfor blir det et kort innlegg i dag også. Jeg har brukt kameraet mitt litt innimellom graving, planting og luking. Det er nye bed på vei i hagen og grønnsakshagen begynner å få bugnende pallekarmer. I noen av de andre har frøene så vidt begynt å spire.

    Tulipanene briljerer. Jeg prøver å nyte de selv om jeg for det meste er på farta. De fleste av disse er darwin-hybrider, tulipaner som bør spre seg og komme igjen år etter år. Se på de vakre sjatteringene!

    Kanskje jeg får en vår neste år hvor jeg ikke gjør så mye og hvor jeg virkelig kan nyte de. Jeg håper å roe ting litt ned etter denne sommeren. Men når jeg sier det til franskmannen så trekker han på smilebåndene.

    17.mai hadde vi min barndomsvenninne I på besøk. Det er så hyggelig å være sammen og så kom hun også med den nydeligste buketter. Blomster ute og blomster inne. Dette er livet!


  • Maiparfymen: Miss Dior Chérie (2005).

    Tittelen på dette innlegget kunne like gjerne ha vært: Hvordan Dior slutta å lage en fantastisk parfyme… Åh, jeg er så lei meg når jeg skriver dette. Men den originale Miss Dior Cherie er ikke i produksjon lenger. Hvorfor, Dior? Hvorfor? Jeg mistenker det er fordi de store motehusene fokuserer på å lage salgbare, populære parfymer. Motehusene som en gang var så ikoniske har dessverre gått mer og mer mot å bli pengemaskiner som kopierer det som «funker» til enhver tid og dermed har parfymørene tapt mye av sin kunstneriske frihet. Nå gjelder det å lage ting som man vet selger. Det vil si, å lage noe som allerede finnes og funker.

    Og det er synd. For den opprinnelige Miss Dior Cherie fra 2005 var rett og slett utsøkt! I motsetning til den generiske cocktailen som går under samme navn i dag, luktet denne roser med karamell, jordbær og popkorn. Den var kanskje noe man beskrev som en gourmand, men ikke at jeg hadde peiling da jeg kjøpte den da jeg var student i Bergen i 2008! Den var bare så deilig. Jeg ville ha den på meg hele tiden og den satte en deilig lukt på trench-coaten min som luktet så godt i vår-regnet. Den var en parfyme som fikk meg til å føle meg vakker, avslappet og litt spesiell. Litt som «Lady in Hammock» malt av  Emanuel Phillips Fox.

    Uansett. Det finnes en løsning for oss grinete duftnostalgikere. Noe som sikkert ikke er helt 100% lovlig, men det finnes parfymeprodusenter der ute som lager parfymer som ligner veldig på den opprinnelige parfymen. Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle ty til en slik løsning, men savnet ble for stort. Min Miss Dior Chérie etterligning er ikke helt lik den opprinnelige parfymen, men et godt forsøk på å lage noe som er veldig likt. Og jeg har få skrupler for å kjøpe den!