Februarparfymen: Bois D’Hadrien av Annick Goutal

I år er februarparfymen en ny parfyme: Bois D’Hadrien av Annick Goutal.

Jeg har et utrolig sentimentalt forhold til Goutal parfymene. For mange år siden bestilte jeg parfymeprøver fra Gimle Parfymeri og brukte de i mye studietiden. Goutal parfymene minner meg om min tidligere kjærestes hybel på Bislett, sene ettermiddager på Nasjonalbiblioteket og gåturer igjennom Slottsparken. Og det er jo litt vanskelig å ikke tenke på han også. Men sånn er det jo med parfymer. De vekker minner.

Bois D’Hadrien er liksom akkurat forskjellig nok fra den originale Nuit D’Hadrien som jeg da testet, men den har fortsatt Goutal sin signatur i bakgrunnen: søtlig sedertre og røkelse. Du finner jo disse notene i andre parfymer også, men av en eller annen grunn er de mer «Goutal»-aktige her. Det er en deilig parfyme som sikkert passer enhver vintermåned, men spesielt nå som det bare gjelder å holde ut vinteren litt til. Så vakker og varmende!

Solnedganger

Altså nå! Nå kommer jeg til å fortsette å dele en del naturbilder her fremover. For det er uvirkelig flott her i disse dager. Håper du ikke blir lei!

Vi tok en liten avstikker etter jeg og B henta Isak i barnehagen i går. Vi trasket rundt på stiene i skogen og himmelen gikk over fra å være lys blå og gyllen, til å bli kraftig oransje med nyanser av lilla og rosa.

Jeg sukker inni meg når jeg ser på disse bildene. Jeg får liksom ikke nok av disse solnedgangene, jeg! Disse bildene er forresten ikke redigert på noen måte, bare så det er sagt.

Ellers så har jeg faktisk klart å henge opp gardinstenger i stua, alene! Altså, jeg føler nesten at jeg bør få en medalje. Det er faktisk litt stress å gjøre slikt når man er helt grønn på alt som har med hjem og oppussing å gjøre, men jeg ble ganske fornøyd med resultatet. Det ga meg en ganske god selvtillit og før jeg visste ordet av det så hadde jeg satt opp arbeidsbord og organisert planker i garasjen til neste prosjekt. Jeg hadde Sara Bäckmo sin podcast på øret hele dagen, og hun er jo så fin å høre på. Kan nesten vedde på at dagen ble så produkt bare fordi jeg hørte på hennes positive stemme hele dagen.

I det siste

Da jeg og B var på kveldstur i skogen og jeg fikk den fantastiske ideen om å ta bilde. Nattmodus slo seg automatisk på og bildet ble faktisk ikke så verst. For en oppdagelse!

Vi har hatt svigermor på besøk i helga. Det er litt ekstra koselig nå som Isak begynner å snakke mer. Nå begynner han faktisk å sette sammen ord til setninger og hver dag sier han flere nye ord både på fransk, polsk og norsk. Det har vært ekstra utfordrende for meg å lære han flere språk, siden jeg selv begynner å miste morsmålet mitt. Foreldrene mine er fra Polen, men siden jeg ikke har bodd der siden jeg var tre og sjelden snakker polsk nå så er det mange ting jeg har glemt. Og så er det ting jeg aldri har lært ordene for. Hjullaster, bergingsbil og slike ting som er viktige for han nå. Hehe! Men jeg prøver også å få han med på kreative ting som å male. Og det gleder vi oss over begge to.

Ellers saumfarer jeg alt av frøkataloger om dagen. Jeg har lagt meg nye, store planer for hagen. Jeg innser også at jeg nok en gang får problemer med å begrense meg. Det er FOR mye fint i disse frøkatalogene og på hagesentrene, når den tid kommer.  Her om dagen holdt jeg på å kjøpe med meg primulaer fra Plantasjen. Men så klarte jeg selvfølgelig ikke å bestemme meg for hvilken farge som var finest, så jeg utsetter det litt nærmere påske. Ellers har B kjøpt meg en nydelig tulipanbukett. Den gjør meg så utrolig glad å se på, og kanskje litt mindre trigger-happy på handleknappen i nettbutikkene.

Moen i tåka

Tåka fra kjøkkenvinduet.

I går prøvde jeg å ta bilder av det vakre vinterlandskapet, da jeg tok bussen over Sollihøgda. Ofte tenker jeg hvor koselig man kunne ha bodd andre steder langs pendlerveien min. Nærmere Nordmarka eller Tyrifjorden. Men samtidig har jeg blitt så glad i stedet hvor vi bor, lille Moen.

Og i dag, da jeg skulle levere I i barnehagen, hadde tåken lagt seg over dalen og de høye trærne ved barnehagens uteplass stod majestetisk mot den rosa soloppgangen. Det er så mange slike øyeblikk her, uforglemmelige solnedganger og soloppganger som jeg aldri ser andre steder. Og fremover får vi nok flere av disse vakre morgenene. For nå går det faktisk mot vår.