Ei blå stugu

  • I hjertet mitt nå

    Jeg har ikke fått skrevet om alle de fine øyeblikkene jeg har hatt i juni så langt. Vi har jo egentlig gjort mye fint, men tiden har ikke strukket til for å tenke igjennom og ta vare på øyeblikkene via ord og kamera.

    Vi har vært hos gode naboer i bursdag, og skravlet om hager. Jeg har besøkt min venninne som flyttet inn i ny leilighet i Bjørvika. Vi har vært på Røsholmstranda og badet. Funnet sukkererter og modne jordbær hver dag. Sett hvordan magnoliaen jeg alltid har drømt om å ha i hagen, endelig blomstret. For den er visst av typen som blomstrer sent.

    De beste øyeblikkene er når man får til å være 100% til stede. Jeg mener at det er en kunst å få det til. Når man har akkurat passe med aktiviteter, når man ikke må stresse over hva man skal gjøre om en time eller om en dag, da kan man nyte sekundene sammen. Jeg tror det er en forskjell fra da jeg var i byen. Jeg har egentlig rømt litt når vi flyttet hit. Det har vært en deilig form for rømning. Også for resten av familien tror jeg. På privaten har vi det så fint. (Myggen på Helgelandsmoen er kanskje det eneste vi kunne vært foruten).

    Og det står jo i sterk kontrast til jobblivet mitt. Jeg sliter med det å sitte på hjemmekontor med et prosjekt hvor jeg har veldig lite autonomi. Jeg prøver å se for meg hvordan jeg kunne endret på ting for å få oss til å jobbe annerledes, men jeg klarer ikke å se for meg hvordan eller om det skulle hjelpe. Hvordan kunnskapen min kan komme til nytte i prosjektet. Det værste med å være utbrent akkurat nå er vel at jeg ikke har mange andre oppdrag å gå til. Slik er det å freelance. I dag føler jeg meg relativt bra, fordi jeg vet at det er helg og jeg vet at jeg har startet prosessen med å finne en fast jobb. Denne gangen skal jeg prøve å være ærlig med med selv på alle måter, bruke magefølelsen mer og ta meg god tid. Frem til jeg faktisk får den jobben, må jeg belage meg på å holde ut i oppdraget en stund til. Det blir en utfordring, men med en god sommerferie så håper jeg at jeg får nok energi til det. Håper ellers du har det bra, at du nyter sommeren og at vi ses igjen her snart!

    Ett kommentar til “I hjertet mitt nå”
    1. Silje

      Å prøve å ta vare på augneblinka, det er ikkje berre berre, men det er så viktig. Takk for at du deler nokre tankar her på bloggen, eg trur me er fleire som kan kjenne oss igjen. Ønskjer deg ei god sommar, fine deg! 😀

      Svar

  • Første år i blomst

    I år er første året vår vakre Aïcha-rose er i blomst. Det er en rose som jeg har drømt om å ha i hagen siden jeg begynte å drømme om å ha egen hage. Mamma har hatt den hos seg i mange år, og siden den er en slyngrose så har den slengt seg over verandaen til mitt barndomshjem og var et tegn på at sommerferien var like rundt hjørne. Den pryder opp med sine toner av hvitt og gult om hverandre. Det er noe av det vakreste ved den og dessuten synes jeg at pollenbærerne er ganske art deco.
     

    Aïcha er engangsblomstrende, men den skal i teorien blomstre lenge. Om den er godt etablert kan den blomstre flere ganger om sommeren, så vi prøver å få den til å trives godt.
Ett kommentar til “Første år i blomst”
  1. Silje

    Heilt nydelege blomar, får ordentleg sommerkjensle! 😀

    Svar

  • Nå om dagen

    Nå er sommeren her! Litt utrolig at vi allerede er midt i den perioden som alle venter på hele året. Det er så godt, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt fred i sjela og ro til å nyte tiden ordentlig. Og ikke minst være mye det stedet jeg elsker mest å være, nemlig hagen!

    Men i år ble mai og juni veldig hektiske måneder. I det siste har jeg følt meg skikkelig låst i en jobbsituasjon jeg ikke vil være i. Jeg begynner å spørre meg selv hvordan jeg kom hit, ettersom jeg ble selvstendig konsulent for tre år siden og hele poenget med det jo var at jeg kunne hoppe rundt fra oppdrag til oppdrag og gjøre litt som jeg ønsker og finne ut hva som passet meg. Litt ironisk at jeg nå snart har vært i ett samme oppdraget i 1,5 år, hvor jeg hele tiden har følt at oppdraget ikke har vært riktig, men jeg har fortsatt til tross for alle signalene kroppen min har sendt. Jeg har begynt å stille meg selv mange spørsmål. Vil jeg egentlig holde på med interaksjonsdesign? Hvilken del av designjobben liker jeg? Hvilken ikke?  Hvorfor trekkes jeg i andre retninger enn der hvor jeg står nå? Og: hva ellers skulle jeg ha gjort hvis jeg ikke gjør det jeg gjør nå?

    Jeg tror det er slike ting som jeg prøver å finne svarene til om dagen. Nå som prosjektene snart går inn i en roligere fase, så håper jeg på å få en periode hvor jeg kan tilbringe enda mer tid ute, og finne litt rom til å tenke ut en retning videre. Jeg sender i mellomtiden med noen glimt fra juni så langt, og håper det ikke blir for lenge til neste gang vi ses! 

    4 kommentarer til “Nå om dagen”
    1. Silje

      På denne tida for ganske nøyaktig eitt år sidan hadde eg min siste dag i svømmehallen. Tre månadar tidlegare hadde eg sagt opp jobben utan å ha noko anna å gå til nettopp fordi eg over lengre tid hadde kjent at dette er ikkje det eg vil jobbe med. Sliten og lei (særskilt etter alt styret med bookingsystemet som ikkje fungerte under pandemien), men gurimalla så godt det gjorde å ha tatt det valet. Vil berre skrive at eg skjønner deg og sender deg gode, varme klemmar på tampen av denne veka ♥︎

      Svar
      1. Anna

        Åh, så koselig å få den kommentaren! Spesielt nå som jeg har gått glipp av så masse hos deg (leser meg opp nå 🙂 Tror jeg virkelig trengte den. Godt å vite at man ikke er alene om å være så utrolig lei i blant. Er veldig usikker på hvor lenge jeg klarer å fortsette og er kjemperedd for at neste jobb blir samme situasjon… Huff. Men snart er det sommer, og det gir en god tenkepause til å finne ut en ny vei videre. Håper i hvert fall det!

        Svar
    2. Marit

      Lykke til med å finne ut hva du vil jobbe med fremover! Du burde være mer i hagen ja 🙂

      Svar
      1. Anna

        Takk for det Marit! Det har du helt rett i 🙂

        Svar

  • Snart sommer

    rabarbra i ildfast form

    rå rabarbra

    vårblomster i skogen

    gutt som går på tur i skogen

    kremfargede tulipaner om våren

    solnedgang

    solnedgang og hustak

    rosa solnedgang med lette skyer

    Noen av de fineste tingene med sen vår er når det nesten føles ut som sommer. Rabarbra fra egen hage som brukes til clafoutis og til pai. (Nå begynner Isak å venne seg til smaken og synes den er god!). Når skogen er full av hvitveis og stiene er myke og lette å gå på etter mange måneder med snø og is. Når kveldshimmelen danser med lette, lilla og rosa slør. Lette penselstrøk som smelter sammen med sola før den går ned. Nå kan vi gå barbent i hagen og kjenne at vi lever.

    Ett kommentar til “Snart sommer”
    1. Marit

      Vakre bilder! Ja, endelig er det snart sommer. Det må nytes utover nå. Hvitveisen er så fin i skogen, og snart kommer liljekonvallen. En herlig tid!

      Svar