Ei blå stugu

  • Maiparfymen: Miss Dior Chérie (2005).

    Tittelen på dette innlegget kunne like gjerne ha vært: Hvordan Dior slutta å lage en fantastisk parfyme… Åh, jeg er så lei meg når jeg skriver dette. Men den originale Miss Dior Cherie er ikke i produksjon lenger. Hvorfor, Dior? Hvorfor? Jeg mistenker det er fordi de store motehusene fokuserer på å lage salgbare, populære parfymer. Motehusene som en gang var så ikoniske har dessverre gått mer og mer mot å bli pengemaskiner som kopierer det som «funker» til enhver tid og dermed har parfymørene tapt mye av sin kunstneriske frihet. Nå gjelder det å lage ting som man vet selger. Det vil si, å lage noe som allerede finnes og funker.

    Og det er synd. For den opprinnelige Miss Dior Cherie fra 2005 var rett og slett utsøkt! I motsetning til den generiske cocktailen som går under samme navn i dag, luktet denne roser med karamell, jordbær og popkorn. Den var kanskje noe man beskrev som en gourmand, men ikke at jeg hadde peiling da jeg kjøpte den da jeg var student i Bergen i 2008! Den var bare så deilig. Jeg ville ha den på meg hele tiden og den satte en deilig lukt på trench-coaten min som luktet så godt i vår-regnet. Den var en parfyme som fikk meg til å føle meg vakker, avslappet og litt spesiell. Litt som «Lady in Hammock» malt av  Emanuel Phillips Fox.

    Uansett. Det finnes en løsning for oss grinete duftnostalgikere. Noe som sikkert ikke er helt 100% lovlig, men det finnes parfymeprodusenter der ute som lager parfymer som ligner veldig på den opprinnelige parfymen. Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle ty til en slik løsning, men savnet ble for stort. Min Miss Dior Chérie etterligning er ikke helt lik den opprinnelige parfymen, men et godt forsøk på å lage noe som er veldig likt. Og jeg har få skrupler for å kjøpe den! 

  • Fremad marsj!

     Tittelen fikk en uventet tone, men det var det første som falt meg inn når jeg tenker på hvordan den siste tiden har vært. 

    Nå er vi ferdig med venteperioden, og vi marsjerer med stamina og selvsikkerhet mot en ny sommer. Mai er en fantastisk måned sånn sett. Ikke bare har alt våknet til liv, nå skal livet leves! Blader skal ut, knopper dannes, tulipaner i blomst. Det er godt å se at naturen ikke nøler lenger. 

    Siden i går er så og si 70% av de plantene jeg dyrket inne og i minidrivhuset ute i bedene og i plantekassene. Jeg hadde ikke forventet å se jordbærene mine komme i blomst så tidlig. Det har virkelig hjulpet med å ha lokk over kassa, og det er noe jeg kommer til å skaffe for de andre etter hvert. Tomatplantene er ikke særlig imponerende i år, men jeg håper at alt henter seg inn igjen, nå som det står i drivhusene. Rabarbraen derimot… Har du sett en så kraftig rabarbra før? Her har bokashivannet gjort susen tror jeg. 
    Jeg har vært så heldig å få margeritter fra en god nabo og venninne som jeg hjelper med å lage en webside. De var så nydelige! Jeg har vært veldig prinsipiell på å det å ikke kjøpe ferdig planter fra gartneri eller butikken, men nå som jeg tenker over det er det litt synd. Jeg går glipp av mange blomster med lang blomstringstid, så om jeg finner et gartneri som gjør det på en miljøvennlig og etisk måte, så slår jeg kanskje til med et par petunia neste gang.
    Vi ses forhåpentligvis snart igjen. Nå er tulipanene nesten i blomst her!

  • Dette skal bli et tomatår!

    Hei igjen! Nå har det skjedd en del siden sist! I hagen så klart. For det er der jeg befinner meg 80% av tiden jeg har til overs. Jeg har endelig klart å få på plass det viktigste prosjektet i hagen for i år: nemlig å få opp drivhus til varme grønnsaksvekster som tomat , paprika, agurk etc. (Dette skal bli et ordentlig tomat-år!) Jeg startet med hageavfall i bånn av plantekassene. Så la jeg lag med løv og bokashi og dekket til med en del papir for å hindre uvedkommende gjester. Så ble det lagt kugjødsel og organisk produsert plantejord på toppen, den beste jeg fikk tak i på Obs! Bygg. Forventningene er mildt sagt skyhøye! 

    Til slutt monterte jeg drivhusene som jeg fant til en grei pris. Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne ha betalt litt mer og at kvaliteten på plastduken var hakket bedre. Jeg ser at den holder på å revne i sømmene ved glidelåsen allerede. Men jeg håper at jeg i det minste skal klare å reparere de hvis noe skulle skje. 

    Hagemøblene er for øyeblikket kun brukt til kaffepauser, de dagene jeg jobber i hagen. Det er litt rart for meg å bare slappe av der, for jeg har liksom blitt så vant til at jeg hele tiden har noe å gjøre når jeg er ute. Men til sommeren ser jeg for meg at jeg kan sitte der med en god bok og beundre blomstrene. Snart skal georginer, sinnia (har fått helt sinnia-dilla i år) , kosmos, blodbeger etc ut i blomsterbedene. Og forhåpentligvis får jeg til en tur til Hesleberg gartneri i år også. Mer om det snart!

    2 kommentarer til “Dette skal bli et tomatår!”
    1. Marit

      Det kommer nok til å bli en flott avling med tomater hos deg i sommer. Dessverre er nok kvalitetet på sånne plastdrivhus dårlig ja. Men hvis du får reparert dem hvis skader oppstår kan det jo gå bra. Jeg har opp i gjennom årene kjøpt mange planter hos Hesleberg. Fantastisk sted og service!

      Svar
      1. Anna

        Det håper jeg på, Marit! Og jeg gleder meg veldig til Hesleberg. Kanskje det blir en årlig tradisjon å dra dit i mai 😀

        Svar

  • Min kjære Tartan

    Her er min kjære Tartan georgine, den vakreste av alle georginene jeg hadde i hagen i fjor. Nå er det ingenting igjen av den. Jeg fant kun en liten, halvveis brukbar knoll etter vinteren, men den var så liten og jeg skjønte fort at den ikke ville hente seg inn. Utrolig hvor fort disse knollene går fra å være saftige og store, til å bare svinne hen. Jeg skjønner jo nå at jeg må være ekstra påpasselig med hvordan jeg behandler knollen etter at jeg har tatt den ut av bakken. Det blir ingen slurving med det neste gang. Og til høsten jeg finne en bedre måte å oppbevare georginene på loftet vårt. 

    Ellers går det jo bra i stugu, men alt av prosjekter og ideer går tregere enn vanlig for det er en kald vår, tross alt. Jeg føler at jeg egentlig bare at denne våren har vært en utrolig lang venteperiode. Derav har det vært litt få innlegg her i det siste. Men jeg er fortsatt like ivrig til å forestille meg og planlegge fremtidens hage! Så det kommer mer. Ellers håper jeg at du har det bra! 

    2 kommentarer til “Min kjære Tartan”
    1. Marit

      Ja, georginer er ikke det enkleste å oppbevare. Jeg lykkes ikke så godt med det, så jeg pleier å kjøpe nye ☺️
      Denne våren er iskald ja, og her snødde i dag. Nå er jeg lei av å vente på varmen!
      Det blir spennende å følge hagen din videre.

      Svar
      1. Anna

        Er skikkelig lei også. Og nå håper jeg virkelig våren henter seg inn igjen snart 🙂 tusen takk for at du besøker siden!

        Svar