Her er min kjære Tartan georgine, den vakreste av alle georginene jeg hadde i hagen i fjor. Nå er det ingenting igjen av den. Jeg fant kun en liten, halvveis brukbar knoll etter vinteren, men den var så liten og jeg skjønte fort at den ikke ville hente seg inn. Utrolig hvor fort disse knollene går fra å være saftige og store, til å bare svinne hen. Jeg skjønner jo nå at jeg må være ekstra påpasselig med hvordan jeg behandler knollen etter at jeg har tatt den ut av bakken. Det blir ingen slurving med det neste gang. Og til høsten jeg finne en bedre måte å oppbevare georginene på loftet vårt.
Ellers går det jo bra i stugu, men alt av prosjekter og ideer går tregere enn vanlig for det er en kald vår, tross alt. Jeg føler at jeg egentlig bare at denne våren har vært en utrolig lang venteperiode. Derav har det vært litt få innlegg her i det siste. Men jeg er fortsatt like ivrig til å forestille meg og planlegge fremtidens hage! Så det kommer mer. Ellers håper jeg at du har det bra!
2 kommentarer til “Min kjære Tartan”
Ja, georginer er ikke det enkleste å oppbevare. Jeg lykkes ikke så godt med det, så jeg pleier å kjøpe nye ☺️
Denne våren er iskald ja, og her snødde i dag. Nå er jeg lei av å vente på varmen!
Det blir spennende å følge hagen din videre.
Er skikkelig lei også. Og nå håper jeg virkelig våren henter seg inn igjen snart 🙂 tusen takk for at du besøker siden!