Nå er vi her i slutten av januar allerede. Er det ikke helt utrolig hvor fort det har gått? Første måned av 2022 er ferdig og vi har allerede bodd 2 måneder i det lille, nye blå huset vårt. Like før jul klarte jeg og franskmannen å lande et huskjøp til oss og sønnen vår. Det føles fortsatt litt uvirkelig, men to måneder uti begynner vi å føle oss litt mer som hjemme.
Før vi flyttet, bodde vi i Oslo. Så kom gutten vår til verden i august for to år siden, og kjæresten fikk jobb en times tid unna byen. Da jeg uansett ble jobbende hjemmefra på grunn av korona, ble det plutselig ikke noe å lure på. Vi bestemte oss for å flytte ut av byen, nærmere kjæresten sin jobb og samtidig ikke så langt unna byen heller.
Det blir spennende å se hvordan det blir å bo her! Ingen av oss har mye greie på det å det å eie et hus, og mange klager jo på at det er mye stress. Jeg savner Oslo også. Ikke nødvendigvis leiligheten vi bodde i – hvor vi følte at vi gikk oppå hverandre. Men det å kose seg med en sandwich fra Liebling på Løkka, sitte ved en fontenen på Olaf Ryes plass og kikke på alle de spennende menneskene eller treffes med venninner som bor et steinkast unna.
Men å bo i nærheten av naturreservater, vakre innsjøer og å ha 120 m2 til rådighet er intet mindre enn fantastisk. Og så er det hagen da. Selv om tomten vår er liten, har jeg allerede store (kanskje litt for store) planer om alt jeg skal plante her.
Og i mens jeg skriver dette så har kjæresten akkurat funnet ut at varmekablene på kjøkkenet er kaputt. Så det er vel det aller første hintet om at vi starte å tenke på hva vi kan og vil forbedre her i huset i månedene som kommer.
Ønsk oss lykke til!