Ei blå stugu

Stikkord: livet

  • Nede for telling…

    Mars! Det er endelig vår. Og her ligger jeg og Isak i sofaen, femte dagen på rad med en utmattende influensa. Man blir så hjelpesløs og så takknemlig for familie som hjelper til, selv om de tre siste dagene egentlig bare har vært oss tre. Franskmannen har selvfølgelig gjort mye i heimen. Det ironiske med denne fasen for oss, er jo det fine været. Det å sitte inne hele dagen og se ut, å føle seg så elendig – med en liten gutt som er helt slått ut. Nå går det litt bedre med meg, men hver gang jeg har tenkt at «nå blir jeg frisk!» denne uka så har jeg blitt kjempedårlig neste dag. Så nå håper jeg virkelig…

    Iris Seedlings, Sir Cedric Morris 1943

    Avslutter innlegget med dette fine bildet jeg fant på Tate museum sin Instagram profil. Det er så herlig synes jeg! Et ordentlig bugnende vårmaleri. Anbefaler virkelig den Instagram profilen hvis man vil følge med på hva som skjer i kunstverdenen. Skal prøve å være positiv så ses vi kanskje her om ikke mange dager. 

    PS. Jeg har hørt at noen stauder og georgineknoller er på vei i posten. OG Glamourbibliotekaren is back on blogger! Yay! Da er det vår! 

    2 kommentarer til “Nede for telling…”
    1. Synne

      Å, god bedring!

      Svar
    2. Anna

      Tusen takk of takk for besøket! ^^

      Svar

  • Permakultur

    Jeg må bare dele denne podkastepisoden av Hagespiren med Helen Fredholm som snakker om permakultur. Det er en episode som det er verdt for alle å få med seg, uansett om du har hage eller ikke. Prinsippene om permakultur dreier seg om å tenke langsiktig, gjenbruk, regenerasjon og gjøre ting i pakt med prosessene i naturen. Det geniale er at de kan brukes over alt i livet, ikke bare hage!

  • Hei Novemberblues…

    Hvert år kommer endringen mot mørketid som et lite sjokk for meg. Det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen, småsnakke med folk på jobb og å planlegge treff med venner. Jeg føler at alt jeg holder på med, går sånn halvveis. Selv om om jeg kan legge like mye krefter i det som før. Jeg mister fokuset lettere. Jeg begynner å føle meg kald og anspent. Ting stopper opp.

    Og egentlig er det jo helt greit. Er det ikke naturlig at vi stopper opp inni oss litt når naturen gjør det? Jeg har i hvert fall lært meg å senke skuldrene i november og kjenne litt på bluesen.

    Og så har jo denne tiden sin skjønnhet den også. Her er for eksempel nabolaget vårt i november-tåka:

    Har alltid lurt på om noen bor i det gamle huset med den fine eplehagen. Ser aldri folk der.

    Vi satte frem en lykt på verandaen.

    Og så klarer man alltids å få det litt koselig hvis man lager seg en kopp med te eller kaffe. I dag hadde nok tusen ting jeg kunne ha gjort hjemme, men ble sittende en stund foran pcn på kjøkkenet mens regndråpene tikket ned på terrassen og oppvaskmaskinen suste i bakgrunnen. Det var så godt med den pausen.

    Orkideen jeg fikk til bursdagen min.

    Har dessuten gjenoppdaget Palais des Thés sin Thé des Moines som jeg hadde i en av samleboksene man kan få kjøpt der. Den bare elsker jeg! Og jeg hadde glemt litt hvor god den var. Så da jeg kjente lukta da jeg åpna teposen for første gang så ble jeg bare overlykkelig. Blomsteraktige noter, frisk sitrus i en nydelig blanding av svart og grønn te. En fin te-opplevelse for en kjedelig novemberdag.

    2 kommentarer til “Hei Novemberblues…”
    1. Silje

      Kjenner alltid på den der novemberbluesen, kvart år. Men så er det noko med det du skriv, det å ta det med ro. Ta ein pause, lage te, lese ei god bok, nyte alle haustfargane og tenne stearinlys. For oppi det heile er det noko eige med haustkosen sjølv om det er mørkt ute 🙂

      Svar
    2. Anna

      Helt enig!

      Svar