Hvert år kommer endringen mot mørketid som et lite sjokk for meg. Det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen, småsnakke med folk på jobb og å planlegge treff med venner. Jeg føler at alt jeg holder på med, går sånn halvveis. Selv om om jeg kan legge like mye krefter i det som før. Jeg mister fokuset lettere. Jeg begynner å føle meg kald og anspent. Ting stopper opp.
Og egentlig er det jo helt greit. Er det ikke naturlig at vi stopper opp inni oss litt når naturen gjør det? Jeg har i hvert fall lært meg å senke skuldrene i november og kjenne litt på bluesen.
Og så har jo denne tiden sin skjønnhet den også. Her er for eksempel nabolaget vårt i november-tåka:
Og så klarer man alltids å få det litt koselig hvis man lager seg en kopp med te eller kaffe. I dag hadde nok tusen ting jeg kunne ha gjort hjemme, men ble sittende en stund foran pcn på kjøkkenet mens regndråpene tikket ned på terrassen og oppvaskmaskinen suste i bakgrunnen. Det var så godt med den pausen.
Har dessuten gjenoppdaget Palais des Thés sin Thé des Moines som jeg hadde i en av samleboksene man kan få kjøpt der. Den bare elsker jeg! Og jeg hadde glemt litt hvor god den var. Så da jeg kjente lukta da jeg åpna teposen for første gang så ble jeg bare overlykkelig. Blomsteraktige noter, frisk sitrus i en nydelig blanding av svart og grønn te. En fin te-opplevelse for en kjedelig novemberdag.
