Helgero

Det har vært en sånn typisk januarhelg hjemme hos oss: vi hadde mange planer, men ingen av de passet inn med slik dagene ble.

I morges våkna jeg rett og slett ganske sur. B insisterte på at jeg trengte mer hvile og det hadde han helt rett i! Etter to timer ekstra med sløving og soving våknet jeg og følte meg som et nytt menneske. Ellers har vi kikket litt i fargeboka jeg kjøpte på torsdag, spist mye god restemat og gått tur. Jeg fikk til og med tegnet med oljepasteller på lørdag kveld og det føltes, som alltid, så godt å komme i gang igjen med tegning. Teen i kanna på bilde er Caribbean Star fra Perch’s kalenderen. (Må huske på å kjøpe den, sammen med Rasberry Oolong neste gang jeg er innom butikken.)

Ellers så synes jeg det har blitt fryktelig tomt i stua nå som vi måtte fjerne juletreet. Det begynte dessverre å drysse så voldsomt. Jeg tror det er på tide med et planteinnkjøp…

Håper helga di var fin, enten den var spennende og innholdsrik eller bare ekstremt rolig slik som vår ble!

Jeg fant, jeg fant!

Endelig fikk jeg en liten perle i tekalenderen. Raspberry Oolong kom i en stor boks, i luke 18, fjerde søndag i advent. Den er så fruktig, rund og mild. Uten å være sur! Det skal godt gjøres med teer som har bringebæraroma. Teen har også fått meg hekta på oolong som jeg nå har lært, ikke blir bitter hvis den står for lenge, men heller søt. En ny favoritt!

Hei Novemberblues…

 Sånn føler jeg meg i november.

Hvert år kommer endringen mot mørketid som et lite sjokk for meg. Det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen, småsnakke med folk på jobb og å planlegge treff med venner. Jeg føler at alt jeg holder på med, går sånn halvveis. Selv om om jeg kan legge like mye krefter i det som før. Jeg mister fokuset lettere. Jeg begynner å føle meg kald og anspent. Ting stopper opp.

Og egentlig er det jo helt greit. Er det ikke naturlig at vi stopper opp inni oss litt når naturen gjør det? Jeg har i hvert fall lært meg å senke skuldrene i november og kjenne litt på bluesen. 

Og så har jo denne tiden sin skjønnhet den også. Her er for eksempel nabolaget vårt i november-tåka:

Har alltid lurt på om noen bor i det gamle huset med den fine eplehagen. Ser aldri folk der.

Vi satte frem en lykt på verandaen. 

Og så klarer man alltids å få det litt koselig hvis man lager seg en kopp med te eller kaffe. I dag hadde nok tusen ting jeg kunne ha gjort hjemme, men ble sittende en stund foran pcn på kjøkkenet mens regndråpene tikket ned på terrassen og oppvaskmaskinen suste i bakgrunnen. Det var så godt med den pausen.

Orkideen jeg fikk til bursdagen min. 

Har dessuten gjenoppdaget Palais des Thés sin Thé des Moines som jeg hadde i en av samleboksene man kan få kjøpt der. Den bare elsker jeg! Og jeg hadde glemt litt hvor god den var. Så da jeg kjente lukta da jeg åpna teposen for første gang så ble jeg bare overlykkelig. Blomsteraktige noter, frisk sitrus i en nydelig blanding av svart og grønn te. En fin te-opplevelse for en kjedelig novemberdag.