I disse dager våkner vi til helt nydelige soloppganger dersom været er fint, og om vi står opp sent nok. På mandag klarte jeg å låse meg ute, og forsinke kjæresten som var på vei til seminar og måtte hoppe ut av bussen for å gi meg nøkkelen. Men siden jeg endte opp med å kjøre han fikk vi nyte en skikkelig fin vinterutsikt over Sollihøgda, med skog som var tjukt kledd med snø og klar blå himmel i bakgrunnen.
I dag har jeg vintersådd omtrent 14 forskjellige frø-slag med blomster, stauder og grønnsaker. Nå står plastboksene inntil garasjeveggen og der skal de få stå til våren kommer. Når de setter i gang spiringen blir de samtidig herda, og da kan jeg lett plante de ut i bedene hvor de skal bo i sommer. Gjett om det skal bli aktivitet i hagen til våren!
Denne teen burde ha «verdens beste» i navnet sitt. Frokost-te fra Black Cat er en deilig chai te som jeg har begynt å drikke hver morgen i stedet for kaffe. En veldig verdig erstatning for morgenkaffen, synes i hvert fall jeg.
Den diktboka som jeg kjøpte på Tronsmo heter «Poems of Healing», men mange av diktene går inn på det å være veldig nære døden. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke forventet det, men det gir jo fullstendig mening slike opplevelser skulle være en del av det. Diktet til Mary Jo Salter viser hvordan helbredelsen kan være noe allestedsnærværende, noe som er del av alle livets prosesser og har mange fasetter. Ta en kikk på teksten.
Legg igjen en kommentar