Dette må ha vært sommerens sang: Raveena – Smile for Me!
Denne hadde vi med oss i bilen på vei til stranda, Hunderfossen, butikken, Oslo. Jeg tror det var akkurat den sangen vi trengte. En sang som fikk oss til å lette fra bakken og ikke ta livet så seriøst!
It’s bad a while…
We crack a smile, then we do it again…
How does it feel to be loved?
To know that,
you can’t be mad,
more than thrity minutes
if at that?
Legg igjen en kommentar