Å, for ei lang uke det har vært. Utsikta vår har vært små bukettrester, amarylisblomsten som falt av og TV-en som underholdt oss med alt fra «Fantus og maskinene» til «Montys hageverden». Det har blitt mye høytlesing, Beskow og Prøysen. Til og med for en hjemmekjær og rolig sjel som meg har dagene blitt litt for monotone. Men det er vel fordi jeg er vant med å kunne gå ut.
Jeg må si at disse dagene når vi alle tre er syke på en gang, er ganske tøffe å komme seg igjennom. Men de har faktisk ført oss nærmere hverandre også. Vi har brukt veldig mye tid sammen, til tider har vi vært helt avhengige av å bytte på å ta vare på hverandre. Det er godt å slumre på sofaen med Isak sovende i fanget og vite at noen tar seg av å fylle på ved i ovnen og lage lunsj. Slike dager gjør meg veldig takknemlig for at jeg ikke er alene. God søndag!
