Her kommer noen små snutter fra en fin helg med onkelen til Isak på besøk. Lørdagen var jeg tung til sinns og følte at jeg nesten kranglet meg meg selv. I går følte jeg meg mer i balanse. Alt i alt var helgen fylt med vakre øyeblikk.
Når vi gikk tur igjennom skogen skinte sola lavt igjennom trærne, og for et vakkert syn det var! Vi fant spor i stien som vi lurte fælt på hva var, og fant ut at det nok var folk med brodder på skoene. Thihi! Onkel lagde herlige pannekaker til oss søndag formiddag og jeg fikk til og med ryddet garasjen og hengt opp julestjerner. Og et lite prosjekt jeg starter over vinteren: se om jeg får noen epleplanter til å gro av faktiske epler som jeg legger i jord. Det er jo slik naturen gjør det, så hvorfor skulle det ikke funke? Ønsker deg en herlig uke!
Flotte, stemningsfulle bilete! ♥︎ For min del var det omvendt; krangla liksom litt med med sjølv på sundagen medan laurdagen var bra. Men slike aungeblink som du deler i dette innlegget veg opp dei kjipe tinga. Seinhaustklem!
Ha! Det er interessant. For meg er det litt morsomt hvordan helgene ofte blir slik, men det kommer vel av at man får tid til å tenke på godt og vondt 🩷 en god klem til deg Silje!
For oss med følelsene utenpå, for oss som lett føler avmakt, for oss blir livet fort mørkt om vi ikke fortsetter å gjøre hyggelige ting når nyhetsbildet er ganske så dystert. Og sånn har de fleste dagene i november vært for meg. Kanskje det er fordi jeg også har en del personlige ting som tynger meg i tillegg til alt det tunge som skjer i verden.
For meg er det en livbøye å gjøre hyggelige og oppløftende ting, å anerkjenne når jeg har det bra og samle på alt det gode. Og tenkte jeg skulle dele de med deg i dag. (Selv om det kanskje er en del av meg som føler det er litt absurd når så mye dystert skjer i verden.)
Her er litt av det fine jeg har holdt på med i det siste.
Skrevet dagbok
Nå har jeg akkurat skrevet ut den lille dagboken min. Jeg skriver litt hver dag. Ting jeg ser, føler, om livet på godt og vondt. Noen dager tar skrivingen over og jeg blir sittende lenge. Jeg noterer ned Isak sine små fremskritt, gleder og spesielt frustrasjoner med jobben. Noen ganger affirmasjoner for en fredelig og bedre verden, en som jeg ønsker at Isak vokser opp i.
Beundret Paris
Det var så mye fint å se i drømmenes by i oktober. I det siste har jeg også oppdaget Gustave Caillebotte og hans nydelige malerier av Paris. Hvor intimt er ikke Paris på sine regnværsdager?
Hørt på musikken til Czardasfyrstinnen
Via Silje sin fine blogg ble jeg introdusert for den herlige musikken til operetten Czardasfyrstinnen. Den handler om oppløsning av klasseskiller og fri kjærlighet på tvers av klasser, og det kan aldri gå feil i mine ører. Og noe vi alltid trenger mer av. I tillegg liker jeg operetter alltid ender godt!
Lest sammen med Isak
Isak er så glad i fortellingen på rim om Knøttet av Tove Jansson. Vi begynner begge å lære rimene utenatt. Ensomme Knøttet glemmer all sin ensomhet når han må være modigere enn det han trodde han var, slik at han kan redde Nurket. Det er noe så koselig med Knøttet og Nurket som finner hverandre etter mye skrekk og gru. Ja, takk til alle historier om å overvinne frykt og hvor ting ender godt!
«Men hvem skal trøste knøttet ved å si ham at især,
om natten blir det nifse meget verre enn det er?»
Oppdaget Rajiv Surendra
Rajiv Surendra er en mester i å nyte og formidle om de varkre tingene i livet, og det er en fornøyelse å se videoene hans på youtube. Etter å ha brukt sikkert flere timer på yotube-kanalen hans, føles det nesten ut som om jeg har en hemmelig venn i New York. En som jeg kan gå til om jeg trenger råd om alt fra å pakke inn julegaver, til å friske opp kjøkkenet.
Gått høstturer
Det er så godt, så godt å komme seg ut på tur rundt lunsjtider de dagene jeg har hjemmekontor. Jeg får det ikke alltid til og i den siste tiden har jeg vært syk og hatt kink i ryggen, men i dag var jeg bedre og kom meg ut en liten tur. Og novembersolen ga i dag en helt spesiell lykkefølelse. En slags følelse av håp og en påminnelse om at de varme og fine tingene finnes hver dag. Selv på de dagene når man vet at dagene blir kortere.
Dette! ♥︎ Eg kjenner meg sånn igjen, og prøver å finne glede i alle dei små tinga no når det kjennest ut som om verda går litt av hengslene. Les julebøker (ja, eg har tjuvstarta), går små turar i nabolaget, nyt siste rest av haustfargane og høyrer på roleg musikk. Bøkene til Tove Jansson er jo aldri feil og så artig at du synest musikken frå «Czardasfyrstinnen» er kjekk å høyre på 🙂 Torsdagsklem!
Jeg fikk veldig sansen for «Czardasfyrstinnen» og hadde kommet for å se deg spille om jeg hadde vært i dine trakter. Jeg glemte også å skrive at jeg også fikk hørt en del på Operaen på Øret-podkasten som har en del episoder som introduserer en til operaer og operetter. Skikkelig fin podkast å høre på 🙂
Julebøker og julehefter er absolutt helt innafor nå, sent i november. Og desember går jo så raskt uansett. Man rekker liksom ikke å nyte adventstida helt med alt som skal gjøres før jul, føler jeg. Så her skal det pyntes til advent og nytes i helga også! ♥︎ Klem tilbake, Silje! ♥︎
Man kan se på november som kjedelig, grå og mørk. Eller man kan se på november som den første mørke måneden man må øve seg på å finne vakre ting. Ikke all skjønnhet er åpenbar skjønnhet. Noen ganger må man lete en stund, se på samme tingen kanskje to-tre ganger før man oppdager noe fint ved den.
Slik var det med de dun-aktige, iøynefallende blomstene som jeg pleier å oppdage når jeg er på tur. Det var ikke før turen vår i går at jeg plukket de opp og begynte å lage bukett av de. Desto flere jeg plukket opp, desto flere vakre eksemplarer la jeg merke til. Det var så mange flotte og høye, med masse «dun» igjen. Kanskje blir de finere med frost på, når den kommer. Kanskje blir de mindre vakre over tid. Men uansett så er det er nå i november at de er flotte.
Selvfølgelig satte Isak seg på buketten min da jeg la den i vogna, så den endte aldri opp i noen vase. Men, men. Søndagsturen vår endte opp på Helgelandsmoen hvor vi oppdaget at det er bruktmarked med julepynt neste uke, og at det snart åpner en Kraft pizzeria og et nytt kakebakeri som ser ut til å ha kjempegode kaker! Så vi har litt å se frem til, her på lille moen hvor det vanligvis ikke skjer så mye spennende. Årets november blir en måned med mye fint.
Tar til meg alt av slike kvardagsfine ting, for eg veit at november kan vere ganske grå. Naut sollyset både i går og i dag og beundra den flotte guloransje fargen på haustlauvet, små, men viktige kvardagsgleder 🙂
Neida. Det er svært lenge siden jeg fremkalte faktiske kameraruller. Men når jeg åpner minnekortet på PC-en så føles det fortsatt litt slik ut. Jeg gjør det så sjelden at jeg glemmer litt hva jeg har tatt bilder av og får meg noen hyggelige overraskelser.
Og her kommer noen små øyeblikk fra vakre Paris! Vi bodde på en Airbnb med en nydelig, grønn bakgård.
I Jardins du Louxembourg var det fortsatt så mange georginer i blomst.
Jeg måtte ta en titt innom en tilfeldig blomsterbutikk. Og der var det mye fint! Det er så synd at buketter lever så kort og er for skjøre til å frakte med seg hjem. Jeg hadde lyst på en tørket bukett, men jeg har ikke helt vendt meg til trenden. Synes den er litt kitsch enda.
Noen flotte Art Nouveau detaljer på en dør i nabolaget vårt. Se også den nydelige mosaikken!
Mer fra Jardins du Louxembourg.
En gang må vi prøve disse seilbåtene i parken sammen med Isak.
Det var så koselig, dette gjerdet i fransk blått med søte, skjøre fuchsia som stikker ut. Tenk å ha glede av disse helt ut november og kanskje desember til og med!
Det ble atter en gang bilder av mye grønt. Kanskje det er fordi det er i parkene at vi kan «slippe Isak løs» og ikke være redd for trafikken. Eller kanskje det rett og slett er fordi det er en som elsker blomster bak kameraet!
2 kommentarer til “Helga”
Flotte, stemningsfulle bilete! ♥︎ For min del var det omvendt; krangla liksom litt med med sjølv på sundagen medan laurdagen var bra. Men slike aungeblink som du deler i dette innlegget veg opp dei kjipe tinga. Seinhaustklem!
Ha! Det er interessant. For meg er det litt morsomt hvordan helgene ofte blir slik, men det kommer vel av at man får tid til å tenke på godt og vondt 🩷 en god klem til deg Silje!