Her kommer fjorårets øyeblikk fra min Nikon FG-801 og Pentax1000. Men egentlig mest observasjoner om året som har vært.
2024 ble det rolige året hvor jeg egentlig gikk rundt og forventet stor begivenheter. Det var ingen corona-tilbakefall, ingen stor flom som gjorde meg søvnløs. Jeg prøve å selge tjenestene mine inn hos flere potensielle oppdragsgivere, oppdaterte portføljen min og skrev flere titalls med tilbud, føltes det ut som. Det ble ingen nye kunder. Og heller ingen nye kriser som påvirket oss direkte.
I 2020 var Isak fortsatt i magen min, og ingen visste hva dette nye farlige viruset var. I 2022 byttet han barnehage til dagmamma da vi flyttet, og jeg sjonglerte deltidsoppdrag og barnepass. I 2023 kom det en stor flom som ga meg mange våkenetter og som gjorde at vi for sikkerhets skyld bestemte oss for å spørre om å overnattet hos venner, fordi de bor i et mindre flomutsatt område. Men i 2024 var jeg fortsatt ofte anspent og stresset uten å vite helt hvorfor.
Etter et par år med slike unntakstilstander har jeg blitt vant til den sosiale tomheten og min intense hang-up på beredskap. Jobb og venner har vært viktige, selvsagt, men det viktigste har vært familien og, faktisk kjøkkenhagen: Å ha plassen, kunnskapen og erfaringen til å skalere opp matproduksjon om en krise skulle inntreffe. Selv om jeg vet at jeg lurer meg selv litt, for alle vet jo at sånne små kjøkkenhager ikke er nok til å overleve av. Men, men. Poenget er å føle at man jobber i steg av å bli litt mindre sårbar og jeg føler meg på god vei mot det.
I 2024 fikk vi alle beredskapsbrosjyren i posten. På side nummer to var det et bilde av bygda mi. Coopen ved Riksvei 7 og veien jeg pleide å gå til skolen var fullstending oversvømt og ugjenkjennelig. Det satte et støkk i hjertet mitt, samtidig som en annen stemme i meg tenkte at dette får folk til å våkne opp.
Som jeg også skrev i et tidligere innlegg så tror jeg nå at vi trenger større og oftere kriser, for at vi som samfunn skal endre oss i riktig retning . Men jeg observerer også utrolig mange løsningsorienterte og kreative mennesker, spesielt på sosiale medier, som deler alt fra søm til matkonservering.
Alt det vi lærer kan vi dele med andre lokalt, og det gjør meg til syvende sist forsiktig optimistisk og håpefull. Håper bildene har vært til glede. Fjoråret var egentlig et utrolig vakkert år, også med mange rolige øyeblikk!
