Ei blå stugu

Kategori: hagen

  • April er ei flette

    I Polen har man et kjent ordtak som sier at april er ei flette. En flette som er flettet sammen av litt vinter og litt sommer. Det er ganske fint når man sier det på polsk, for da rimer det også. Og slik har de siste to ukene vært. En vakker vinterdag og så dager med nesten sommertemperaturer.

    Jeg og Isak tok til og med frem igjen akebrett til barnehagen

    En gutt på akebrett i en gate.

    Forbi huset der ingen trur at nokon bur.

    Et gammelt hus i snø og solskinnsvær.

    Sånt vær skulle vi ha hatt i påska. Det klødde etter å ta frem skiene, men så vet vi jo at denne snøen ikke holder seg lenge akkurat.

    Rødt hus og blå himmel.

    På søndag fikk vi montert Isak sin nye sykkel, og da var det full fart i nabolaget! Sykling non-stop, i timesvis. Det var ikke bare Isak som ble sliten etter syklinga!

    Gutt på sykkel med støttehjul.

    Prosjektet jeg er på har ikke trengt noe hjelp uken etter påske, så nå bruker jeg en del tid i hagen. De siste dagene har jeg flyttet om på jorda. Tatt ut ferdig og halvferdig bokashi fra jordfabrikken og fordelt på de andre pallekarmene.

    I drivhusteltene ved garasjen måtte jeg også bytte ut jorden helt. Der tenker jeg å plante tomater, luffa og agurk der i år også, og da må man bytte ut jorda så plantene ikke risikerer å bli syke. Det har vært en veldig tidkrevende og fysisk tung jobb, og jeg hadde aldri orket det om jeg ikke hadde hatt noen fridager på prosjektet mitt. Det finnes fordeler med å freelance si!

    Liten kjøkkenhage med pallekarmer og drivhustelt.

    Og nå har jeg faktisk også fått sådd de første grønnsakene! Jeg har reddiker, salat, ruccola fordelt over to pallekarmer. I en tredje har jeg strødd på med beter og salatløk.

    Pallekarm med sådde frø.

    I går fikk jeg laget meg et helt nytt skyggebed. I fjor erstattet jeg et feil-beskjært prydepletre med en japanlønn, så alt ser litt stusselig ut her nå. Men utover våren håper jeg på å plante bregner og ramsløk her, i tillegg til å flytte over noen hostaer og heucherellaer fra andre steder.

    Jeg kan ikke se noen stor forskjell, men all denne gravinga i dagevis må ha gitt meg litt større muskler!

    Skyggebed

    Innimellom må jeg gå bort og beundre romantikerbedet. Plantene her er jo ikke så store enda, men det er antydninger til at de blir større i år. Innimellom ser jeg sommerfugler fly bort til krokusene og tenker at det på denne tiden av året nok er livsviktig mat for de.

    Krokuser og sommerfugl

    Bien på bilder under fant jeg halvveis livløs under epletreet. Jeg flyttet den forsiktig over til krokusene på et blad. En halvtime senere gikk jeg forbi og da var den fløyet bort.

    Krokuser og bie

    Nå har jeg også endelig meldt meg inn i Hageselskapet! I velkomstgave fikk jeg en fin bok med masse hagetips, en utgave av norsk hage tidend og en nydelig Penhill Watermelon georgine som jeg allerede har satt i jord. Det passet fint, da ingen av de andre Cafe au Lait Rosé knollene mine overlevde vinteren. Og man må jo ha en dinnerplate georgine i hagen. Minst én!

    Norsk Hagetidend, den nyttigste hageboka og en tom kaffekopp.

    I helga skal jeg faktisk på livets første hagemesse. Forhåpentligvis kommer jeg hjem med noe spennende å plante i skyggebedet som jeg kan vise her. Hagemessen 2024 – here I come!

    1930-tallet. Smilendeame som holder en blomst foran en hylle med frø.

    Ett kommentar til “April er ei flette”
    1. Silje

      Både sommarfuglar og humler er alltid eit like fint syn! Godt å kjenne at det endeleg er vår (også me hadde bittelitt snø her førre veke). Kos deg på hagemessa, kjenner andre også som er der 😉 God helg!

      Svar

  • Tanker

    Til deg som jeg savner. De siste ukene har jeg tenkt mye på deg. Jeg savner å skravle om blomster, lage middag sammen og se på dameshow, som pappa pleide å si. Vi pleide ofte å gå på turer i skogen sammen, du og jeg. Du holdt din vanlige preken om hvordan vi mennesker har ødelagt for oss selv ved å ødelegge naturen. Med en overbevisning om at ting kommer til å bli så ille at vi en gang blir tvunget til å leve ganske enkelt og nærme naturen.

    Om våren pleide vi å dra på handletur til nabobygda. Vi var ofte på Fretex sammen og beundret gamle ting som folk ikke synes var så fine lenger. Noen ganger fant du klær som passet meg helt perfekt. En ullkåpe fra Max Mara som jeg senere glemte igjen på ferietur, men som jeg alltid kommer til å huske.

    Vi ruslet litt rundt i sentrum, dro hjem og drakk kaffe på terrassen og så på krokusene i blomst. Hvis jeg var usikker på jobb eller stressa med noe, så ville du si noe som gjorde at jeg fikk tilbake troen på meg selv, og som gjorde meg mindre selvkritisk. Jeg prøver å gjøre alle disse tingene for meg selv nå, men jeg er ikke like overbevisende. Hvor lenge har ikke du vært good cop og jeg vært bad cop?

    Jeg tenker på hvor oppmerksom og varm du var da jeg var liten. Hvordan du tilrettela alt for meg og tenkte på alle detaljene. Hvordan du gjorde meg oppmerksom på så mange ting rundt meg. Jeg tenker til sammenligning på hvordan jeg selv er som mor og hvor lite jeg strekker til.

    Men jeg savner ikke den du har vært de siste årene. Å møtes når du er forvirret, og ikke deg selv. Når du beskylder oss for helt ufattelige ting, basert på de villeste konspirasjonsteorier. Raseri mot og frykt for folk har ligget på lur hos deg lenge. Utenforskapet. Og en forventning av at noe forferdelig kommer til å skje, at et nytt svik er like rundt hjørnet. Jeg savner ikke å være med deg og min egen kvelende, overanalyserende selvbeherskelse. Jeg skriver alt dette, med en visshet om at noen der ute vet hvem du er. Men så vet jeg at sannsynligheten for at du får vite om dette innlegget, er veldig liten. Du har jo verken pc, mobil, fasttelefon, radio eller tv. Du har ingen nære venner. Jeg er ikke sikker på om du leser brevene jeg har sendt deg, men du sier at du ikke får de. At folk tar ting fra postkassa di. Selv om jeg ikke tror på det, er det svaret jeg forholder meg til.

    Alt dette er så utrolig trist å tenke på. Du har så mye positivt i livet ditt!

    Jeg tok for gitt at jeg skulle kunne dele mitt liv som voksen med deg. Jeg trodde du skulle få bli kjent med den siden av meg, med familien min og alt det fine som skjer i livet mitt.

    Nå drømmer jeg om en slags helbredende kraft som gjør deg hel og fylt meg kjærlighet. Jeg sender den, litt naivt, fra her jeg sitter med pcn foran meg. Mange kilometer unna deg. Men jeg håper at du innerst inne et sted vet, at du er uendelig elsket. At den kjærligheten du ga og følte, aldri var forgjeves.

    Bilder fra en våren 2019.

    2 kommentarer til “Tanker”
    1. Silje

      Dette ♥ Gjer vondt å lese, samstundes som eg kan tenkje meg at det gjer godt å setje ord på tankane. Ein varm klem frå meg til deg ♥

      Svar
      1. Anna

        Åh, takk Silje! Koselig du tenker på meg. Man må jo få det ut på et tidspunkt, og det innlegget tror jeg oppsummerer ganske godt hva jeg har følt på en stund. Håper du har en vakker vår! (Ser sånn ut på instagram og bloggen din 🙂 )

        Svar

  • Livet om dagen

    Det er noe deilig med det å sitte på bussen på veien hjem, eller gå hjem fra barnehagen og se at sola fortsatt er ved horisonten. Og å kjenne lukta av bokashi som man har dumpet ned i en ny pallekarm, med egenlaget lokk. (Egentlig er det en litt ekkel lukt, men den minner meg om hagen sist vår.) Det er gøy å tenke på at om noen måneder blir det enda lysere om ettermiddagen og enda mer jord i pallekarmene.

    På kjøkkenet har endelig den rosa amarylisen jeg kjøpte før jul blomstret, og den hvite gikk for en ny runde med blomstring. I dag sådde jeg løk og pompong georginer! Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå med sistnevnte. Om de spirer og om de danner knoller så jeg kan overvintre de. I morgen skal vi en tur til Hallingdal for å besøke mamma. Det er alltid litt spennende å se hvor lenge Isak holder ut i bilen før han blir lei.

    Hva skal du i helga? Ønsker deg en deilig helg!

  • Nytt i stugu

    Hei! Hvordan har du hatt det i det siste?

    Nå er det ikke meninga å være skikkelig dyster, men er det flere enn meg som blir ordentlig trist på grunn av jordskjelvet i Tyrkia og Syria? Jeg blir så glad når jeg leser om mennesker som har blitt reddet, men jeg blir så fylt av sorg når jeg tenker på alle de som kunne ha blitt det om de bare hadde fått hjelp. Og det at NRK de siste dagene har pushet en så stor nyhet så langt ned på nyhetsfeeden sin, altså det skjønner jeg meg ikke på. Er det flere her som har tenkt over det? Og hva med at politikk skal komme i veien for at helt uskyldige mennesker skal få hjelp? Jeg bare klarer det ikke. Sånne ting gjør meg forbanna.

    Jeg tror det har vært sånne gjentagende følelser hos meg de siste dagene. Jeg har vært forbanna og i tillegg har jeg vært sliten.

    Det høres sikkert ut som jeg har fått hakk i plata, for jeg har sagt det nesten i hele vinter, men jeg er til tider så sliten. Fysisk og mentalt. Jeg begynner å skjønne at den mentale biten kommer av at jeg har ganske mye driv mot altfor store planer og ønsker, og mange påbegynte ideer på samme tid. Mens jeg egentlig bare burde slappe av og takle alle de rundene med sykdom vi voksne med småbarn må igjennom. Og ut over det, jobbe mot ett mål om gangen.

    Så jeg har egentlig lurt litt på: hvis jeg skal prioritere én ting å bli ferdig med i hagen i år, hva skal det være?

    Jeg tror svaret er et mini-drivhus langs garasjeveggen. Jeg har jo kjempelyst på flere tomatplanter og paprikaplanter i år, og at jeg skal kunne høste tidligere. Og om jeg får prioritert det i år, så vil jeg forhåpentligvis ha muligheten til å dyrke der i flere år fremover. Men først trenger jeg faktisk å lage meg lokk til noen av pallekarmene mine, så jeg ikke får besøk av grevling, rådyr og gudene vet hva, på leting etter bokashi-kompost. Derfor har jeg startet demonteringa av pallene jeg har til overs her hjemme. Puh! Det tar mye lenger tid enn jeg trodde!

    Og jeg tror det er der essensen i problemet mitt ligger. Vi har jo så mye materialer fra dukkehus og diverse i garasjen, og det er jo helt teit at det bare skal stå der eller leveres på gjenvinningsstasjonen når jeg ser tusen ting jeg kunne ha brukt det tid. Jeg vil så gjerne at hageprosjektet skal bli så miljøvennlig som overhode mulig. Men problemet mitt er jo dessverre tid. Og at jeg skulle ha hatt alt i går.

    Utfordringen for sånne utålmodige sjeler som meg er vel å innse også hvor mye jeg allerede har. Og å  sette pris på alle de små tingene jeg får til hver dag. Det er en veldig sann klisje, men jeg må bli flinkere til det. Puste ut og si til meg selv: «Anna, du trenger ikke alt det der, akkurat nå.».

    Utover det har jeg vært så heldig å fått blomster fra franskmannen igjen! Jeg elsker jo buketter og er alltid så inspirert av Ida fra «Et katteliv«. Hun har så mange nydelige buketter. Har du sett noe så fint? Jeg har egentlig aldri prioritert å kjøpe buketter, men kanskje jeg skal unne meg noen i år. Og februar er jo virkelig en bukettmåned, med både morsdag og valentinsdag. Kanskje det blir flere buketter i stugu, også på vinterstid.

    I går gikk Isak og jeg forbi en av naboene våre som var på vei å kaste en hel haug med Norgesglass og heldigvis spurte oss om vi ville ha noen.Vipps så kom vi hjem med åtte gamle Norgesglass som vi etter hvert kan bruke til sylting og safting. Timingen var jo litt morsom, siden jeg har tenkt på det der med hvordan vi skal lagre bær og grønnsaker til høsten. Og så var det litt hyggelig å slå av en prat med naboen som vi har gått forbi så mange ganger.

    Og hva har skjedd ellers? Ellers har jeg klart å bli ferdig med denne tegninga! Det var så gøy å tegne med oljestifter igjen. Det har jeg ikke gjort på flere år, tror jeg. Det er så fint med godt brukt kunstutstyr, ark fulle med skisser og skriblerier. Da vet man at man har klart å slå seg litt løs og ikke bekymre seg for resultatet. Det er litt sånn denne tegninga ble til.

    Dette ble ett litt langt innlegg. Det var så mye jeg ønsket å nevne når jeg først skrev i dag. Og det med jordskjelvet påvirker meg ganske mye om dagen. Håper bare ikke du synes det ble en tanke-dump med alt mulig rart. Og at du ikke ble nedfor av innlegget.

    2 kommentarer til “Nytt i stugu”
    1. Ida

      Hehe, det er som å lese om meg selv 😉 Alltid så mange planer og ønsker, dog uten kapasiteten. Og det er jo ikke den beste kombinasjonen. Jeg tror det kommer med kreativiteten. At vi rett og slett renner over av idéer. Men det er noe med det der du snakker om å bli flink til å se hva man faktisk får til. Etter at jeg ble syk ble jeg heldigvis flinkere til det. Men jeg har fortsatt litt for høye ambisjoner om hva jeg skal klare.

      Og jeg kjenner meg også så altfor godt igjen i det å bli påvirket og grepet av sånne ting som jordskjelvet. Å nesten kjenne det i kroppen. Og sånn er det å være følelsesmenneske. Hehe, så da har vi dobbelt opp med utmattelse. Både følelser og kreativitet som holder oss våkne om nettene 😉

      Varm klem til deg Anna ♥

      Svar
      1. Anna

        Å, men det er så sant! Jeg føler at jeg da heller vil bugne over av idéer, enn å ikke ha de. Men så må jeg bli flinkere på å faktisk verdsette det jeg faktisk får realisert og ta meg tid til å gjøre det ordentlig. Kanskje blogginga sånn sett er med på å hjelpe meg fokusere på nettopp det. Håper sykdommen ikke har satt en altfor stor stopper på det du ønsker å gjøre, Ida. Blir så veldig inspirert av alt du deler og lager. Klem til deg 🙂

        Svar