Helgero

Ikke så mye nytt å rapportere fra oss i stugu. Jeg håper og tror at vi begynner å komme oss etter diverse forkjølelser, for nå synes jeg de har sittet lenge i. Vi hoster, snyter oss konstant og har rett og slett ganske lite energi. Vi, som alle andre, virker det som.

På lørdag reiste vi opp til Hallingdal for å besøke mamma. Jeg og Isak var ikke helt i form, så det ble en kjapp tur og så reiste vi hjemover. I går prøvde vi oss på forskjellige grønnsaksretter. Det er så lett å bli lat med å lage sunn mat om vinteren. Man har bare lyst til å spise masse søtsaker og helst få servert all middagsmat. Jeg endte opp med å lage Trine sin «Farmer’s Pie» og den ble en suksess for både store og små. En skikkelig fin rett når man er forkjølet eller syk! Det eneste problemet er at den tar lang tid å lage, men den er vel verdt det. Man får god vintermat for flere dager fremover.

5 dager igjen til jul nå! Vi har ikke lang tid på å bli friske. Og det håper jeg vi blir, siden vi skal til Paris 2. juledag. Ønsker deg en herlig uke!

«Feeling that gingerbread feeling»

Heisann! På tirsdag kom det bittelitt snø på Sollihøgda, da jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Og i løpet av gårsdagen ble det helt hvitt! Hurra! I heimen fortsetter jeg å lage julestemning. Det er jo ikke vanskelig, nå som som snøen er på plass. Alt er så stemningsfullt nå.

Begynte å binde meg en krans på onsdag. 

Hele kjøkkenhagen har falt til ro.

Her kommer det vanligvis masse fugler. De er bare litt sjenerte! 

Lyngen ser enda penere ut under et tykt lag med snø. 

Kransen! Laget med 95% materialer fra hagen. Må si den var verdt strevet. Selv om jeg ikke har fått taket på teknikken helt enda, og resultatet ble deretter. 

Dette stråhjertet må jeg henge ett sted. Kransen skal jo opp på inngangsdøra, så da får hjertet få garasjedøra kanskje? 

Og så har vi endelig fått opp litt kunst på kjøkkenet! 

Hjemme stiger amarylisene til værs, og jeg håper de blir fine og store. En deilig hyacintlukt sprer seg på kjøkkenet og i dag skal jeg i gang med pepperkakebaking. Deigen står klar i kjøleskapet. I år har jeg prøvd meg på en versjon av matprat sin pepperkakedeig, men hvor jeg har byttet ut vanlig sirup med lønnesirup og lagt til et par hemmelige ingredienser. Jeg skal dele den her om det blir suksess. Følg med, så får du se!

God lørdag!

Heisann! Nå sitter jeg her og nyter rester av en deilig oolong som jeg fikk i dagens luke av Perch’s julekalender. Jeg hadde nesten glemt hvor artig slike julekalendere er. Det er så fint å ha noe å se frem til hver dag og for meg som sliter med å velge (jeg er skylder på stjernetegnet mitt – vekten) så synes jeg det er supert å kunne prøve «litt av alt». I dag har vi satt opp ny lampe i stua – og for en forskjell det ble! Har vi sittet sånn i snart ett år i mørket uten å ha visst om det? Ikke rart at jeg nesten ikke har fått lest noen bøker i år!

I morgen skal jeg isbade for første gang i livet, sammen med en venninne. ( Sånn. Nå har jeg sagt det så da er det ingen vei utenom.) God lørdag!

Ingen advent uten…

Vi har ikke gardiner. Vi har ikke bokhyller.

Men adventsstemning skal det bli! Og da må vi jo ha:

Stjerner i vinduene. Selvfølgelig! Jeg har en kjempestor stjerne som jeg kjøpte da vi bodde i en byleilighet med store vinduer. Den er egentlig litt for stor for vinduene våre, men jeg har likevel bestemt meg for å beholde den og bruke den. Og har til og med kjøpt en til. De er så vakre!

Lyser opp enhver traust novemberdag. 

Har ikke klart å finne en som har så fine detaljer som denne!

Denne klassiske stjernen lyser opp på kjøkkenet vårt.

Einebær. Jeg har mange kjære barndomsminner fra skogsturer ved gården jeg bodde på som Loren. Om vinteren pleide mamma og jeg å plukke med oss frosne einebærkvister og legge de på vedovnen da vi kom hjem. Etter noen minutter hadde vi en deilig einebæraroma i hele huset. Den lukta. Det er barndomsminner, det! 

Svibler. Hva hadde vel advent vært uten den fantastiske lukten av svibler? Er det noe som lukter mer desember enn lukten av svibler og klementiner?

Julekalender. I år har vi fått tak i Perch’s tekalender. Denne har jeg bare kikket på i flere år, fordi den rett og slett er veldig dyr, og vi har spart til hus og alt som hører med. Men i år tenkte jeg – dette blir året for Perch’s adventskalender! Jeg har altså hørt så mye bra og forventningene er, mildt sagt, høye.

Hvilken te skal vi smake på 1.desember, mon tro? Jeg gleder meg som en unge…!

Amalies jul. Nå som sønnen vår er i en alder hvor han får med seg litt, så tenkte jeg å ta et gjensyn med Amalie og rødnissene. Noen som husker den julekalenderen? Den er så koselig! Jeg så sikkert på julekalendere på TV helt til jeg var på ungdomsskolen. Snakk om å være en «late bloomer».

Den glade 90-talls julen. 

Det var så morsomt å se Amalies jul igjen for noen år siden. Det er så lange pauser mellom replikkene. Og skuespillerene tar seg så god tid. Alt som lages for barn om dage er så mye mer intenst – så mye mer farger, lyd, spetakkel. Hva har skjedd med TV siden 90-tallet?!?

Hos oss pynter vi først til advent og så gradvis til jul. Utover desember kommer det flere detaljer på plass, små hint som minner mer om jul. This is just the beginning…