Ei blå stugu

  • Ønsker om kjærlighet

    Hvis du har lest bloggen min før, så vet du kanskje at jeg er av typen som blir veldig påvirket av ting som skjer i verden.

    Egentlig er det jo fint å være sånn, tenker jeg. Men i blant blir det for tungt å ikke akseptere at verden er så urettferdig. Noen ganger får jeg lyst til å lukke øynene og hjertet og late som alt det forferdelige ikke skjer. Men det klarer jeg ikke. Jeg velger heller å bli rasende og trist.

    Jeg har en stille bønn om at vi mennesker våkner opp. At vi klarer å skjønne når statslederne vi stemmer på, spiller på frykt og hat. At vi klarer å finne rettferdige løsninger, men at vi innser at vi må gi avkall på noe for å få de til. Klarer vi det, så kan generasjonene fremover leve i fred. Og freden vil avle mer fred, åpenhet og kjærlighet.

    Jeg må overbevise meg selv om at det er mulig. Må tenke at det er mulig selv om jeg ikke ser det i verden rundt meg. Jeg må fortsette å se det beste i mennesker. Se etter kjærligheten. Og prøve å være den beste jeg kan selv.

    Synes denne sangen av Hundred Waters sier det så fint:

    Don’t let me show cruelty
    Though I may make mistakes
    Don’t let me show ugliness
    Though I know I can hate
    And don’t let me show evil
    Though it might be all I take

    Show me love
    Show me love
    Show me love

      2 kommentarer til “Ønsker om kjærlighet”
      1. Silje

        Orda dine ♥︎ Kjenner det på same måte, mykje av det som skjer i verda no er eit mareritt. Samstundes, me må tru på at me kan vere betre menneske, at kjærleik og fred vinn. Vil berre sende av garde ein varm måndagsklem ♥︎

        Svar
        1. Anna

          Tusen takk for det, Silje! ♥︎

          Svar

    1. Salut!

      Hei igjen! Nå er jeg faktisk tilbake fra en liten ferietur til Paris. Det ble den mest intense Paristuren vi har hatt. Vi traff venner og slektninger av franskmannen hver dag og prøvde å få inn litt handling innimellom slagene. Isak hang med på alt, selv om det er utfordrende å svitsje mellom alle språkene som treåring.

      Introverte meg ser alltid for meg at jeg blir utslitt av å møte så mange mennesker, men når det gjelder Parisere så blir vi sittende lenge å prate og jeg skulle egentlig ønske jeg hadde enda mer tid til det. Vi inviterer alle til å komme på besøk til oss på lille Helgelandsmoen. Vi kan friste med lange skogsturer og kanoturer! «Bare ikke kom når myggen er på sitt værste!» sier vi. Og håper bare på at vi har nok av andre morsomme ting vi kan fylle en uke med.

      Jeg klarte faktisk å motstå fristelsen til å kjøpe nye ting. Jeg droppet en ny Goutal-parfyme og gikk heller ikke bananas på te-butikkene som jeg pleier. (På tide å legge inn litt ekstra penger hos Redd Barna etter alt som skjer i Gaza, nå etter TV-aksjonen også.)

      Utover det var vi på kafébesøk hver dag. Jeg fikk ikke knipset mange bilder, men de du ser over koselig kafé i nærheten av Airbnben vår. Og litt artig gatekunst.

      Jeg tenker på hvor rart det er å komme tilbake til Norge. Vi hilser så vidt på naboene hjemme (vi har prøvd altså), men i Paris kan fremmede starte lange samtaler uten å ha møtt hverandre før. Det er så mye kunst, liv, eksperimenter. Det er pussig hvordan så mye er «tillatt» der i motsetning til her. Og man blir jo litt blind på det når man lever sitt vanlige norske, hverdagsliv. 

      Inniblant savner man jo også bare bylivet. Men alt i alt er jeg jo veldig glad for at vi er tilbake i vår lille stugu. Vi kom hjem til snø, og vi dro fra et land hvor georginer var i full blomst enda. Noen av de fikk jeg faktisk tatt bilder av med kameraet mitt og skal dele de snart! Ciao!

      2 kommentarer til “Salut!”
      1. Silje

        Paris (og generelt Frankrike) har eg til gode å besøke, og desse bileta får meg til å reise dit med ein gong. Croissant er jo nok av det mest franske som finst, tihi! 😉

        Svar
        1. Anna

          Du får nok av croissant, pain au chocolate, pain au raisin, macaron, baguette … you name it, i Paris. Og selv det kjedeligste bakeriet har som regel fantastiske croissanter!!

          Svar

    2. Oktoberparfymen: Black Sugar – Korres

      Hei igjen! Det er vel ikke for sent med en parfymeanbefaling for oktober? Spesielt av denne parfymen som er min høstparfyme igjennom tidene!

      Korres-parfyme-black-sugar-oriental-lily-violet og gresskar i bakgrunnen

      Black Sugar fra Korres er en ordentlig krydderkake av en parfyme. Her får du en duft som består av karamell, vanilje, brunt sukker og tonkabønner i en og samme flaske. Med lette innslag av orientalske blomster. Høres det ikke nydelig ut? Flasken er kanskje litt vel anonym for å gi det inntrykket, men det er den faktisk!

      Den er sånn typisk parfyme som jeg liker: krydret og søt, og samtidig rund i kantene og behagelig. Og jeg er en «sucker» for sånne komposisjoner som lukter bakst. Denne frister meg så ofte at jeg ender opp med å bruke den mye og rydde den bort først utpå nyåret en gang. Da med en glede om at den skal plukkes opp igjen neste høst. Et sånt forhold vil man ha til alle parfymene sine!

      Hvis du spør meg når den passer best å ha på seg så vil jeg si en koselig café eller kaffebesøk hvor det serveres hjemmelaget bakst. Krydderkaker og eplekaker. Småkaker med ingefær og vanilje. Alt dette vil passe til, om man ønsker å gå andre veien å lage seg en stemning rundt parfymen. Gjerne på en regnværsdag eller når den første snøen daler ned. Hvis du vil lukte utsøkt og spesiell, bruk den engang innimellom. Men ellers vil jeg si: bruk den så ofte du har lyst og så mye de rundt deg synes den er ok. Jeg har kun fått komplimenter!

      Albert-Anker-maleri - "Tea and Pastry"
      Albert Anker – «Tee und Schmelzbrötchen» 1896

      Her er en link til parfymen jeg brukte mye i oktober 2022.

    3. Sommerens overdådige

      Sommeren har vært en eneste lang bukettbonanza. Bukettåret 2023 overgikk 2022 med glans og det er naturlig siden hagen var mer velassortert enn i fjor.

      Sesongen startet med flust av forglemmegei i hagen. Litt vel mye, synes jeg. Så da var det bare å sette i gang og plukke.

      Mot slutten av juni begynte alle de andre blomstene å komme. Isak fikk leke seg med blader av de fine, rosa valmuene som vi hadde tusenvis av.

      Gutt med blomster på bordet

      Jeg fikk flere nye georginer i år, og kan nå pent krysse av Café au Lait fra min ønskeliste for drømmehagen 2023. I tillegg fikk jeg fatt på den fantastiske pom-pom georginen Copperboy med sjatteringer av oransje og mørkerødt og brunt. Den er så lekker!

      I bukettene ble det brukt mye kosmos, for kosmoser er visst helt rå på å selvså seg. Hos oss ble den nesten som et ugress. I tillegg brukte jeg dill, tagetes, nellik og andre smågrønne planter for å fylle opp buketten med. Asters var en nykommer i år. Den tar seg så fint ut med de fluffy georginene og de mer enkle kosmosene.

      Den neste fikk søsteren til en venninne som skulle gifte seg på bryllupsdagen. Her sparte jeg ikke på noe. På det tidspunktet hadde jeg kun en liten blomst av en nydelig pom-pom georgine som jeg hadde sådd selv. Du ser den der i midten med rosa og hvitt. Den georginen må ha blitt min favoritt i år, og buketten ble den flotteste jeg bant i sommer.

      Jeg begynte å kombinere solsikker og georginer og ble overrasket over at hvite kosmoser passet så godt til!

      Senere utover sommeren prøvde jeg meg på noen mer rufsete og uformelle sammensetninger. Her med innslag av syrinhortensia og ringblomst.

      Årets siste bukett er datert 4.oktober. Her brukte jeg en miks av alt jeg hadde igjen. Den ble minst like vakker som de andre, synes jeg.

      Ellers må jeg si at jeg må få tilbake erteblomstene jeg hadde i 2022 til neste år. De var nydelige, og så pene i buketter og som en egen bukett.

      Jeg tenker på et familiemedlem som er kjært savnet og tror at hun hadde fått mye glede av å lage bukettene med meg. I hodet mitt går vi rundt i hagen sammen noen ganger. Jeg ser for meg hva hun hadde anbefalt å plukke, hvor kreativ hun var når det kom til å kombinere blomster. Savner henne veldig nå.