Altfor mye fint hos «Ganske fint»

Lagt ut den av Anna4 kommentarer

På fredag var jeg i Hønefoss en tur for å levere bilen på verksted. Jeg ruslet bort til «Ganske fint» for å se etter påskepynt. Det er en ordentlig fin brukthandel i Hønefoss som jeg elsker å rusle rundt i og se på alle de fine tingene. Jeg tror enda jeg ikke har sett en så fin brukthandel med så mye variert, men samtidig fint, på ett og samme sted. Alt er pent presentert og det er mye å se på. Sist jul kjøpte jeg bestikkholdere utformet som katter, og gaver til flere i familien her. Og jeg vet hvor farlig det er å gå inn, jeg finner jo alltid noe som jeg har lyst på.
Denne gangen var intet unntak. Jeg endte opp med en nydelig fransk te-kopp som passet så godt til skapet og resten av servisene våre, en nydelig, gammeldags kurv til blant annet sopp-sanking, og en indigo keramikkpotte som jeg tror kan passe ute på sommeren. Aner ikke om den er frostfri, men den kostet så lite at jeg skal prøve å ha den ute om vinteren.
Når jeg handler brukt er jeg faktisk litt mer villig til å betale litt ekstra for det, og kjøpe litt mer når jeg først finner flere ting jeg liker. Kanskje det bare er meg, men jeg synes det er helt greit å legge igjen en del penger hos en liten, lokal bedrift som holder på med gjenbruk.

En liten insta-pause…

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Jeg har sletta Instagram. Jeg har fortsatt profilen min, men appen er borte fra telefonen. Håpet er at det vil frigjøre litt tid og tankekapasitet. I de siste månedene har jeg oppdaget at jeg går inn på appen av vane. Etter noen minutter blir jeg irritert over alle de tilfeldige innleggene fra kontoer jeg ikke følger engang, og at innleggende til profilene jeg følger blir borte, langt nede i feeden. Det irriterer meg hvor mye mer som er reklame og at jeg plutselig ender opp med å bruke en halvtime på noe som ikke gir meg noe. Jeg trenger det motsatte av instant. Jeg trenger noe som går tregt. Noe jeg oppsøker selv, og ikke noe som en algoritme har bestemt for meg. 

Jeg har atter igjen forelsket meg i denne bloggen. Selv om det ikke har vært aktivitet der på lenge, så kan jeg nesten lese den som ei bok, fra det første innlegget til det nyligste. Og Nadias øye for alt det vakre, det at hun er så sensitiv, og måten hun beskriver alt på, det inspirerer mange av bildene mine om dagen. 

Jeg får se hvor lenge dette instagram eksperimentet fungerer før jeg får altfor mye FOMO. Krysser fingrene! (PS. La oss bli flere som blogger igjen, da!)

Vårlyset

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke
Jeg synes fortsatt at vi har det ganske tomt her i stugu selv om det er over ett år siden vi flyttet inn. Men med vårlyset som har vært i det siste så gjør det ikke så mye. De ellers så triste grå-beige veggene i stua blir mer gylne. Svigermors antikke kommode fra Frankrike, den som jeg synes var så altfor formell til at vi kunne ta over, ser nesten koselig ut nå. 
Og nå som snøen smelter ute, dukker det opp små deler av hagen som jeg ikke har tenkt over, og hvor jeg ser at jeg kan plante noe fint. Jeg var i et skikkelig frøhamstrehumør, bare for ei uke siden. Men nå begynner jeg å se igjennom hvor mye jeg har, og begynner glede meg over hvordan alt blir når det blir sådd og gror. Åh! Våren altså! 

Sommerreprise – 2022

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

I dag våknet vi til en fin dose med snø igjen. Jeg ble ordentlig irritert, ikke på snøen i seg selv, men på alt det praktiske med å komme seg inn i en fullstendig nedsnødd bil med en unge som vil utforske snøen når man i tillegg skal rekke å levere bilen på service. Morgenlyset og snøen sammen var så vakker, det kunne jeg jo se. Men jeg nektet å la meg røre av det. Ble nesten forbanna på at en del av meg synes det var så fint når jeg hadde så dårlig tid (!).

To dager siden satte jeg og lette etter et passende bilde til forrige innlegg, da jeg plutselig kom over en hel haug med bilder jeg tok med kameraet i sommer som jeg nesten hadde glemt. For en forskjell det er. De dagene man har stresser og blir en dårlig versjon av seg selv, i motsetning til de dagene man har helt fri. Uten planer og ting å rekke. Sommerferien 2022 var en sånn månedslang, deilig pause. Dagene tok vi som de kom. Vi brukte mye tid i hagen og jeg tok en spontan road trip vestover med min barndomsvenninne (skogsbildet og de koselige sauene som fulgte oss over alt). Jeg kjenner at vi alle trenger et gjensyn med sommeren. Hold ut!