• Gratulerer med kvinnedagen!

    Verden over går kvinners rettigheter i revers. Jeg synes det er helt høl i hue at flere vestlige land går i retning av å begrense kvinner å bestemme over sin egen kropp, en rettighet som av så mange anses som grunnleggende. Det er helt åpenbart at de rettighetene vi har, ikke er en selvfølge – og desto viktigere er det å verne om og kjempe for de. Jeg skulle gjerne ha vært med og markert det tydeligere i dag, for de siste årene har jeg begynt å bli litt sinna på verden. Men i dag sitter jeg her og tar igjen masse jobb med snikende følelse av bihulebetennelse.

    Ville uansett bare si: gratulerer, kjære damer! Jeg er så inspirert av så mange fantastiske kvinner der ute, og kampen så mange kjemper. I perioder av livet mitt har jeg hatt det så tøft, men jeg har tenkt på så mange flotte og sterke damer som jeg kjenner som har kommet seg igjennom mange tøffe situasjoner. Jeg tror jeg at jeg finner en styrke jeg ikke visste at jeg hadde, gjennom alle de. Og derfor vil jeg også si takk. Takk for all den jobben dere har gjort før oss! Vi skal kjempe videre…

    Til inspirasjon vil jeg dele denne linken til Lombard Historical Society som viser ulike propaganda plakater for og imot stemmerettsforkjempere i USA ved begynnelsen av forrige århundre. Ganske komisk hvordan noen siktet på å skremme menn med at de måtte passe på barna , i mens damene var ute å stemte. Godt å vite at at man lever i et land hvor man kan tenke at det er historie og le av det.


  • Marsparfymen: Néroli & Orchidée fra L’Occitan

    Mars er forsiktighetsmåned i mitt hode. Det er jo den første vårmåneden, men den kan være like kald som en vintermåned mange steder her i landet. Noen ganger kan den også bli overraskende varm, men man må liksom vente å se. Selv om man er sulten på varme og ordentlig vårvær, så lar ikke mars haste på seg våren for det.

    Det passer da også med en parfyme som «tar sin tid». En parfyme som forsiktig minner om våren i sine florale noter, men samtidig føles varm. Néroli & Orchidée fra L’Occitane er en sånn parfyme. Den har noe nostalgisk, 90-talls over seg. Den minner meg faktisk litt om Orchidee av Yves Rocher, selv om den egentlig ikke har noen noter til felles med sistnevnte, bortsett fra iris. Men akkurat denne komboen av iris, neroli og orkide føles så omfavnende og trygg på en ordentlig kald vårdag. Akkurat nå sitter jeg på hjemmekontoret, med sola som skinner og varmer igjennom vinduet og kjenner så vidt parfymen bak øret. Akkurat passe vårlig! Anbefales!


  • Livet om dagen

    Å, for ei lang uke det har vært. Utsikta vår har vært små bukettrester, amarylisblomsten som falt av og TV-en som underholdt oss med alt fra «Fantus og maskinene» til «Montys hageverden». Det har blitt mye høytlesing, Beskow og Prøysen. Til og med for en hjemmekjær og rolig sjel som meg har dagene blitt litt for monotone. Men det er vel fordi jeg er vant med å kunne gå ut.

    Jeg må si at disse dagene når vi alle tre er syke på en gang, er ganske tøffe å komme seg igjennom.  Men de har faktisk ført oss nærmere hverandre også. Vi har brukt veldig mye tid sammen, til tider har vi vært helt avhengige av å bytte på å ta vare på hverandre. Det er godt å slumre på sofaen med Isak sovende i fanget og vite at noen tar seg av å fylle på ved i ovnen og lage lunsj. Slike dager gjør meg veldig takknemlig for at jeg ikke er alene. God søndag!


  • Nede for telling…

    Mars! Det er endelig vår. Og her ligger jeg og Isak i sofaen, femte dagen på rad med en utmattende influensa. Man blir så hjelpesløs og så takknemlig for familie som hjelper til, selv om de tre siste dagene egentlig bare har vært oss tre. Franskmannen har selvfølgelig gjort mye i heimen. Det ironiske med denne fasen for oss, er jo det fine været. Det å sitte inne hele dagen og se ut, å føle seg så elendig – med en liten gutt som er helt slått ut. Nå går det litt bedre med meg, men hver gang jeg har tenkt at «nå blir jeg frisk!» denne uka så har jeg blitt kjempedårlig neste dag. Så nå håper jeg virkelig…

    Iris Seedlings, Sir Cedric Morris 1943

    Avslutter innlegget med dette fine bildet jeg fant på Tate museum sin Instagram profil. Det er så herlig synes jeg! Et ordentlig bugnende vårmaleri. Anbefaler virkelig den Instagram profilen hvis man vil følge med på hva som skjer i kunstverdenen. Skal prøve å være positiv så ses vi kanskje her om ikke mange dager. 

    PS. Jeg har hørt at noen stauder og georgineknoller er på vei i posten. OG Glamourbibliotekaren is back on blogger! Yay! Da er det vår! 

    2 kommentarer til “Nede for telling…”
    1. Synne

      Å, god bedring!

    2. Anna

      Tusen takk of takk for besøket! ^^