Livet i det siste

Hallo! Hvordan har sommeren startet for deg i år?

Jeg startet juni med time hos refleksologen. Det er ett eller annet med juni som markerer et nytt halvår for meg. Det er jo faktisk midt i året, og det er litt fint å finne tid til å resette seg og reflektere over det. Og pleie seg selv litt, ikke minst!

Etter timen ruslet jeg litt rundt på Ekeberg og kom over en gate med gamle murhus med de nydeligste hagene rundt. Se de svære peonene! Og jeg som har ventet i snart tre år på at mine to skal få blomster, men niks. Ingen action her i hagen.

Der på Ekeberg er peonene nesten som busker. Og husene har ellers helt nydelige, uperfekte, litt shabby, men veldig forseggjorte hager. Skulle ønske det var litt mer stemning for det her i nabolaget mitt. Nå har jeg prøvd å prakke på naboene mine selvsådde stokkroser, så vi får se hur det går.

På veien hjem plukket jeg med meg en liten villblomstbukett. Det fikk meg til å føle meg som om jeg var 10 år igjen, og at skoleavslutning var like rundt hjørnet. Det minnet ble forsterket av syrintrærne jeg gikk forbi. Oppi dalen hvor jeg kommer fra blomstrer jo syrinene litt uti juni, nærmere skoleavslutning. Jeg vet jo at jeg ikke er så ung lenger, men herregud så annerledes alt var da. Så mye enklere, på en måte. Selv om det var litt lukket, akkurat der jeg bodde.

I stugu har vi fått et nytt familiemedlem, nemlig en stakkars Strelitzia Nicolai. Min nærmeste venninne har kjøpt seg mikrohus og flyttet til et vakkert lite sted ved Romsdalsfjorden, og da trenger man jo å minimalisere litt. Så jeg har fått denne planten å passe på til ubestemt tid. Ompottingen lar vente på seg, så nå om dagen prøver jeg å gjenopplive den ved å helle på masse vann. Det ser ut til å gå sånn passe. Den trenger sårt en ompotting. Men så er det dette heite, tørre været som gjør det vanskelig for den også… uansett: Velkommen skal du være, Nicolai!

På søndag tok jeg og min nabo og venninne oss en tur opp til Tiurtoppen nærme Åsa. Vi fikk lurt inn en litt bedre lunsj og meditasjon på samme turen.

Vi var enige at dette var de mest perfekte meditasjonsforholdene vi noen gang har hatt: en deilig bris, varm sol, fuglekvitter og skyggene av furutrær som svaiet lett i vinden. Jeg følte meg veldig i ett med det. Og jeg er veldig takknemlig for min venninne som også er min nabo og som jeg kan prate med om alt og ingenting.

Over til hagen. Her blomstrer nå Aïcha og Jaques Cartier som har rekordmange knopper i år! Dette er bare starten.

I kjøkkenhagen er det fult kaos. Men det er mye salat, koriander og reddik å forsyne seg av. Poteter er det første gang jeg prøver i år, og de trives mildt sagt på bokashikomposten. (Siste pallekarm). Nå er jeg bare spent på om tomatplantene som har vokst seg så fine, har klart seg igjennom de kjølige nettene vi har hatt i det siste. I morgen skal jeg sjekke drivhusteltene! Jeg våger ikke å åpne de enda…

Og så er det vel litt greit med en oppdatering på noe annet enn hage, for jeg gjør andre ting om dagen også. Jeg leser James Baldwin sin «Go tell it on the Mountain» blant annet. Snart ferdig faktisk. En så sår og gripende historie tatt fra hans egen barndom i USA på 60-tallet preget av rasisme og generasjonstraumer.

Det er jo ikke så overraskende skildringer, men likevel blir jeg fortsatt så matt når jeg leser slike detaljerte beretninger om rasistiske overgrep i en tid hvor man tilsynelatende skulle bli behandlet likt av loven. Men Baldwin skrev virkelig gripende. Man kjenner ordene i hjertet, for å si det sånn. Det er lett å forstå at han er en av de store forfatterene i amerikansk litteraturhistorie.

Puh. Dette ble alt for i kveld.

Ps. En siste ting! Nå har jeg vært innom Oslofoto og fremkalt min første film på over 10 år. Må finne ut hvordan jeg scanner den, så legger jeg snart ut noe forhåpentligvis.

God kveld!

Hallo fra hjemmekontoret!

Peggy Lee – Things are swinging 

Hei igjen! Nå er jeg på plass på hjemmekontoret som hver fredag. Kaffen er drukket og møtene er booket. Nå er vi jo litt uti januar, og i det siste har jeg gjort sånne typiske ting som som jeg pleier å gjøre på nyåret:

1. Byttet ut parfymene på soverommet med de parfymene jeg pleier å bruke i løpet av senvinteren. Britney er selvsagt med, som hver januar.

2. Bestilt årets første staude. Og gjett hvilken? Den herlige «Chocolate Shugun» Astilbe som jeg har vært på jakt etter lenge. Den dukket plutselig opp i nettbutikken til Solheim gartneri. Lykke!

3. Fått ordnet barnevakt til vi skal på Nils Frahm konsert i mars. Altså, det er vel første gang jeg har vært så tidlig ute med noe. Men jeg gleder meg altså så mye til å se Nils Frahm. B og jeg har sett konserten hans som er ute på Mubi om og om igjen, og bare gledet oss til det blir vår tur til å se han live i mars.

4. Kjøpt meg en bunke med bøker fra Tronsmo. Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter en spesifikk bok, nemlig «Lost & Found» av Kathryn Shultz som ble varmt anbefalt her. I stedet gikk jeg fra butikken med Thomas Hylland Eriksen sin nyeste bok, en bok om Japan, en veldig appelerenede diktsamling og et oppslagsverk om farger. Jeg kunne sikkert ha kjøpt en hel pose med bøker til. Men et sted må jo grensen gå (eller?)…

Men det er så mange fine og spennende bøker der ute!

5. Funnet ut hvilken familieplanlegger og almanakk jeg skal bestille. Det er liksom ikke noe bedre enn å starte året med helt ny almanakk og planlegger. Og det trengs her i heimen. Vi er desverre ikke de beste på å verken planlegge, eller å huske planene utenatt.

Fredagene går så fort, synes jeg. Jeg pleier å ha ganske mange møter og oppgaver å få gjort. I helga har jeg lyst til å bake og gå tur med B og gutten vår. Det er speilglatt og slapsete ute nå, så det blir ikke lange turen, men jeg kjenner at jeg har behov for alt det dagslyset jeg kan få. Jeg føler meg rett og slett utarmet på sollys og vitamin D. Men det er godt å kjenne på at dagene blir ørlitte lengre. God helg!

Hallo fra hjemmekontoret!

Har jeg tenkt mye på hvordan det er å skrive her. Det er ytterst få som vet om denne bloggen, og det har jeg ikke noe i mot egentlig. Jeg er dessverre veldig dårlig på å oppdage egne skrivefeil. Og da er det egentlig litt fint at jeg kan legge ut et innlegg og rette på det kjapt etter at det er publisert. Ingen er her inne ofte nok til å legge merke til det!

«Baby, It’s cold outside.» Norah Jones & Willie Nelson

I det siste har det vært fryktelig kaldt her! Ned mot -17 om nettene. I heiem har vi hatt vår runde med sjukdom og forkjølelser (håper vi). Jeg og sønnen min har holdt oss hjemme på mandag og onsdag, og bare beundret snøen fra vinduet. En av de hvite amarylisblomstene begynner å breie seg godt og har en tvilling som snart er på vei ut. Jeg sitter på hjemmekontor dag og får besøk av min barndomsvenninne. Er litt bekymra for at veien ved kirka er ganske glatt, så jeg håper bare hun kommer seg trygt frem. Ellers drømmer jeg om badekar. Det skulle jeg gjerne hatt, nå som det er så kaldt! Og masse deilige badebomber, badesalt, oljer. You name it! Og jeg er så inspirert av så mange flotte bad. Mer om det senere.

Ønsker deg en fin fredag og en god helg!