Nå har sola snudd og heldigvis har været det også! Nå er det varme, ordentlige sommerdager og drivhuset er fult av minitomater som holder på å modne. Georginene er ikke i blomst, men nå er det like før!

Om ikke mange uker skal vi på ferie og få feriebesøk. Det blir bra, for jeg trenger sårt nye omgivelser og impulser. I mellomtiden dykker jeg ned i bøker for å drømme meg litt bort fra hverdagen.

Akkurat nå er jeg, igjennom boka «The Maytrees», i Provincetown, USA. Menneskelige skjebner blir nesten som et bakteppe for alle de poetiske fremstillingene av livet ved kysten. Eller kanskje det bare er slik jeg leser den? For det nok av begge deler her. Men livet ved sjøen har alltid fenget meg, så detaljene sluker jeg lett. Mer om det senere. Annie Dillard skriver på en så nydelig måte. Boka er som en nydelig dessert som man nyter sakte.

Jeg har dessuten enda en eskapistisk sommerbok på lista: All Fours av Miranda July. LitHub rapporterer om gode anmeldelser.

Jeg prøver å komme meg fra en heftig forkjølelse, den tredje forkjølelsen så langt i år. Jeg lurer på om det er rekorden….

I helga var Isak’s bestemor på besøk og tok med brudeslør og eukalyptus som pryder spisebordet i kveldssola. Jeg elsker huset vårt i kveldssola om sommeren. Spesielt hvordan hele rommet gløder og grenene fra epletreet lager myke skygget på veggene her.

På sankthans hadde vi enda en sen kveld med Isak som virkelig ikke vil legge seg om dagen. Det ble til at vi trillet ute og kom tilbake rundt midnatt. Solnedgangene her kroner dagene våre.

Sommersola om kvelden lager de mykeste skyggene i stua vår. Jeg og Isak lagde girlanden sammen i våres. Jeg har klippet og han har malt.

Nå som det nærmer seg 17. mai så begynner jeg å kjenne på min årlige bunadlengsel. Det er Rukkastakken som står på ønskelisten. Men selv om jeg satt meg en spareplan flere ganger, så har både hus og bilkjøp kommet i veien for bunadskjøp. Og som vi jo alle vet er jo ikke akkurat bunader det billigste man kan kjøpe. Men jeg gir ikke opp!

Og så har jeg tenkt på om jeg ikle skulle ha kjøpt en polsk folkedrakt i stedet. I et museum sør i Polen henger et oljemaleri med min farmor iført bunad fra Cieszyn. Det er utrolig synd at maleriet ble solgt før jeg fikk tatt bilde av det. Men jeg husker hvor stolt hun var på bildet. Jeg synes ofte at polske bunader er litt bombastiske. Det er så mye roser, koraller, prangende konstrastfarger at det er vanskelig å vite hvor man skal se. Men bunaden fra Cieszyn er mye mer nedtonet og balansert. Jeg synes den fremhever ens naturlige skjønnhet mye mer, og så norsk om jeg er – så har jeg vel mer sansen for det.

Forfra kan bunaden slik ut:

Kanskje er dette den eneste polske bunaden som kan minne litt om norske bunader, bortsett fra at den er litt kortere så anklene kommer til syne litt mer. Dristige saker!

Det er vanlig med et forkle og bånd med sløyfe i midjen, eller belte. Man står fritt til å velge både farge på forkle og bånd og kan mikse og matche litt som det passer en. Konfirmantene har gjerne håret i flette og et helt hvitt forkle.

Bunadsølv er ikke pålagt å ha, men den gjør jo bunaden ekstra staselig. Her er noen eksempel:

Men det er fra baksiden man ser de vakre broderiene på livet, som kan være med eller uten bord. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilke jeg synes er finest. Med paljetter, blomster eller bord? Ja takk, alt sammen!

Her er noen eldre varianter med paljetter og perler. Borden er vanlig på de livene som ble laget før 1900. Det ble etter hver vanskeligere å skaffe materialer til borden og da i sær gulltråd. Man gikk derfor over til å brodere blomster i stedet.

Her er noen flere av mine favoritter.

De fleste bildene til dette innlegget er hentet fra denne bloggen.

Her får du se mange flere eksempler på liv. Her kan du lese mye mer om historien og skikkene bunaden.

Det er mange som ikke vet at Polen har en svært rik bunadshistorie. Vil du se flere polske bunader anbefaler jeg denne siden her.

Og så, et lite spørsmål for andre bunad-geeks: hvilken norsk bunad minner denne folkedrakten deg om?