Påsken 2024

Vi hadde hjemmepåske i år igjen. Litt på grunn av at vi er dårlige til å planlegge og mye på grunn av økonomiske hensyn. Det blir ofte til at vi kjeder oss litt, men også blir ganske kreative og finner på mye rart. Man kan for eksempel

rydde i kjøkkenhagen om kvelden,…

… rake og luke i solnedgang,

… grille hos noen venner på Røyse og oppdage hasselnøtt i hagen,

… gå på tur i skogen og komme hjem med gåsunger,

… dra på biblioteket og låne perleboka og bli inspirert til å lage mange ting,

… beundre huset til en mystisk nabo som aldri er hjemme, men som har det største og fineste epletreet i nabolaget,

.,, nyte krokusene som titter frem i hagen,

… finne morsomme sopp på tur i skogen,

… male til langt utpå kvelden.

Husk at påska kan bli like fin selv om du velger å være hjemme. Håper du hadde en helt nydelig påske!

Hallo i stugu!

Hei igjen! Og nå gikk det igjen en stund siden jeg var her sist. Hva har skjedd hos deg i vinter og vår?

Her har vi feiret jul på vanlig vis, med skjevt juletre – (ennå vi hadde ny juletrefot i år!) og masse tid ute med Isak. Bestemor og onkel var på besøk. Det var en koselig og rolig stund. Men jeg var også fylt av savn etter familie som jeg ikke får se på juleaften.

I januar hadde vi en ny runde med sykdommer i heimen. Franskmannen var, som vanlig, nærmest upåvirket. Mens vi andre to måtte igjennom både omgangssyke og feber. I tillegg til det hadde vi haugevis med snø å måke hele tiden.

Men i januar begynte jeg også å male igjen. Med en metode som jeg elsker og lett kan bli opphengt i: akvarell og pastell! Jeg er så glad i denne teknikken. Det går raskt å lage et bilde og jeg trenger ikke å legge altfor mange lag for å lagde dybde i maleriene. Man starter med et akvarellunderlag og fortsetter så med å detaljere med pasteller.

I februar deltok jeg på Figuary 2024, som er en årlig tegneutfordring som jeg aldri har fått å delta i før. I tillegg fikk jeg til en tur til Fjordflyt Saunaen i Jevnaker sammen med en god venninne.

Og nå er det allerede slutten av mars. Tenk på det! Tida flyr så for. Mars betyr såmåned for meg. I år startet jeg så-sesongen med luffa, melonagurk, zinnia (elsk!), georginer (dobbelt-elsk!) tomater og mye annet.

Og hvis du lurer på hvordan jeg i alle dager får tid til alt dette, så kan jeg fortelle deg at jeg om dagen er litt i oppdrag, men også veldig mye arbeidssøkende/prosjektsøkende. Det er uvant, og selvfølgelig økonomisk stressende å jobbe og tjene veldig lite. Men jeg lever i en god tro om at jeg med mange års erfaring skal klare å finne noe om ikke lenge. I mellomtiden nyter jeg dagene som ikke er så fullpakka med to-dos fra morgen til kveld og føler meg veldig privilegert som kan det en stund. Jeg er ganske overbevist om at set gjør meg til en bedre mamma.

Snart begynner det å skje masse i hagen også. Nå ser jeg at alle løkene som er plantet i bedene er på vei opp! Snart blir det flere bilder her av det. Vi ses snart!

Fine ting i november

For oss med følelsene utenpå, for oss som lett føler avmakt, for oss blir livet fort mørkt om vi ikke fortsetter å gjøre hyggelige ting når nyhetsbildet er ganske så dystert. Og sånn har de fleste dagene i november vært for meg. Kanskje det er fordi jeg også har en del personlige ting som tynger meg i tillegg til alt det tunge som skjer i verden.

For meg er det en livbøye å gjøre hyggelige og oppløftende ting, å anerkjenne når jeg har det bra og samle på alt det gode. Og tenkte jeg skulle dele de med deg i dag. (Selv om det kanskje er en del av meg som føler det er litt absurd når så mye dystert skjer i verden.)

Her er litt av det fine jeg har holdt på med i det siste.

Skrevet dagbok

Nå har jeg akkurat skrevet ut den lille dagboken min. Jeg skriver litt hver dag. Ting jeg ser, føler, om livet på godt og vondt. Noen dager tar skrivingen over og jeg blir sittende lenge. Jeg noterer ned Isak sine små fremskritt, gleder og spesielt frustrasjoner med jobben. Noen ganger affirmasjoner for en fredelig og bedre verden, en som jeg ønsker at Isak vokser opp i.

Beundret Paris

Det var så mye fint å se i drømmenes by i oktober. I det siste har jeg også oppdaget Gustave Caillebotte og hans nydelige malerier av Paris. Hvor intimt er ikke Paris på sine regnværsdager?

Hørt på musikken til Czardasfyrstinnen

Via Silje sin fine blogg ble jeg introdusert for den herlige musikken til operetten Czardasfyrstinnen. Den handler om oppløsning av klasseskiller og fri kjærlighet på tvers av klasser, og det kan aldri gå feil i mine ører. Og noe vi alltid trenger mer av. I tillegg liker jeg operetter alltid ender godt!

Lest sammen med Isak

Isak er så glad i fortellingen på rim om Knøttet av Tove Jansson. Vi begynner begge å lære rimene utenatt. Ensomme Knøttet glemmer all sin ensomhet når han må være modigere enn det han trodde han var, slik at han kan redde Nurket. Det er noe så koselig med Knøttet og Nurket som finner hverandre etter mye skrekk og gru. Ja, takk til alle historier om å overvinne frykt og hvor ting ender godt!

«Men hvem skal trøste knøttet ved å si ham at især,

om natten blir det nifse meget verre enn det er?»

Oppdaget Rajiv Surendra

Rajiv Surendra er en mester i å nyte og formidle om de varkre tingene i livet, og det er en fornøyelse å se videoene hans på youtube. Etter å ha brukt sikkert flere timer på yotube-kanalen hans, føles det nesten ut som om jeg har en hemmelig venn i New York. En som jeg kan gå til om jeg trenger råd om alt fra å pakke inn julegaver, til å friske opp kjøkkenet.

Gått høstturer

Det er så godt, så godt å komme seg ut på tur rundt lunsjtider de dagene jeg har hjemmekontor. Jeg får det ikke alltid til og i den siste tiden har jeg vært syk og hatt kink i ryggen, men i dag var jeg bedre og kom meg ut en liten tur. Og novembersolen ga i dag en helt spesiell lykkefølelse. En slags følelse av håp og en påminnelse om at de varme og fine tingene finnes hver dag. Selv på de dagene når man vet at dagene blir kortere.

Hva slags fine ting har du gjort i november?

En vanlig novembersøndag

Man kan se på november som kjedelig, grå og mørk. Eller man kan se på november som den første mørke måneden man må øve seg på å finne vakre ting. Ikke all skjønnhet er åpenbar skjønnhet. Noen ganger må man lete en stund, se på samme tingen kanskje to-tre ganger før man oppdager noe fint ved den.

Slik var det med de dun-aktige, iøynefallende blomstene som jeg pleier å oppdage når jeg er på tur. Det var ikke før turen vår i går at jeg plukket de opp og begynte å lage bukett av de. Desto flere jeg plukket opp, desto flere vakre eksemplarer la jeg merke til. Det var så mange flotte og høye, med masse «dun» igjen. Kanskje blir de finere med frost på, når den kommer. Kanskje blir de mindre vakre over tid. Men uansett så er det er nå i november at de er flotte.

Selvfølgelig satte Isak seg på buketten min da jeg la den i vogna, så den endte aldri opp i noen vase. Men, men. Søndagsturen vår endte opp på Helgelandsmoen hvor vi oppdaget at det er bruktmarked med julepynt neste uke, og at det snart åpner en Kraft pizzeria og et nytt kakebakeri som ser ut til å ha kjempegode kaker! Så vi har litt å se frem til, her på lille moen hvor det vanligvis ikke skjer så mye spennende. Årets november blir en måned med mye fint.