Kategori: livet

Fine ting om dagen

Lagt ut den av Anna2 kommentarer

I disse dager våkner vi til helt nydelige soloppganger dersom været er fint, og om vi står opp sent nok. På mandag klarte jeg å låse meg ute, og forsinke kjæresten som var på vei til seminar og måtte hoppe ut av bussen for å gi meg nøkkelen. Men siden jeg endte opp med å kjøre han fikk vi nyte en skikkelig fin vinterutsikt over Sollihøgda, med skog som var tjukt kledd med snø og klar blå himmel i bakgrunnen.

I dag har jeg vintersådd omtrent 14 forskjellige frø-slag med blomster, stauder og grønnsaker. Nå står plastboksene inntil garasjeveggen og der skal de få stå til våren kommer. Når de setter i gang spiringen blir de samtidig herda, og da kan jeg lett plante de ut i bedene hvor de skal bo i sommer. Gjett om det skal bli aktivitet i hagen til våren!

Denne teen burde ha «verdens beste» i navnet sitt. Frokost-te fra Black Cat er en deilig chai te som jeg har begynt å drikke hver morgen i stedet for kaffe. En veldig verdig erstatning for morgenkaffen, synes i hvert fall jeg.

Den diktboka som jeg kjøpte på Tronsmo heter «Poems of Healing», men mange av diktene går inn på det å være veldig nære døden. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke forventet det, men det gir jo fullstendig mening slike opplevelser skulle være en del av det. Diktet til Mary Jo Salter viser hvordan helbredelsen kan være noe allestedsnærværende, noe som er del av alle livets prosesser og har mange fasetter. Ta en kikk på teksten.

Hallo fra hjemmekontoret!

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Har jeg tenkt mye på hvordan det er å skrive her. Det er ytterst få som vet om denne bloggen, og det har jeg ikke noe i mot egentlig. Jeg er dessverre veldig dårlig på å oppdage egne skrivefeil. Og da er det egentlig litt fint at jeg kan legge ut et innlegg og rette på det kjapt etter at det er publisert. Ingen er her inne ofte nok til å legge merke til det!

♫«Baby, It’s cold outside.» Norah Jones & Willie Nelson♫

I det siste har det vært fryktelig kaldt her! Ned mot -17 om nettene. I heiem har vi hatt vår runde med sjukdom og forkjølelser (håper vi). Jeg og sønnen min har holdt oss hjemme på mandag og onsdag, og bare beundret snøen fra vinduet. En av de hvite amarylisblomstene begynner å breie seg godt og har en tvilling som snart er på vei ut. Jeg sitter på hjemmekontor dag og får besøk av min barndomsvenninne. Er litt bekymra for at veien ved kirka er ganske glatt, så jeg håper bare hun kommer seg trygt frem. Ellers drømmer jeg om badekar. Det skulle jeg gjerne hatt, nå som det er så kaldt! Og masse deilige badebomber, badesalt, oljer. You name it! Og jeg er så inspirert av så mange flotte bad. Mer om det senere.

Ønsker deg en fin fredag og en god helg!

Andre søndag i advent

Lagt ut den av AnnaLegg igjen en tanke

Min nesten-navne-søster fra Finnland og jeg har har badet i elva i dag! Det var minus to grader i luften. Aner ikke temperaturen i vannet. Men kaldt var det. Nesten så kaldt at jeg trodde at jeg skulle trekke meg i siste liten. Men jeg gjennomførte. Overlevde. Og nå kan jeg nesten ikke huske sist gang jeg følte meg så varm tvers igjennom. Er du en type som meg som er kald og anspent hele vinterhalvåret? Ja? Så kast deg ut i elva i noen sekunder og jeg lover deg at det blir bedre etterpå!

Teen smaker liksom litt ekstra godt i kveld. Og på kjøkkenet putrer en deilig hønsesuppe på ovnen, som blir ferdig en gang før midnatt. Vi har ellers puslet med litt tegning og fargelegging i dag. Rydda og støvsugd heimen. Typisk oss. Livet er ikke så verst, denne andre søndagen i advent.

Vakkert på en torsdag

Lagt ut den av Anna2 kommentarer
 
“Lately I have found this everyday remarkableness almost overwhelming. As I said, I’ve never been much for stoicism, but these last few years, I have been even more susceptible than usual to emotion—or, rather, to one emotion in particular. As far as I know, it has no name in our language, although it is close to what the Portuguese call saudade and the Japanese call mono no aware. It is the feeling of registering, on the basis of some slight exposure, our existential condition: how lovely life is, and how fragile, and how fleeting. Although this feeling is partly a response to our place in the universe, it is not quite the same as awe, because it has too much of the everyday in it, and too much sorrow, too.”
Kathryn Schulz, Lost & Found: A Memoir
Et bokutragg som jeg kom over instagram og som jeg tenkte at passer så godt til denne tiden av året.