Sommeren er belønningen for å ha holdt ut den lange vinteren. Enten om det er fint vær eller regn så bugner alt rundt oss, og for meg er det en fryd for øyet uansett.
Her er mine øyeblikksbilder fra de to siste ukene. Turbilde, hagebukett, restemat og en fin postkasse vi kom over på tur med Isak. Lenge har de snakket om at vi må gjøre alle postkassene like her i velet vårt. Men jeg synes en postkasse er perfekt akkurat sånn. Vågal, personlige og upolert. Et uttrykk for hva folk bør strebe etter, og akseptere i livene våret. Og jeg vet selv, at det må jeg jobbe mot.
For ei finfin postkasse, kanskje fleire av oss burde hatt slike, ein blir glad av å sjå på den 🙂 Og grøftekantsbkomar i mitt hjarte! Stor klem frå Stavanger!
Her hjemme blomstrer Jaques Cartier og har blitt en større busk enn noen gang. Hverdagen bruker jeg mye tid på jobbsøk men også tidvis litt for mye tenking. Mye analyse og repeterende narrativer som jeg gjerne skulle ha vært foruten. Men akk… Hjernen min blir litt fastlåst i noen spor i blant. Ellers så synes jeg det er positivt at jeg tar meg selv i disse tankene og prøver å gjøre noe for å endre på det. Altså, at jeg fysisk gjør noe. Går ut i hagen, graver litt. Tar frem strikketøyet. Lager pizza. Sår reddik. Jobber videre på en jobbsøknad osv. Ofte hører jeg et innvendig ekko av en bekjent som for flere måneder siden sa «det blir jo ikke noe problem for deg å få jobb med din utdannelse og erfaring!». Og så sitter jeg her. Men jeg jobber jo for å endre det.
Jeg har lenge tenkt at jeg må tilbake i skogen en tur, men hver gang jeg planlegger det går jeg ut i hagen i stedet. I det siste har jeg observert at jeg går i sirkler og plantene liksom ikke rekker å få gjort noe nytt siden sist jeg var der. Kanskje et tegn på å utvide horisontene litt? Jeg er jo tidvis veldig mye hjemme og i hagen. Det elsker jeg jo også, men jeg begynner å kjenne på behovet for å se noe nytt.
Men nå nærmer fellesferien seg med stormskritt! Mine planer er familietur til Hamar og muligens besøke min venninne i Romsdalsfjorden. Og så har jeg foreløpig kun en bok på sommerlisten: Annie Dillard sin første novelle. I hele i år har jeg satt meg kun 5 bøker som lesemål, og det fordi jeg leser veldig sakte. Men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å sluke «The Maytrees» like fort som jeg slukte «Pilgrim at Tinker Creek». Annie Dillard skriver altså så vakkert. Så snart har jeg nådd målet for i år og tar varmt imot sommerboktips. Hvor leter du etter dine sommerbøker? Jeg er nysgjerrig!
Og ikke minst: hvilke planer har du ellers for sommeren?
Kjenner meg veldig igjen, for i haust var det eg som sat og søkte jobb. Prøvde også å komme meg ut på tur, gjere noko aktivt på ein eller annan måte, men det var ikkje alltid at energien eller humøret var der. For tankefulle dagar kjem innimellom nesten uansett. Vil berre få sende deg ein varm klem! Planar for sommaren er ei togreise til Nederland og England, og så blir det tur til Sunnmøre. Får krysse fingrane for litt sol på vegen 😉
Tusen takk Silje! Alltid årleit å vite om noen som har gått igjennom det samme. Du får nok en helt herlig sommer, du! Gleder meg til å følge med på bloggen din og Instagram!
Jeg startet juni med time hos refleksologen. Det er ett eller annet med juni som markerer et nytt halvår for meg. Det er jo faktisk midt i året, og det er litt fint å finne tid til å resette seg og reflektere over det. Og pleie seg selv litt, ikke minst!
Etter timen ruslet jeg litt rundt på Ekeberg og kom over en gate med gamle murhus med de nydeligste hagene rundt. Se de svære peonene! Og jeg som har ventet i snart tre år på at mine to skal få blomster, men niks. Ingen action her i hagen.
Der på Ekeberg er peonene nesten som busker. Og husene har ellers helt nydelige, uperfekte, litt shabby, men veldig forseggjorte hager. Skulle ønske det var litt mer stemning for det her i nabolaget mitt. Nå har jeg prøvd å prakke på naboene mine selvsådde stokkroser, så vi får se hur det går.
På veien hjem plukket jeg med meg en liten villblomstbukett. Det fikk meg til å føle meg som om jeg var 10 år igjen, og at skoleavslutning var like rundt hjørnet. Det minnet ble forsterket av syrintrærne jeg gikk forbi. Oppi dalen hvor jeg kommer fra blomstrer jo syrinene litt uti juni, nærmere skoleavslutning. Jeg vet jo at jeg ikke er så ung lenger, men herregud så annerledes alt var da. Så mye enklere, på en måte. Selv om det var litt lukket, akkurat der jeg bodde.
I stugu har vi fått et nytt familiemedlem, nemlig en stakkars Strelitzia Nicolai. Min nærmeste venninne har kjøpt seg mikrohus og flyttet til et vakkert lite sted ved Romsdalsfjorden, og da trenger man jo å minimalisere litt. Så jeg har fått denne planten å passe på til ubestemt tid. Ompottingen lar vente på seg, så nå om dagen prøver jeg å gjenopplive den ved å helle på masse vann. Det ser ut til å gå sånn passe. Den trenger sårt en ompotting. Men så er det dette heite, tørre været som gjør det vanskelig for den også… uansett: Velkommen skal du være, Nicolai!
På søndag tok jeg og min nabo og venninne oss en tur opp til Tiurtoppen nærme Åsa. Vi fikk lurt inn en litt bedre lunsj og meditasjon på samme turen.
Vi var enige at dette var de mest perfekte meditasjonsforholdene vi noen gang har hatt: en deilig bris, varm sol, fuglekvitter og skyggene av furutrær som svaiet lett i vinden. Jeg følte meg veldig i ett med det. Og jeg er veldig takknemlig for min venninne som også er min nabo og som jeg kan prate med om alt og ingenting.
Over til hagen. Her blomstrer nå Aïcha og Jaques Cartier som har rekordmange knopper i år! Dette er bare starten.
I kjøkkenhagen er det fult kaos. Men det er mye salat, koriander og reddik å forsyne seg av. Poteter er det første gang jeg prøver i år, og de trives mildt sagt på bokashikomposten. (Siste pallekarm). Nå er jeg bare spent på om tomatplantene som har vokst seg så fine, har klart seg igjennom de kjølige nettene vi har hatt i det siste. I morgen skal jeg sjekke drivhusteltene! Jeg våger ikke å åpne de enda…
Og så er det vel litt greit med en oppdatering på noe annet enn hage, for jeg gjør andre ting om dagen også. Jeg leser James Baldwin sin «Go tell it on the Mountain» blant annet. Snart ferdig faktisk. En så sår og gripende historie tatt fra hans egen barndom i USA på 60-tallet preget av rasisme og generasjonstraumer.
Det er jo ikke så overraskende skildringer, men likevel blir jeg fortsatt så matt når jeg leser slike detaljerte beretninger om rasistiske overgrep i en tid hvor man tilsynelatende skulle bli behandlet likt av loven. Men Baldwin skrev virkelig gripende. Man kjenner ordene i hjertet, for å si det sånn. Det er lett å forstå at han er en av de store forfatterene i amerikansk litteraturhistorie.
Puh. Dette ble alt for i kveld.
Ps. En siste ting! Nå har jeg vært innom Oslofoto og fremkalt min første film på over 10 år. Må finne ut hvordan jeg scanner den, så legger jeg snart ut noe forhåpentligvis.
Ooo, spennande med fotofilm, har leikt med tanken om å kjøpe eit rimeleg kamera med film sjølv. No har ikkje me hage, men gøy å følgje litt med her 😀 Og slike turar gjer alltid godt.
Litt avhengig av om du vil ha noe med manuell fokus og manuell eksponering.
Automatisk eksponering og fokus
Jeg anbefaler Nikon F-801 og Canon 3000N. Til begge disse får du et stort utvalg med mange flotte, brukte linser som har god kvalitet og er relativt rimelige.
Om du vil gå for noe med manuell eksponering
Jeg anbefaler virkelig alle Pentax kameraene. Spotmatic, K1000 (spesielt denne) og Super-serien. Jeg har hatt Spotmatic og var kjempefornøyd med den. Har skaffet meg K1000 nå. Også her får man rimelige og gode linser som passer. Sjekk Finn og se hva du finner! Canon A-1 er også et kamera som hjelper deg å ta nydelige bilder med riktig linse.
Sjekk ut grainery.app for inspirasjon til linser og film du kan bruke 🙂
Ett kommentar til “Sommeren er en belønning”
For ei finfin postkasse, kanskje fleire av oss burde hatt slike, ein blir glad av å sjå på den 🙂 Og grøftekantsbkomar i mitt hjarte! Stor klem frå Stavanger!